Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kerstin Ekeland-Sjöberg

[#2231] Syskon gifter in sig i samma familj. Vanligt?

Recommended Posts

Gjest Kerstin Ekeland-Sjöberg

Jag undrar om det var vanligt att syskon gifte in sig i samma familj. Jag har 2 systrar (?) Karen (1689-1736) och Maren (1693-1720) Barch som gifte sig med 2 Hans Rue. Den ene född Hans Nielsen Rue ca 1675-1716 och den andre Hans (Johansen?) Rue 1689-1729. Fädrerna till Hans och Hans var troligtvis bröderna Niels (ca 1643-1716) och Johan (?-1696, söner till en Hans Rue. Jag tycker mig ana att det i vissa släkten ofta återkommer samma efternamn som tidigare generationer. Jag har märkt det oftare i "finare" familjer än i de rena bondfamiljerna som jag har forskat fram. Stämmer det med andras intryck? Tacksam för svar. Kerstin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else Reither

Jeg kan bekrefte ditt inntrykk. I den "finere" delen av min slekt forekommer bl.a. at søstre gifter seg med hver sin bror, at søskenbarn (kusiner på svensk) gifter seg med hverandre - hvilket jo betyr at det har skjedd inngifte av de samme familiene i flere generasjoner; og at en mann først er gift med en søster, og så gifter seg med den andre etter at første kone er død. Når jeg ser på slektstreet er der derfor flere etternavn som går igjen i flere generasjoner. Jeg tror noe av grunnen til at dette var mest vanlig i "finere" familier var det enorme klasseskillet, som for meg er litt vanskelig å helt forstå, men som jeg etter hvert har sljønt at var meget vesentlig. De "fine" familiene omgikk derfor bare med andre "fine", og i hvert fall utenom byene var det ikke så mange av dem. Utvalget av potensielle ektefeller ble dermed begrenset, og det ble naturlig å velge svoger/svigerinne til ektefelle. Dette er tanker jeg har gjort meg selv, men jeg skulle gjerne hørt hva fagfolk har av kommentarer. Else

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Ekteskapet synes i tidligere tider mange steder i Norge, både blant embetsmenn, borgere og bønder, å ha vært regnet som en familiesak, der familien/foreldrene langt på veg fikk "arrangere" forbindelsene. Vi finner eksempler på "søster-bytter", der to familier "utvekslet" kvinner, og eksempler på at familiene holdt forbindelsen gjennom mange ekteskap. Ekteskapet var et middel til å holde på/sikre formue, jordegods og sosial posisjon. Inngifte synes mange steder å ha vært brukt på samme måten.Jeg har omhandlet problemstillingene i en liten artikkel, nå tilgjengelig på internettadressen http://home.sol.no/~fndbred/ektesk.htm

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut O. Ronold

Jeg har et sett tippoldeforeldre, der hans bror var gift med hennes søster. Min oldefars bror og søster hadde ektefeller som var søster og bror av hverandre. Min farmors fetter var gift med min farfars kusine. Jeg tror slike dobbelte forbindelser mellom to slekter var ganske vanlig. Det er jo ganske naturlig å finne sin ektefelle i det miljø man nå engang befinner seg i og omgir seg med, og dette inkluderer f.eks. søskens svigerfamilier som man treffer ved familieanledninger som bryllup, dåp og begravelse. Det trenger slett ikke være arrangerte ekteskap, selvom dette sikkert også forekom slik at det kom slike dobbelte forbindelser mellom to familier ut av det. Men jeg skal få gjøre oppmerksom på at dette har ingenting med inngifte å gjøre. Inngifte innebærer ekteskap mellom (nært) beslektede, dvs. at brud og brudgom er i slekt med hverandre, og dette er ikke tilfelle for noen av eksemplene jeg her har gitt. Derimot er det inngifte når fetter og kusine gifter seg med hverandre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.