Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Bjørn Helge Johannesen

[#2147] Malene Nielsdtr Tarlebø, f. 1745

Recommended Posts

Gjest Bjørn Helge Johannesen

Malene var født i 1745 i Håheim/Jølster, og ble gift i 1770 (St. Jørgen) med Mathias Olsen Harebakken. De har (bl.a.) sønnen Niels Mathiassen Tarlebø, f. 1771.Er det noen som vet hvem som er Malenes foreldre, og når Malene flyttet til Bergen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Malene, datter av Nils Andersen Haaeim, ble døpt i Jølster 31. januar 1745. Nils Andersen Ordalsbakke hadde giftet seg i Jølster 29. desember 1743 med Marte Andersdatter Sandal. Kort etter at Malene var født flyttet familien til Fana, der de bygslet bruk i 1745 på Kaland (senere bruk 3). I 1756 flyttet familien til Tarlebø i Årstad, og overtok bruket der etter Thor Olsen, stefaren til Marte. (Praktisk talt alle gardsbrukene i Årstad ble overtatt av jølstringer i løpet av 1740-tallet.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Helge Johannesen

Takk for svaret! Dette med Jølstringer i Årstad var interessant. Er det bestemte grunner til dette? Var det mye "ledige" bruk i Årstad, eller var det familiære forbindelser?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Jølster lå tilnærmet folketom fram til første del av 1500-tallet, men fra 2 gardbrukere i 1520 økte tallet til 277 i løpet av et godt hundreår. Innflyttingen var enorm. På 1620-tallet kom det flere uår på rad - det nevnes 3 "grønår". Kornet modnet neppe. Dermed ble en lang periode med innflytting snudd til konstant utflytting. I 1660-årene hadde Jølster 1800-1900 innbyggere. Folketellingen i 1769 har registrert litt over 1500. Jeg har beregnet at det i løpet av 1700-tallet flyttet ut over 1400 mennesker fra Jølster. Nesten halvparten av disse fant vegen til Bergen eller området like rundt byen. Jølstringene var kjent for å være flinke til å stelle dyr, men var neppe like vel egnet til å finne seg arbeid som sjøfolk. Dermed ville de naturlig se seg om etter gardsbruk der man kunne produsere kjøtt og melk. I Årstad og de delene av Åsane og Fana som lå nær Bergen kunne man produsere melk, bringe den inn daglig og selge den frisk og søt i Bergen, til gode priser. Det må jølstringene ha oppdaget i 1730-årene. Samtidig hadde de da flere generasjoners forbindelser til Bergens borgerskap - som kusker, tjenere og ammer. Sunnfjordingene hadde ord på seg for å være pålitelige og trofaste, egenskaper som ble verdsatt.Det var det samme borgerskapet som ville ha dyktige forpaktere og leilendinger på sine gardsbruk. Og det skadet ikke med pålitelighet og trofasthet der heller. Dermed befant jølstringene (og andre sunnfjordinger) seg i en posisjon der de lett kunne forhandle seg til bruk. Noen kom seg raskt til penger, og kjøpte brukene sine etter få år. (En annen sak er at prisene på gardsbruk raskt ble presset opp når man så hvor lukrativ driften kunne være. En av jølstringene - på Nordås i Fana - betalte 60 dalere i året som avgift for sitt bruk. I Jølster kunne man kjøpe gardsbruk for om lag det halve - om man fant noe i åpen handel.)Det er stoff å finne om denne prosessen i Fana bygdebok bind 2 (1990) "Bønder nær byen" av John Ragnar Myking, og jeg har selv skrevet hovedoppgave i historie om emnet i 1979 ("Fra Jølster til Bergen".)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.