Gå til innhold
Arkivverket

[#2060] Hvilke kilder anses som mest pålitelige for en per


Gjest Svein Skartsæterhagen
 Del

Recommended Posts

Gjest Svein Skartsæterhagen

Jeg ville gjerne få synspunkter på hvilke kilder som bør tillegges størst vekt når det fins motstridende opplysninger i ulike kilder.For en av mine tipp-oldeforeldre har jeg nå funnet omtrent 7 ulike fødselsår spredt over en drøy 20-års periode. Dette dreier seg om folketellinger (1865 og 1900), kirkebøker og klokkerbøker (vigsel, barns dåp, død), gravregister, dødsannonse, byfogdens dødsfallsprotokoller og fattigkommisjonens protokoller. Tidsrom 1865 -1915.Kjenner man til hvordan de som skrev inn disse opplysningene innhentet dem? Opplysningene i en dødsannonse i avisen er sikkert gitt av de(n) av barna som satte inn annonsen, men for de øvrige er jeg mer usikker. Jeg synes det er merkelig at det kan oppstå så mange og sprikende årstall hvis den aktuelle person ble spurt i hvert tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Med så mye som 20 års spredning for en persons fødselså,r ville jeg mistenke at det kanskje ikke dreier seg om en, men om to eller flere personer med samme navn. Selv har jeg aldri støtt på så stor spredning. Om det kan utelukkes at man har med mer enn en person å gjøre, ville jeg stole mest på kirkebokens innførsel av vedkommendes dåp (om den er funnet). Minst tillit ville ha hatt til oppgitt alder ved død. Der ser man ofte store feil.MVH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir K. Eide

Jeg er enig med det Hans Mathisen skriver.Jeg har sammenlignet dåpsinnføringer med folketellinger og dødsfallregister på en del av mine aner.I de tilfellene jeg har hatt dåpsinnføringen som sammenligninggrunnlag er det folketellingene som det har vært mist feil på sammenlignet med alder ved dødsfall.Alderen sammenlignet med dåpsår og ved vielser har merkelig nok også vært "store" i enkelte tilfeller.Dette er jo ikke noe jeg har statistikk på.Så det kunne kanskje være verd en liten undersøkelse ?mvh. Geir K Eide

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Skartsæterhagen

Jeg trodde også først at det dreide seg om to personer, men når både ektefellens og to barns navn stemmer overens (inkl. begge ektefellenes mellomnavn), blir det ekstremt usannsynlig at det skal dreie seg om flere personer.Jeg har selvfølgelig ikke funnet vedkommendes dåpsinnførsel, det fins dusinvis med det aktuelle navnet i et så langt tidsspenn. (Dette er i nåværende Halden kommune, det er snakk om mange hundre døpte hvert år.) Problemet er jo nettopp at for å kunne finne den korrekte innførselen i dåpsboka, trengs fødselsåret, eller i hvert fall et ganske snevert intervall.Foreløpig fester jeg størst tillit til dødsannonsen, siden jeg der regner med at det der må være (et av) barna som har gitt opplysningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Olav Egner

Ved flere anledninger har jeg funnet at barn blir oppkalt etter "eldre" avdøde søsken. I slike tilfeller kan man lett bli lurt av innføringer av dåp innenfor et tidsrom på 2 til 5 år. Min egen far ble således oppkalt etter en avdødd bror. Et enkelt men tidkrevende råd er derfor å sjekke innføringer ved komfirmasjon. Men jeg har også sett at en gutt ble døpt Ola som hadde en eldre bror med samme navn. Problemkomplekset er således ikke enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Jeg tror ikke hver enkelt ble spurt i hvert enkelt tilfelle. Min kone har et (ekte)par aner hvor han er født ca 1838,1845,1853,1858 og 1860 iflg de forskjellige kildene, mens hun er født ca 1849,1853 og 1860. SÅ uvitende om sin alder går det ikke an å være. Den som skrev listene må ha "trodd" ting - og i dette tilfelle kan også avskriverne ha "skylden" da hun når alt kom alt var 11 år eldre enn ham - i begges første ekteskap. Når du ser slike tall er det fort gjordt å ikke stole på egne øyne og bytte om på tallene. Så du har litt av en jobb foran deg til å finne dåpen er jeg redd.Hvilken aldersoppgave er så mest til å stole på? Ofte er den eldste - dvs når personen er yngst. Det er lettere å tro at en 60-åring er 80 eller omvendt enn at en 14-åring er 34 eller omvendt.Når evt barn er født kan også være en hjelp. I det hele tatt må en kombinere logisk sans med å se muligheten av det uvanlige for å finne frem.Lykke til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Sorry - jeg glemte å si: tenk på alle tallene som kan misforstås, et håndskrevet 3-tall kan være mistolket som 5-tall eller omvendt og lignende (både i aldersoppgaven og i antatt fødselsår). "Lek" litt med tallene...Fortsatt lykke til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Skartsæterhagen

Generelt mener også jeg at kilden nærmest fødselsen bør være mest pålitelig; dette gjelder jo særlig når noen anslår en alder (i stedet for å spørre).Grunnen til at jeg likevel (foreløpig) holder på det motsatte her, nemlig tror mest på dødsannonsen, er at der føler jeg meg mye sikrere på at opplysningene stammer fra en som kjenner vedkommende svært godt, noe jeg slett ikke er sikker på når det gjelder de andre kildene jeg nevnte. Som nevnt i et tidlgiere innlegg, er det jo utrolig hvis noen skulle være så uvitende om sin egen alder. Altså: sannsynligvis er ikke vedkommende spurt. Spørsmålene blir da: for hvilke kilder var det vanlig at innskriveren spurte personen det gjaldt om vedkommendes alder, og hvor vanlig var det at opplysningene ble skrevet inn i boka umiddelbart?Ytterligere et kompliserende forhold er spørsmålet om det fins situasjoner hvor det er fordelaktig å oppgi feil alder. Kan det f.eks. tenkes at det er lettere å få understøttelse (av fattigkommisjonen) hvis man oppgir å være noen år eldre enn man virkelig er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

I 1801 er det særskilt mange som er 36 år. Det har alltid vore sagt at det skuldast militærteneste; ingen kunne bli innkalla for første gong som nasjonal soldat, som verneplikte då vart kalla, når dei var 36 år eller eldre. Høyrest ut som ei rimeleg forklaring. Men ho er knapt rett. Grunnen er at det var større opphoping av kvinner enn av menn. Og kvinner vart knapt kalla inn. Smaalehnene;Agershus;Hedemarken;Christians;Buskerud;Jarlsberg og Larvik;Bratsberg;Nedenæs;Lister og Mandal;Stavanger;Søndre Bergenhuus;Nordre Bergenhuus;Romsdal;Søndre Trondhjem;Nordre Trondhjem;Nordland;Finmarken   Menn Kvinner Sum Ukjent 186 192 378 1 år 11905 11996 23901 2 år 12213 12104 24317 3 år 11219 11185 22404 4 år 10989 10961 21950 5 år 10426 10440 20866 6 år 10650 10626 21276 7 år 10215 10439 20654 8 år 10904 10687 21591 9 år 9976 9711 19687 10 år 10255 9984 20239 11 år 8822 8396 17218 12 år 9352 8540 17892 13 år 8257 7695 15952 14 år 8670 8106 16776 15 år 8119 7915 16034 16 år 7878 7792 15670 17 år 6663 7152 13815 18 år 7245 7661 14906 19 år 6943 7184 14127 20 år 8166 9423 17589 21 år 6693 7235 13928 22 år 7023 7831 14854 23 år 6155 7288 13443 24 år 7047 8227 15274 25 år 6485 7117 13602 26 år 7101 8109 15210 27 år 5276 5768 11044 28 år 5698 6772 12470 29 år 4362 5043 9405 30 år 7793 9234 17027 31 år 4553 5107 9660 32 år 5677 6252 11929 33 år 4619 5175 9794 34 år 5573 6008 11581 35 år 4505 5097 9602 36 år 6730 7439 14169 37 år 4589 4738 9327 38 år 5297 5721 11018 39 år 3852 4185 8037 40 år 8158 9959 18117 41 år 4074 4250 8324 42 år 4596 5114 9710 43 år 3932 4252 8184 44 år 4645 5229 9874 45 år 4451 5034 9485 46 år 5067 5826 10893 47 år 3654 4382 8036 48 år 5180 6267 11447 49 år 3782 4558 8340 50 år 7569 9147 16716 51 år 3703 3917 7620 52 år 4410 4811 9221 53 år 3352 3660 7012 54 år 3344 3864 7208 55 år 3057 3455 6512 56 år 4207 4470 8677 57 år 2795 2907 5702 58 år 2979 3132 6111 59 år 1885 2043 3928 60 år 4647 6409 11056 61 år 2020 2374 4394 62 år 2207 2694 4901 63 år 2108 2593 4701 64 år 2296 2875 5171 65 år 1804 2296 4100 66 år 2369 2867 5236 67 år 1886 2338 4224 68 år 2042 2436 4478 69 år 1234 1543 2777 70 år 2711 4293 7004 71 år 1189 1513 2702 72 år 1212 1893 3105 73 år 1053 1333 2386 74 år 1159 1610 2769 75 år 933 1250 2183 76 år 1094 1575 2669 77 år 760 1060 1820 78 år 902 1311 2213 79 år 572 785 1357 80 år 1280 2162 3442 81 år 500 682 1182 82 år 445 656 1101 83 år 312 493 805 84 år 296 419 715 85 år 232 408 640 86 år 172 293 465 87 år 141 208 349 88 år 125 211 336 89 år 70 118 188 90 år 102 216 318 91 år 38 60 98 92 år 24 65 89 93 år 19 37 56 94 år 18 28 46 95 år 13 33 46 96 år 14 42 56 97 år 6 17 23 98 år 14 32 46 99 år 3 21 24 100 år 13 15 28 101 år 2 2 4 102 år 1 2 3 104 år 0 5 5 106 år 0 3 3 107 år 1 1 2 Ukjent 0 2 2 Sum 420960 458091 879051

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

En annen ting som ikke er nevnt, men som fremkommer tydelig av Oldervolls tabell er at svært mange er "runde" år. Det tyder jo også på at innføringene kan være svært så omtrentlige. Spesielt når folk ble eldre. Så generelt tror jeg nok at yngre aldersoppgaver har større sjanse til å være tilnærmet korrekt - men det er selvfølgelig ikke uten unntak. For all del. Takk for tabellen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

I tillegg ser ein også at like tal er meir 'populære' enn ulike. Tom har sjølsagt rett når det gjeld dei yngre. Når teljinga vart sett opp vart husbonden spurt om alderen til alle i hushaldet. I dei dagar feira ein så vidt eg veit ikkje åremålsdagar. At det då vart bomma på eit år eller to skal ikkje forundra nokon! Det akn gå gale nok i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Myhre

Du bør ta dåp for korrekt, litt etter 1800 ble det også oppgit fødselsdato i tillegg til dåpsdato. Alder oppgitt ved ekteskap, folketellinger og død må sees på som circa. Alder ved død varierer svært. jeg har flere eksempler på folk som dør 2 år etter en folketelling og blir enda flere år eldre. Begge oppgitte aldre er feil i forhold til fødsel. Hans Myhre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R.Sæther

Eit par små kommentarar: Det førekjem langt inn i nyare til at folk sjølve har operert med 1-2 år feil fødselsår for å få fødselen, og helst også ei tilhøyrande hending 3/4 år før, til å kome etter vigsla til foreldra.Ei kjelde ein i heller ikkje bør lite fullt ut på, er gravsteinar. Eg har sett fleire døme på at årstal/dato har blitt feiltolka ved opp-pussing, 1 er blitt 7 eller 4, 3 er blitt 8 eller 5, 6 og 9 er blitt 0, o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Olav Egner

Jan Oldervoll presenterer en tabell som ble for fristende. Ved overføring og bearbeiding av datagrunnlaget på regneark finner jeg at prosentandel kvinner i gruppen 45 til 49 år er 6,59% mens aldersgruppen 40 til 44 år utgjør 5,21 %. For menn er de tilsvarende tall 6,00% og 5,15%. I og med at man ikke kan stole helt på angitt alder ble tallmaterialet splittet slik at prosentandeler i aldersgruppen 48 til 52 år og 43 til 47 år fremkom. Med denne oppsplittingen er kvinneandelene henholdsvis 6,26 og 5,40% mens det for menn er tilsvarende tall 5,85 og 5,17%. Aldersgruppen 38 til 42 synes også å være bedre representert enn et yngre sett. Kan disse forholdene forklares med en eller flere epidemier som har ført til høy dødlighet i barnekull? Forøvrig finner jeg at gjennomsnittlig alder på befolkningen ligger på 29,7 år for kvinner og 27,8 for menn. Det bør understrekes at dette ikke er det samme som levealder, men alderssammensetningen i dagens norske samfunn ligger vesentlig høyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...
Gjest Svein Skartsæterhagen

Jeg vil prøve å ta opp denne tråden en gang til.Siden noen nevner at dåp/konfirmasjon er mest pålitelig, vil jeg gjenta at problemet er å finne riktig dåps- eller konfirmasjonsinnførsel på grunnlag av senere registreringer (vigsel, barns dåp, dødsfall, diverse kommunale kilder som skattemanntall, fattigkommisjonens protokoller).Jeg ville gjerne hatt en arkivfaglig vurdering av de enkelte kildenes pålitelighet. Vet man f.eks. noe om prosedyrene for hvordan opplysningene ble samlet inn? Måtte f.eks. de som skulle gifte seg legge fram noen attester, eller var det nok med muntlige opplysninger? Var det forskjell på om man giftet seg i sitt fødesogn eller et annet sted?Var det forskjell på by og land? På landet kjente vel ofte presten sine sognebarn og trengte ikke opplysninger, ev. kunne han selv finne dem i kirkebøkene. Mitt problem gjelder en forholdsvis stor by (Fredrikshald) hvor jeg betviler at prestene hadde tilsvarende oversikt.Har noen erfaring med om de kirkelige eller ”verdslige” kilder er mest pålitelige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tom askeroi

Jeg kan dessverre ikke svare deg på det arkivfaglige spørsmålet ditt. Kanskje noen annen kan. Men vil det hjelpe deg? Ditt tilfelle behøver jo slett ikke følge "regelen"...Jeg tror ikke du kan løse problemet på generell basis. Jeg tror du må konsentrere deg om det spesielle tilfellet. Du snakker om 20 år. Er det jevn eller systematisk spredning, er det en alderoppgave som skiller seg vesentlig ut fra de andre? grip fatt i det "uvanligste" og lek med tallene. Ved å se for deg de forskjellige skrivefeilene som er nevnt tidliger i debatten, vil noen av dem gi et fødselsår som "rimer mer" med de andre slik at du får minket tidsangivelsen til 2-3 år, 4-5 år, osv.Har du forøvrig prøvet det "mangehodede uhyret" i brukerforumet? Det kan jo være at en eller annen der ser tallmagien klarere enn deg fordi du har "låst deg fast" i en tankegang, osv.Jeg lider med deg - så fortsatt LYKKE TIL !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 år senere...
Gjest Anne Lise Hovdal

Det hender jeg leser debatter som foregikk før min tid på Digitalarkivet, og jeg finner da mye interessant. Denne debatten er blant de interessante.Jeg har også funnet veldig sprikende opplysninger angående når noen av mine aner skal være født. Ved folketellingen 1801 for Alstahaug var min ane Nils Hansen 50 år(født ca 1751), og kona Maren 48 år(født ca 1753). Nils er nevnt i skifter etter foreldrene i 1767 og 1806, men ved en barnløs gammelonkels skifte i 1767 var han 9 år(født ca 1758). Finner han antagelig som døpt i 1760. Maren som var hans kone og ut fra folketellingen 1801 var født ca 1753 var også nevnt i begge foreldrenes skifter, og hun var 15 år ved farens skifte i 1778. Det viste seg at hun ble døpt 26.12.1762. Det tok faktisk flere år for meg å finne riktig Maren på grunn av feilen ved folketellingen 1801.Da jeg forsket for noen andre for 1 måned eller 2 siden så var samme mann på en innrullering født 1750-1764, men jeg har funnet en mulig kandidat døpt i 1754 ut fra forskjellige omstendigheter.Til innlegg 5 hvor det skrives at en bør sjekke konfirmasjonslistene for å finne ut når noen er født: Det er ikke alltid det er riktig ført der heller, og jeg har sett at fødselsdatoen kan avvike fra dåpen til konfirmasjonen. Da stoler jeg i likhet med den som svarer i innlegg 12 på dåpsinnførselen.Jeg har også et tilfelle der jeg så etter aner for en venninne, og der var faktisk begge foreldrene innført ved giftermålet ca 1840 Det ble det bare mer forvirring ut av enn det ville blitt ellers, for da det barnet som ble gift i 1840-årene ble døpt i 1813 eller 1814 var det ført en annen mor, og en tredje mor var ført ved konfirmasjonen som var ca 1829(?). Faren har vel vært gift 3 ganger. Den gangen lyktes det meg ikke å komme videre på disse, men jeg må vel stole mest på opplysningene ved dåp her.Har også erfart at det er skrevet alder på runde år på mange dødsfall og ved folketellinger i likhet med det som står i innlegg 10 her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.