Gå til innhold
Arkivverket

[#2351] Innvandring til Norge 1536-1814


Gjest Sølvi Sogner
 Del

Recommended Posts

Gjest Sølvi Sogner

Kom en av forfedrene eller formødrene dine som innvandrer til Norge i perioden 1536-1814? Innvandringsprosjektet er interessert i å høre nærmere om det. Hvorfor kom han eller hun til Norge, hadde de med seg familie eller giftet de seg i Norge? Fornorsket de navnet sitt? Vi er interessert i smått og stort av opplysninger! Vi vil bli glade for mange svar. Du kan svare oss på dette forumet eller direkte på e-post: solvi.sogner@hi.uio.no, ninaoe.pedersen@c2i.net, anne.minken@c2i.net.Innvandringsprosjektet har som målsetting å kartlegge innvandring til Norge fra de eldste tider til i dag. Et trebinds verk skal skrives og skal etter planen foreligge i 2001/2002.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kerstin Ekeland-Sjöberg

Detta låter spännande men hur vill ni ha materialet? Är det bara att skriva ner allt man kommit fram till eller vill ni ha det enligt någon mall? Källanvisningar? Utdrag från släktforskarprogram? GEDCOM-filer? Ni kan, om många nappar, erhålla ett ofantligt material, åtminstone om andra släkter är som min. mvh Kerstin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Minken

Vi vil i første omgang gjerne ha følgende opplysninger om innvandrere til Norge 1536-1814: -navn -fødselsår -årstall for ankomst -opprinnelsesland + by eller distrikt -yrke (i hjemlandet og i Norge) -opplysninger om hvorvidt familien var med -eventuelt giftermål i Norge -Hvor i Norge slo han el. hun seg ned -eventuelle flyttinger i Norge -eventuell fornorsking av navn -Barns navn, yrke og bosted. -Andre relevante bakgrunnsopplysninger om personen -Kildehenvisninger Vi regner med at det i mange tilfeller ikke vil være mulig å svare på alle disse spørsmålene. Vi ber dere likevel om å ta kontakt selv om noen av opplysningene om innvandreren mangler. Hvis dere har opplysninger om etterkommerne i flere ledd, ber vi om å få en melding om det så vi eventuelt kan komme tilbake med flere spørsmål. For øvrig takker vi for mange gode svar. Det er tydelig at slektsgranskere kan gi oss mange nyttige opplysninger. Vi håper at mange flere vil bistå oss i arbeidet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune de Lange

Hei, jeg har noen aner som innvandret til Norge, Bergen.Det var Paul Døhl, han var født i Bremen Tyskland, den 01.10.1656.Kona Susanna Christensdtr. i fra Lyder (lytter) Tyskland. Desverre har jeg ikke noen opplysninger i fra Tyskland.Jeg har funnet en del navne varianter på Paul. Poffuel, Pouel, Pofuel.Så det er Mulig at navnet ble endret i Norge. Paul og Susanna ble gift i Bergen 28 oktober 1686.De hadde 5 barn:Herman, Christian døpt 27.01.1689. død 10.06.1735. Paul (Poul) 23.02.1690, død 27.10.1690.Paul (Poul) 01.10.1693 død 30.01.1763. Giøe 01.10.1693.Paul og Susanna er mine 6 x tippoldeforeldre. Det er sønnen Paul som er videre nedover. han ble gift med Anna Margeretha Asbiornsdtr. 07.04.1720 i Nykirken i Bergen.De fikk 5 barn: Susanna Magretha 26.01.1721. Paul 06.04.1723. Paul 27.05.1725. Karen 25.07.1727. Jeg kunne forsatt men jeg aner ikke hvor mye Dere vil ha.Vennelig hilsen Rune de Lange geidel@online.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Minken

Til Rune de LangeMange takk for opplysningene. Hvis du har mer bakgrunnsstoff om Paul og Susanna er vi svært interessert. Vet du for eksempel hva Paul eller Susannas far jobbet med? Det kunne gi en pekepinn om hvorfor de kom til Norge.Vi har fått mange interessante bidrag og vil fortsatt gjerne ha flere.Med vennlig hilsenAnne Minken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Hagen

Min 5x tippoldefar kom til Norge (Sandsvær)en gang på 1600 tallet. Han het Johan Verner von Usler, f. 1661 i Sachsen i Tyskland. Han giftet seg i 1680, det vites ikke med hvem, ei heller om hun var tysk eller norsk. Han var først lærer på kongsberg, antagelig for tyske barn, men fikk senere flere betrodde stillinger. Han nevnes som boende på kongsberg omkr. 1720. Da han døde 1731, 70 år gammel, var han bosatthos sin svigersønn arne kvænes i vinger ved kongsvinger. han ble gravlagt i vinger og i følge kirkeboken ble "den gamle skolemesteren fra kongsberg" lagt i "Nords Graven". Hans ukjente hustru døde i Sandsvær 81 år gammel i 1738 og omtales som Jacob Uslers Moder.De hadde to barn:Jacob Johan Vernersen Usler f. 1682 i Skedsmo, begravet i Kongsberg i 1770.Margrete Johan Vernersdatter Usler f. 1694, d. i Kongsberg i 1768.Johan Verner Jacobsen Usler( sønn av den forannevnte Jacob johan Vernersen Usler), giftet seg første gang i Kongsberg med Cathrine Johannesdatter Vogtlender, f. 1719, d. 1765 i Kongsberg. Jeg vet ikke noe om henne , men hun var antagelig fra Tysklad. Vel,det var alt i denne omgang.Hilsen Inger Hagen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Hagen

Jeg glemte å henvise til kilder i mitt foregående innlegg om Johan Verner von Usler. Det er i hovedsak basert på opplysninger hentet fra "Sandsvær Slekter" av Bjørn Piro.Inger Hagen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Minken

Til Inger HagenTakk for interessante opplysninger. Jeg har akkurat lest en artikkel om verksskoler ved bergverkene.I den blir det opplyst at det ble gitt opplæring i tysk i almueskolen på Kongsberg i 1719. Slik opplæring ble også gitt på Røros på 1700-tallet. Det er ikke oppgitt noen navn på skoleholdere i artikkelen, men din forfar må ha vært en av dem. Artikkelen heter Verksskolen i Røros bergstad for to hundre år siden. Den er skrevet av Kristen Aspaas og står i tidsskriftet Heimen 1976 XVII.med vennlig hilsen Anne Minken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Anne Minken

Til nå har vi fått inn konkrete opplysninger om 85 innvandrere til Norge i perioden 1536-1814. Vi takker de nærmere 20 slektsgranskerne som har bidratt med svært mye interessant og nyttig stoff. Forespørslen har vist at det ligger mye materiale hos slektsgranskere som kan være til nytte for Innvandringsprosjektet. Vi vil svært gjerne ha flere bidrag, men vi er enige med dem som har påpekt at feltet er svært stort. Vi vil derfor etterhvert gå ut med noen mer spesifiserte etterlysninger i tillegg til den generelle oppfordringen om å sende inn materiale om innvandrere. I første omgang prøver vi oss med en etterlysning av arbeidsinnvandrere til norske jernverk.mvh Anne Minken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Heidi Holte Engebretsen

Ser nå at mine innvandra aner vil ligge utenfor det feltet dere konsentrerer dere om i denne omgang. Har forøvrig lite å bidra med i denne omgang. Jeg har ei stammor som kom fra Danmark rundt 1700. Hennes sønn ble født i 1700. Det er lite materiale fra denne perioden som er tilgjengelig elektronisk, så søking i Danmark er ikke helt enkelt. Har dere eller andre tips om hvilke kanaler eller kilder jeg kan bruke for å finne informasjon om utvandring til Norge fra Danmark på slutten av 1600-tallet? Mvh Heidi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Østby Pederen

Til Heidi Holte Engebretsen.Innvandring fra Danmark til Norge er ikke et enkelt studiefelt. Noe av det mest problematiske ved dette er navnelikheten mellom de to lands innbyggere. Innvandringsprosjektet kjenner foreløpig bare til ett omfattende arbeid som tar for seg denne problemstillingen. Det er utført av en dansk postmester ved navn C. Klitgaard. Han har samlet inn personalopplysninger funnet i danske og norske kilder om dansker (særlig fra Nord-Jylland) bosatt i Norge i perioden 1600-1800. Klitgaards samlinger finnes i Privatarkivet ved Statsarkivet i Oslo. Innvandringsprosjektet har imidlertid en kopi av materialet, så hvis du sender oss navnet på din stammor kan vi sjekke det for deg.Når det gjelder embetsverket finnes det to interessante verk: Vilhelm La Cour, Mellom Brødre. Dansk-norske problemer i det 18. aarhundredes helstat. Birkerød 1943, og Albert Olsen, Danmark-Norge i det 18. aarhundre. København 1936.Ellers kan vi bare oppmuntre deg til å lete. Forhåpentligvis har du en viss formening om hvilket geografisk område din stammor kan ha kommet fra. Lykke til!For øvrig takker vi for bidraget fra Berit Mathisen Gaarder om utenlandske jernverksarbeidere i Norge som er sendt oss per e-mail. Vi håper flere vil bistå oss med opplysninger om innvandrere av typen verksarbeidere!Innvandring til de norske byene utgjør imidlertid også en viktig del av vårt innsamlingsarbeid. Vi retter på nytt oppfordringen til slektsforskerne og søker i denne omgang opplysninger om utlendinger som slo seg ned i Oslo/Christiania og andre byer langs Oslofjorden i perioden 1536- 1814.Mvh Nina Østby Pedersen, e-mail: ninaoe.pedersen@c2i

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Helge Johannesen

En av mine aner, Magister Erik Loss (f. ca. 1510, sannsynligvis på Jylland/Danmark) kom til Bergen i 1536. Innsatt av bispen Geble Pedersøn i 1537 som den første rektor/skolemester ved Latinskolen/Bg. Prestevigd av bispen G.P. i domkirken, 1552-1564 sokneprest i Leikanger i Sogn. 1564-1571 sokneprest i Nordfjordeid. Res. kap i domkirken i Bergen i 1571, hvor han var til han døde i 1589.Kjenner ikke navnet på hans kone, men han har bl.a. barnene Steffen (1540 - 1591), Lukas og en datter som en ikke kjenner navnet på. Jeg har mer informasjon om etterkommere, om dette er av interesse.Har dere mulighet til å sjekke den tidligere nevnte kilde etter opplysninger om Erik Loss, så er det svært velkomment! Vi er flere som leter etter informasjon om Erik Loss, men alle spor bakover stopper opp ved innsettelsen som rektor i 1537.(Kilder: Bergen Bysleksikon, Samnanger Bygdebok, Lampe's prestehistorie)Lykke til med arbeidet. Ser fram til bokverket foreligger! BjH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Minken

Svar til Gunnar BergI tillegg til de mer spesialiserte etterlysningene vi har lagt ut, er vi fortsatt interessert i alle slags opplysninger om innvandrere til Norge 1536-1814, det vil si folk med alle slags yrker og uavhengig av ankomststedFor øvrig mange takk til alle som har gitt oss opplysninger til nå. Vi håper fortsatt på flere.Til Bjørn Helge Johannesen Mange takk for bidraget. Send oss gjerne opplysninger om etterslekt. Klitgaards samlinger går vel dessverre ikke så langt tilbake i tid at det er mulig å finne opplysninger om Erik Loss der.Med vennlig hilsenAnne Minken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Andreas Totland

Jeg har en tippoldemor som innvandret til Bergen fra Danmark.Iflg. en merknad i kirkeboka (Finnås, Søndre Bergenhus)da hun døde i 1860 (19.05.)var hun født i Ferslou (?) i Danmark. Navnet var Bergithe Christine Wrede (noen ganger skrevet Wreede og også vreede). I FT 1801 er hun oppført å være 22 år (altså født 1779). Hun bor da hor sin mor, Petronelle Maria Holberg, 55 år, tidligere enke og gift for annen gang med "Mester Skoemager" Lars Knudsen. De to sistnevnte ble gift i 1793. Jeg vet ikke om B.C.Wrede var med sin mor da hun kom til Bergen eller om hun var kommet senere. Hun giftet seg i 1809 med Søren Elholm Sahl. Etterslekten er klar, men jeg skulle gjerne vite mer om slekten bakover i tiden. Var faren dansk eller en nordmann som oppholdt seg midlertidig i Danmark da datteren ble født? Var moren dansk eller norsk? (Jeg finner en Petronelle Holbech som ble født i 1746 i Bergen). Eldste sønn til B.C. Sahl ble døpt Jacob Wrede Sahl, noe som kan tyde på at faren hennes het Jacob, men det er spekulasjon, og lenger kommer jeg ikke. Jeg har tenkt meg at "Ferslou" kan være Ferslev sogn i Horns herred i Fredriksborg amt, men finner ingen ting i folketellingen 1787. Kirkeboken har jeg ikke hatt tilgang til. Kan man finne mer ut av dette? Takknemmelig for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Rune de Lange

Viser til mitt tidligere innlegg.Har nylig fått mail angående Paul Døhl,født i Bremen Tyskland. Har ikke fått alle opplysninger enda men dette skrev de:you have posted at 2.Jun in a genealogical message board aquestion for Paul (Poffuel) Döhl, born 1656 in Bremen.We, "Die Maus" - Genealogical society for Bremen have found some records you are searching for.Hermann Doele was a tax payer during 1638 to 1686 He was a "brewer". At 15.Nov.1649 he swear at the city hall. Venter nå spent på flere opplysninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arvid Andersen

Marconini. På min frus sida finns det två Marconini, Jacob som i Larvik 1808 giftar sig med Gunild Marie Corneliusdatter, samt Fredrich Marconini som även han i Larvik i 1808 giftar sig med Inger Helene Vith (Hvit). Vi kan inte hitta var de kom i från, men förmoder att de var från Italien. Fredrich hade antagligen varit gift förut, för det fanns en dotter, Helvig som var född 1793 i Holts Prgj. Den sista Marconini vi hittat emigrerade från Kr.sand 1 1897. Om det i något sammanhang kommer fram upplysningar skall vi vidarebefordra dessa. Lycka till med projektet. Arvid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Terje Emil Skrolsvik

Ja dette blir litt av et prosjekt. I første omgang vil jeg høre om f. eks. Vogel slekta på Røros er med ?? Kom der ant. med Erik Vogel fra Stetin i Polen f.ca 1650.Gruvearbeidere med stor etterslekt. Slekta går og inn i Hans Olsen Aasen sin slekt på Røros. I Bergen har jeg "ganske mange" slekter, men der regner jeg med at dere har annen god hjelp ?? Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Paul Nerby

Gjelder dette også finne-innvandringen?Der er det jo skrevet mye allerede.Hvor vil "ny innvandringshistorie" (eksempelvis finneinnvandring)stå i forhold til eksisterende materiale? I min slekt finnes det bl a finne®,men vi har også 2 andre innvandrede slekter:Gamst og Gade.Og de har jo bøker skrevet allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Øystein D. Stiansen

Jeg har en ane som kom fra Helsingør i Danmark, "Reebslager Svend Johan Christian Kirchner". Han bosatte seg i Søndeled sogn (v/Risør) en gang mellom 1806 og 1811. Kirchner emigrerte fra Helsingør i 1806, og giftet seg i Risør i 1811 med en lokal pike, Marthe Torjusdatter.Jeg har mye informasjon om repslageren, og hans familie fortsatte som repslagere i flere generasjoner. Atamfarens far var militær.Dersom dette var interessant skal jeg skrive mer til innvandringsprosjektet.Navnet er blitt endret flere ganger, og jeg har 8-10 eksempler. I tillegg har jeg god oversikt over de fleste etterkommerne deres.På 1700-tallet kom også noen andre av mine aner, familien Spahn, til Bergen. Navnet ble senere til Spohn/Spon. Stamfaren er mest sannsynlig av tysk herkomst. Jeg har også endel informasjon om denne familien, dersom dette er av interesse.mvh Øystein Stiansenepost:oystein.stiansen@student.uib.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ørnulf Jesman Pedersen

Innvandring i Norge 1536-1814Her ser jeg sjansen til å bidra og kanskje få verdifull informasjon tilbake.Opphavet til familienavnet Jesman har lenge vært usikkert for slekten min. En fordypning i Erling Vaage's Kvinnherad 2 - gards- og ættesoga (s.299-301) gav imidlertid svar.Omkring 1720 kom Gietzman-ætta til Gjermundshamn. Urbanus Ottesen Gietzman var en dansk offiser (fra Nibe?) som ble gift med datter til birkedommer Christian Lamberg, Dorothea. De drev gjestgiveri i Gjermundshamn. Urbanus (1690-1741) og Dorthea (1697- ) fikk 12 barn, derav sønnen Otte Gietzman (1732- ) som drev gjestgiveriet videre. Gjestgiveriet gikk ut av Gietzman-ætten med en barnløs Otte Urbanusson (1802-1850) som forsvant sporløst.Navnet Gietzman har flere stavemåter i mange nedtegnelser, men i nyere tid kjenner jeg kun til eget slektsnavn Jesman.Jeg ønsker å vite hvor i Danmark min forfar kom fra (ryktene sier Nibe), eventuelt om andre lesere kan hjelpe til med kartleggingen av Jesman-navnet.Takknemlig for svar.hilsen Ørnulf Pedersen oernulf.j.pedersen@online.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Du har ikkje lese "Nibe" for "Ribe"?Elles slit eg med eit namnt: Hytte - med h'er og kva ein vil, men han tipp-eit eller anna som kom til Bergen og sette barn på formora mi på 1770-talet, var truleg utlending. Han døydde diverre nokre månader føre teljinga i 1803, så dei som vil leite der, finn i beste fall berre borna hans. Kona dø i 1799 - og var frå Bergen, det veit eg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Halvor Aaby

Svar til Ørnulf Jesman Pedersen. C. Klitgaard har en artikkel i Dansk Personalhistorisk Tidsskrift, 1935, s. 66. Der finner du kanskje svar på hvor Urbanus Ottesen Gjedsman kom fra. (Gjedsman er navnet som brukes i Danmark). Navnet Urban eller Urbanus går igjen i slekta, som var knytta til Aalborg, Sæby, og sannsynligvis også Nibe. Jeg har ikke kopi av artikkelen, men tidsskriftet finnes bl.a. på statsarkiva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Østby Pedersen

Vi på Innvandringsprosjektet vil gjerne få takke alle som har kommet med bidrag den siste måneden. Det er virkelig gledelig å se at aktiviteten fortsatt er så stor!Til Arvid Andersen. Hvis du ønsker å få vite mer om italienske innvandrere tidlig på 1800-tallet, kan du ta kontakt med Tore Hermundson Vigerust, leder av Norsk slektshistorisk forening. Han har registert et tyvetalls italienere i dette tidsrommet. Hans e-mail adresse er: toreher@online.noTil Terje Emil Skrolsvik. Det er ikke meg bekjent at vi har opplysninger om slekten Vogel på Røros. Det er derfor fint om du sender oss ditt materiale.Til Bjarne Paul Nerby. Prosjektet tar sikte på å frambringe ny samt sammenfatte eksisterende kunnskap om innvandring til Norge gjennom historien. Og finneinnvandringen er selvfølgelig sentral i vår periode. En stor del av Anne Minkens og min jobb som assistenter på prosjektet har bestått i å samle inn allerede eksisterende materiale, og der har vi fått mange gode tips fra slektsforskere. Ved siden av dette arbeidet drives det forskning, blant annet i form av hovedoppgaver.Kontakten med slektsforskere har vist seg svært nyttig for prosjektet. Vi håper flere vil bidra!Med vennlig hilsenNina Østby Pedersen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løkkebø

HeiJohn Alexander og Anne Potter finnes i folketellingen for 1801 på gården Thunøe Vestre i Østfold.John og Ann kom fra Skotland til Norge rett før 1800. I følge bygdeboka for Tune bodde de en stund på Bogstad gård, der søsteren til Ann skal ha vært gift med den engelske generalkonsulen. Dette er forøvrig opplysninger jeg aldri har klart å få bekrefet via andre kilder.Begge to kom fra Midlothian i Skotland. Ann var datter av George Potter og Anges Porteous. John av Robert Alexanderson og Chatarina Flint.Av de opplysningene jeg har ser det ut til at John og Ann startet med kro et eller annet sted i Tune. Jeg har ikke forsket så mye på denne delen av familien enda. Det litt merkelige er uansett hvorfor en skotsk familie i etableringsfasen reiste til Norge. Begge to er født rundt 1770.Håper dette kan være til nytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.