Gå til innhold
Arkivverket

[#2314] Dødsfall i Christiania/Oslo 1920-1925


Gjest Kjell Hamberg
 Del

Recommended Posts

Gjest Kjell Hamberg

To av min oldefars søsken døde i Christiania/Oslo i løpet av perioden 1920-1930. Finnes det noe materiale jeg kan gå inn i for å finne ut eksakt når, bortsett fra vha. aviser og kanskje kirkebøker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Oslo skifterett har ført dødsfallsprotokoller, og med en så stor og uoversiktlig by må de nesten ha laget registre til disse (Bergen har). Materialet skal være avlevert til Statsarkivet i Oslo, som bør kunne opplyse om materialet er lett tilgjengelig.Oslo folkeregister kom i drift 1906, og har registrert bl.a. dødsfall og flytting siden da. Også der burde det være rimelig lett å ta seg fram i navnematerialet. Materialet fra Oslo folkeregister er avlevert til Statsarkivet i Oslo langt forbi 1960.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 måneder senere...
Gjest Egil Thee Danielsen

I forlengelsen av debatten omkring «Dødsfall i Bergen 1912-1972» (jfr. debattnr. 522 i “Tema som gjeld kjeldene i DA”) fant jeg ovenstående som jeg må ha oversett under tidligere skumming av debattemaer.Det fins i Riksarkivet et stort og uoversiktlig materiale fra Statistisk Sentralbyrå over “Folkemengdens bevegelse 1814-1960”. Ifølge «Håndbok for Riksarkivet» fra 1992 — senere utgaver foreligger sannsynligvis — er størrelsen på dette materialet hele 560 hyllemetre og det inneholder opplysninger om fødte, døde og vigde. Fram til 1866 er det kun samlet inn statistisk materiale, deretter opplysninger om hver enkelt person.Dette materialet var i hvert fall for inntil 3-4 år siden usortert og derfor ikke tilgjengelig. Betyr det at disse hyllemetrene har fått stå i fred siden Riksarkivet flyttet til Sognvann på slutten av 1970-tallet? Eller foreligger det internt en strategiplan for å bringe dem fram i lyset? I så fall, når kan man regne med at materialet blir tilgjengelig?Pga sterk økning i folketallet, ble det i hovedstaden gjennomført nærmest årvisse kommunale folketellinger fra 1863. De fleste av disse skal angivelig være kassert — sannsynligvis allerede før første verdenskrig. Hva skyldes det at folketellinger kasseres mens det materialet som går under betegnelsen “Folkemengdens bevegelse 1814-1960” tilsynelatende foreligger intakt, dog begravet? Målt med min egen alen ser jeg strengt tatt ingen forskjell i verdien av disse to “seriene”. Kanskje det sågar kan dukke opp en folketelling eller to under gjenoppgravingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Thee Danielsen

En korreksjon til første avsnitt:Det skal være debattemanummer 518: «Døde i Bergen 1912-1972».

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...
Gjest Kai Samuel Gurrik Larsen

HeiByarkivet har så og si alt som finnes over Oslo. Jeg går dit når jeg trenger noe for det distriktet!!!Det tar også mye kortere tid å få utlevert tingene og lettere tillgjngelig.Du kunne jo sjekket ut det???Kai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.