[#1735] Giftemål på tvers av sosial status

[Gjest Eva Lillian Vedahl]

Giftet barn av bønder seg med barn av husmenn? Eller holdt folk seg til sin gruppe i samfunnet?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Spørsmålet lar seg vel ikke besvare entydig. Selvsagt finner vi mange eksempler på at folk giftet seg over/under sin stand, men hovedtendensen synes klart nok å ha vært at man giftet seg i sin egen gruppe, og at det synes de fleste steder å ha vært relativt sterke føringer for det. Og det ser ut som om dette har holdt seg ganske langt opp i tid.Men det kan se ut som om det har vært regionale forskjeller. I kystområdene ser det - i hvert fall enkelte steder - ut til at man var mindre opphengt i sosialt opphav. Jeg har latt meg fortelle at det kan ha sammenheng med at man på kysten kunne ha større svingninger i sosiale kår, blant annet avhengig av lykke/mindre lykke ved fiske eller skipsfart.Jeg har ment å kunne se at man på 1600-tallet i Bergen lettere kunne gifte seg inn i borger/embetsfamilier, enn det man gjorde på 1700-tallet. Jeg har trodd at det har hatt å gjøre med at graden av selvrekruttering innen embets- og borgerstand ble sterkere.

[Gjest Jan Oldervoll]

Eit tillegg til det Yngve sei:På kysten er økonomisk status, og dermed sosial status, meindre knytt til jord enn i innlandet. 'Alle' henta eit større del av levemåten frå ikkje-agrar verksemd. Det galdt bønder så vel som husmenn. Det førte også til at husmenn økonmisk sett kunne ha det bra, om dei var dyktige fiskarar, sjøfolk, eller kvas det no kunne vera. Og sidan gardane gjennomgåande var små og skulle kompleterast med ann verksemd, kunne den bonden som ikkje lukast i det andre fort høyra til dei fattige i bygda. Elles er det også slik at ein flink fiskar t.d. alltid hadde høg status. Difor var det heller ikkje uvanleg at det var husmannen som var sjef og bonden hjelpesmann når dei kom i båten. Slik var det i notlaget frå den garden eg vaks opp.

[Gjest Eva Lillian Vedahl]

Tusen takk for opplysningene. Kanskje gårdens størrelse spilte en rolle også?