Gå til innhold
Arkivverket

[#1910] Katteflaaer


Gjest Aase R.Sæther
 Del

Recommended Posts

Gjest Aase R.Sæther

På slutten av 1600-talet har ein kar med dette yrket (også skrive kattefloer) nokre barn til dåpen i Bergen. På vegne av med sjølv og min katteglade son vil eg gjerne vite om dette verkeleg dreiar seg om ein som flår kattar, og om det i så fall kunne vere noko å leve av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Vel kan jo "katteflåer" være et alternativ, et annet er jo (den nihalede) katten hvor man flår ryggen på folk. Uten å si at jeg dermed er nærmere løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Det var to katteflåere i Bergen på 1680-tallet, og de bodde hus i hus i Skuteviken. Vi har filosofert litt over dette fenomenet, og det var tema i Bergens Tidende i et oppslag i 1991, med etterfølgende innspill fra leserne.Jo, det var nok katteskinn de arbeidet med, og ut fra arkeologiske funn (beinrester) på Bryggen i Bergen må vi tro at katter ble utnyttet til ulike produkter. Ut fra tilbakemeldingene fra BT's lesere må vi tro at katteskinn var i salg i Norge til i mellomkrigstiden. Det skal spesielt ha egnet seg for giktiske personer.Vi mener å kunne lese ut av kirkebøkene i Bergen at "Kattefloeren" 1600-tallet var en person på samfunnets skyggeside, kanskje ikke stort mer ansett enn en nattmann, en mann som hadde renovasjonsoppgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Litt på siden: Vet at min bestefar antakelig i første halvdel av 1900-tallet i en periode gikk med ett katteskinn innsydd på innsiden av buksa - det var bra for isjiasen.mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R.Sæther

Takk for oppklarande svar! Eg kan godt forstå at vedkomande var lågt verdsett - dersom han flådde kattar han fanga i byen, var vel sjansen stor for at fleire av dyra hadde ein meir eller mindre fast heim, og då var det vel nærliggande å skulde på han dersom katten din vart borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Et tillegg: Bergens Tidende hadde 4. januar 1986 en artikkel "Hund og katt var vanleg kost for middelalderbergensaren", bygd på et intervju med cand. real. Anne Karin Hufthammer, som hadde analysert beinfunn (67 000) fra Engelsgården på Bryggen. Vi siterer: "Mellomalderbergensaren har hatt eit realistisk forhold til hund og katt. desse var nytta til kjæledyr, men laut lata livet når folk trong eit kjøtmåltid. Hund og katt var nyttedyr og slaktedyr. Lovene tilsa rettarbot for drap på annan manns katt.Frå Island veit vi korleis dei verdsette ein katt på 1100-talet, då bytte dei bort katteskinn mot heile tre alner vadmål."Anne Karin Hufthammer har også presentert sine funn i "Beinmaterialet fra Bryggen og ervervslivet i middelalderen" (Kystliv. Onsdagskvelder i Bryggens museum III (1987)).Det mest interessante med katteflåeren i 1680-årene blir da kanskje at han kan være en av de siste utøverne av et yrke som har vært relativt vanlig i middelalderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R.Sæther

Stadig noko nytt å lære! De skriv at de "mener å lese" at han var på skuggesida - korleis? Er det t.d. fordi han (dei) ikkje er nemnd ved namn? Der er 4 dåpsbarn etter "katteflaaeren" og 1 etter Anders katteflaaer; at der er to born i 1679 fortel at det må vere (minst) to ulike fedre, og der er 4 gravlagde "katteflaaerens barn", utan noko namn oppgjeve. Der er ingen katteflåar blant kommunikantane i Korskirken i 1689 - er han død då, eller ville ein slik person vere uynskt ved Herrens bord? Orsak at eg spør og grev, men eg tykte dette var umåteleg interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

"Merraflåer" var nok atskillige hakk verre enn "katteflåer", ettersom det skulle være ulovlig å flå hester (jfr. bloting i eldre tid).I Grunnbok 1686 for Bergen finner vi "Anders Hansen Katteflaaer" med en liten grunn i Skuteviken, og som nabo finner vi "Johannes Pedersen Katteflaaer". Ingen av de to betalte avgift av sine grunner. I Bergen var det nok vanlig at yrkesgrupper ble plassert sammen, f.eks. slakterne i et område. Når katteflåerne var plassert utenfor det egentlige byområdet, de satt på små grunner, ikke betalte avgift, de sognet til fattigkirkegården, og Johannes Pedersen, gravlagt 8. januar 1686 dessuten var "af de fatt. tall", ser det for meg ut til at disse personene befant seg temmelig nær bunnen av bysamfunnet sosialt sett.Og når presten jevnt over nøyer seg med å refere til dem bare som "Kattefloeren", må det vel være uttrykk for at det var dette de var kjent som i bybildet. Det var neppe morsomt å bare gå som "Kattefloerens datter", uten fornavn, og uten farsnavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.