[#2351] Innvandring til Norge 1536-1814

[Gjest Jan Tiller]

Min forfader paa Morssiden kom fra Sverige paa midten av 1700 tallet. Hans navn var JOHAN HOLMBERG. Iflg Hornemans Stamtavler Bind h, side 345 og 344b, var han foedt i 1722 i " Opsal By i Sverige " ( UPPSALA ?) Han kom til Norge fra Oerebro (en eller annen gang foer 1756) sammen med sin soenn OLUF JOHANSON HOLMBERG foedt i Oerebro, Sverige i 1751. De bosatte seg i Trondheim hvor Johan var Garvermester. Johan tok Norsk statsborgerskap 3 Februar 1756. ( Iflg brev fra Statsarkivet i Trondheim). Han ble gift 2 ganger til i Trondheim og etterlot seg 4 ( eller ) 5 barn. Johan doede 12.8.1791 og ble gravlagt paa Vaar Frue Kirkegaard i Trondheim 22.8.1791.Oluf Johansen Holmberg arbeidet som skomaker i Trondheim og tok Norsk statsborgerskap 14 Februar 1785. Han var gift 2 ganger og etterlot seg 10 barn, 8 i sitt förste ekteskap, og 2 i sitt andre.( Tvillinger ) Ole Holmberg reiste til Namdalen i 1807. Han giftet seg der med enke Bereth Fredricksen Wang ( födt öyen ) samme år. De ble viet av sokneprest Luytke på Kolvereid den 22 juni 1807. I folketellingen fra 1801, står Oluf oppfört som " Husbonde, alder 50 år og enkemand förste gang. Yrke : Skomager " Adresse " Bersvendsveita 8 " i Trondheim. Sammen med ham bodde da også hans dötre Elisabeth Dorothea (10år) og Berit (1år), samt hans 2 sönner Carl Gustav (6år) og Ole (4år). I fölge brev fra Statsarkivet i Trondheim datert 12 Juni 1970, er fölgende protokollert den 14 Februar 1785 i Trondheim magistrats rådstuerettsprotokoll av 1772 - 1793 ( bilag 234. b ) " " For Rætten mödte Skomagersvend Olof Holmberg, som har forfærdiget sit Mæsterstykke, og er föed i örebro udi Sverrig, begiærede at vinde Borgerskab som Mæster-Skoemager, hvilken Begiæring Magistraten samtykkede og derpaa aflagde han sin allerunderdanigste Troeskabs Eed " " Oluf doede 26. 7. 1820 i Leka i Namdalen og ble begravet paa Leka Kirkegaard 6.8.1820.Jeg har kartlagt mesteparten av Johan og Oluf`s etterkommere opp til i dag ( over 1000 personer), men har ikke funnet spor av dem i Sverige. At jeg ikke har foedselsdato for Johan og Oluf, gjoer ikke letingen enklere. Kan noen hjelpe meg her ? Jeg har hele tiden tolket "Opsal By I Sverige" som Uppsala, men kanskje betyr det noe annet ? Vet dere hvor jeg kan faa vite noe om Garverier i Trondheim paa 17 og 1800 tallet ? Jan Tiller, AustraliaRAGAMUFFIN.JOT@bigpond.com

[Gjest Geir Vatne]

Ekteparet Catarina Pedersdatter (også kalt olsdatter i Norge) og Carl Petter Sjølander med barna caroline Fredrikke f.ca 1800 i nasenbrug Westerbotten og Carl Petter f. ca 1794 i Nasa kom fra Sverige til Dønnes ca 1800-1801.I flg folketelling 1801 for Nesna under gården "Slaatevigen" er Catharina Pedersdatter Schillander, logerende 37 år gift 1.gang er svensk og ernærer sig med Handarbeide. sammen med hennes barn som er Carl Petter 6 år og Caroline 1 år.Carl Petter Sjølander er tjener på gården Dønnes i 1801. (37 år gift 1.gang)Carl Sjølander omkom på havet 20.august 1823 58 år gl. Catarina Pedersdatter døde 1. juli 1842, 84 år gl.Familien flytta til Moflag i Lurøy og har en stor etterslekt der- bl.annet undertegnede.Det har ikke lyktes å finne igjen personen på Svensk side. - Jeg har en person kan være identisk, men er meget usikker.Catharina fødd 7. april 1757 i Arjeplog, datter av Olof Mårtenson og Caisa Persdatter Lestander Catarina flytta fra Arjeplog i 1780 da en av foreldrene døde. - men hvor hun flytta vites ikke.Carl skal ha arbeidet i Nasafjells gruver.Har andre opplysninger om Sjølanderslekta på svensk side?Hilsen Geir Vatne, Vatne, 8730 Bratland

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Min oldefar Aleksander Karlsen, kom fra Sverige i 1868.Hans slektsnavn er Boudin. Det fortelles at det skal være en Valonslekt.Vel.til info/opplysning for bl.annet Geir Vatne. Blandt hans forfedre var Herr Ericus Petri Noræus Angermannus.f.ca 1618 i Nora sokn.begravet i Arjeplog.Det jeg trur er litt interressant for Geir Vatne, er at han ligger begravet ved siden av sin gode venn kyrkoherden Johan J Læstadius, som var gift med hans datter Brita f.1667. Ett annet barn ,Barbro,var gift med klokker i Piteå Anders Lestander. Jeg regner med at dette er slekt/forfedre til Caisa Pedersdatter Lestander. For å forske i Sverige benyttet jeg en slektsforsker Meki i Boden slektsforskerforening.Meget dyktig. Etterkommere av Herr Erik benytter Noreus/Noræus og Fjellstrøm som etternavn. Terje

[Gjest Atle Jan Westrheim]

En av mine forfedre kom til Bergen tidlig på 1700 tallet fra Danmark. Lars Knudsen Bech født i København er bl.a registrert i Borgerskapet i Bergen 10.09 1733.Har funnet det meste om hans koner og barn, men vet noen om hans fortid i Danmark ?Vennlig hilsen Atle Jan Westrheim westrheim@hl.telia.no

[Gjest Tore Næss]

Mer om familien Usler.Mer om familien Usler kan finnes i Sandsværs historie av Olav Saatvedt. Bind VII side 286 under Gard nr 110, bnr 17 Uslerbakken i Hedenstad sokn. (Gården ble først kalt Vestre Sundet og ligger nå i Kongsberg Kommune, i "Sunnegrenda").Til Inger Hagen: Johan Werner Usler er oså min 5xtippoldefar. Jakob J. Usler hadde en datter Marie som ble gift med Ole Gulbrands. Sørby. De fikk bl. a. en sønn Kristen som var eier av Østre Næss i Efteløt i en periode rundt 1801 Han tok navnet etter gården.

[Gjest Jan Petter Hoddevik,Stadtlandet 15.01-2000]

...

[Gjest Jan Petter Hoddevik,Stadtlandet 15.01-2000]

...

[Gjest Jan Petter Hoddevik,Stadtlandet]

Eg studerar slekt, og lagar for øyeblikket bygdebok for Selje kommune i SogF.I 1772 vert ei jente Christie Marie Knudsd. Boemann (Broemann) frå Jylland, konfirmert i Selje.To år seinare er ei anna syster, Ane Johane omtala då ho døde rett før konf.Om Christie går her mange historier, m.a at ho var adeleg, og broren var ein Dansk sjøoffiser.Korleis ho kom hit til Ferstad er ei gåte.Om nokon kunne hjelpe med med opplysningar som kunne finne ut kva foreldra heitte, og kvar ho kom frå hadde det vore supert.Helsing Jan Petter Hoddevik ahoddevik@2i.net

[Gjest Tore Næss]

Mer om Johan Werner von Usler. Gjennom www.nettside.com under Buskerud kom jeg over en link til hjemmesiden til Ivar Næss, (//web.jet.es/~inaess/). Han har kartlagt nærmest alle etterkommerne etter von Usler.

[Gjest Stein N. Wisted]

Min ane Johann Heinrich Schumacher f.ca. 1736 i Neu Brandenburg. Bodde først i Henjum, Leikanger i Sogn hvor han giftet seg 3 ganger. Flyttet til Stavanger i 1769 hvorhan tok borgerskap som vever i 17.okt. 1769. Han giftet seg en gang til i Stavanger. Ved hans død i 1791 er han omtalt som Væver - fattigEkteskap 1.1759 Aalche Pedersdtr. Krøger 1726 - 1764 2.1765 Elise Cathrine Æbel 1731 - 1765 3.1766 Anna Maria Sivertsdtr. Boland 1743 - 1787 4.1790 Malene Simonsdtr. 1774 - 1819Barn Jochum Peter 1760 - 1760 Leikanger Helchie Cathrine 1761 - 1761 Leikanger Helchie Cathrine 1763 - 1763 Leikanger Aalche Cathrine 1764 - 1765 Leikanger Mette Cathrina 1766 - Leikanger Anne Dortea 1769 - Stavanger - (Min ane) Mette Cathrina 1771 - Stavanger Anna Maria 1774 - Stavanger Else Cathrine 1784 - Stavanger

[Gjest Randi Helene Breistein]

Johan Hendrich Vagelohn, født ca 1759 i Bremen død 24 jan 1848 i Bergen , kom til Norge ca 1785. Han tok borgerskap i Bergen som parykkmaker,og hadde sitt hjem i Bergen ,rode 17-23/33. Dette huset står fortsatt i Bergen ,via a vis Skostrædet i sentrum. Han giftet seg med Berthe Malene von Erpecum 28 okt, 1792.Hun var oldebarnet til Abraham von Erpecum som førte Erpecumslekten til Norge. Dette er en mer kjent slekt som dere kanskje har stoff på. De fikk fem barn i lag, hvor hvertfall en¨ sønn ble parykkmaker som sin far: Conrad Henrich Vagelohn født 8 juli 1795 .I 1801 folketellingen er navnet fornorsket til Fagelund . Han driver også med fiske,Nordlandsfart/handel. Gifter seg med Anne Elisabeth Jacobsdatter Ibsen i 1827. Hun er fra Haus ved Bergen , født 12 sep. 1802. De får seks barn i lag , en av dem er Conrad Vagelohn , født 9 aug. 1834. Han reiser ut som fisker og slår seg ned nordpå (Dverberg). Navnet er nå blitt Vagelund.Han får kun en datter, Kristine Antonette Vagelund født 4 aug. 1863 i Andenes. Hun tar siden navnet Strand etter Stranda gård, og dermed går navnet Vagelohn ut av vår slekt. Hun var min oldemor Jeg vet intet om Vagelohn før han kom til Norge, ei heller mye om lauget parykkmakere.Så alle opplysninger er artige! Håper dere kan bruke noe av dette !

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Et innlegg under nr. 880 med tittel «Barth, Herre i Bamle» (datert i dag) går inn på problemstillinger som sorterer under temaet «Innvandring til Norge 1536-1814».Jeg beklager denne sidehenvisningen.

[Gjest Morten Fuglstad]

Lars Hansen Flensborger(Flensborg)f.Slesvig d.15.06.1685 g.med Elsebe Jørgensdatter Barfod Hans foreldre Hans Brodersen(Boysen),borger og skipper i Flensborg og h.Margrethe Christine(Begge gravlagde ved Margarethekirken i Flensborg. Hennes foreldre Jørgen Nielsen Barfod f.1608 d.04.06.1663 i Trondheim rådmann der. og hustru Abel Maria Frantzdatter Frøling f 1612 d.10.07.1683 i Trondheim.Som enke ble hun gift 2.gang med kaptein og rådmann Erik Eriksen Blix. Har videre fått brev fra en proffesor i Islandsk historie som sier viser at Barfod slekta kan spores nedover helt til rundt 8-900 årstallet. Videre noen av barna til de førstnevnte bosetter seg i Namdalen og blir dermed innlemmet i Wendelboslekta (Foldereid) i Namdalen.(Bygdebok av Sveinung Leirvik.

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Hei Nina Østby Pedersen. Jeg har helt oversett at du ønsket opplysninger om Vogelslekten på Røros. Den har da som før skrevet kommet til Røros antagelig med Eric Vogel, født ca 1650 i Stetin, Polen.Konens navn er ikke nevnt. Iflg. muntlige overleveringer var han/eller sønnen Johan Erichsen Vogel,f. 1686,død 1748, hentet opp som "ekspert/er". Johan gift m. Karen Gundersdatter f. 1693 d.1774 Røros. De får tre sønner Erik f. 1719, død 1797./Gunder. f.1724 d.1751. og Theodorus f. 1729 d. 1757. Erik Johansen Vogel blir gift med Anne Ingebrigtsdatter f.1717 d. 1782 Røros. De får seks barn på Røros. Presten har i kirkeboken her "fornorsket" navnet. Etterslekten heter nu Fugl/ Fugel. Det er stor etterslekt. Terje

[Gjest Erlend E. Mæhlum]

En av mine aner het Peter/Peder Hansen Alberg og kom til Trondheim i Ca 1805. Han var født i Nykøbing på Falster i Danmark i ca 1779. 10 januar 1810 ble han gift med Maria Hansdatter Holand f.1775 i Grong.I samme året,4 juni, tok Peter borgerskap som gjøtler (smed), det sies at han bl.a. var med på å lage smijernsrekkverket på Stiftsgården i Trondheim. Under tvungen inskudd til Norges Bank i 1816 betalt Rodgyder Peder Alberg 6 spd. Peter og Maria fikk tilsammen 4 barn,Hans Peter Alberg f.1812 Yrke: Malemester ugift,Hans Alberg f.1815, Ludvig Alberg f.1817 yrke:Skreddermester. Ble gift med Anna Martha Røvig f.1812., Emma Alberg f.1821 Linsømm ugift.' Rodgyder Peder Alberg døde d.1831,i Trondheim, 60 år.

[Gjest Otto Jørgensen]

Muligens burde det være en ide å ta kontakt med DIS-Norge også og få de til å legge ut melding på sin Web samt sendt ut melding igjennom interne postlister.Det vil øke ditt anslag betydelig

[Gjest Pål W. Martinussen]

Dette er hentet fra Edgar Jostein Borkenhagen: "Borkenhagen-slekta i Bø" Hendrich Borchenhagen f. 1632 i Stargard, Pommeren (nåv. Polen). 4.5.1664 blir han innført i Bergen Bybok. Han flyttet senere til Trondheim hvor han blir borger og driver brennevinshandel. Senere flytter han til Torget i Brønnøy hvor han gifter seg med Kirsten Christensdtr., dtr. av Christen Pedersen, Indre-Torget og Anne Christensdtr. Schanche. Paret får minst 11 barn.Det er kilder som sier at HB var gift i Pommeren, og at kona og flere barn ble drept i krigshandliger der samt at eiendommen ble ødelagt. Han skal ha hatt 3 barn med seg til Norge, men disse er ukjent så langt. Flere opplysninger om hans slekt finnes i boken.

[Gjest Håkon Skaugvoll]

Det var nok ikke bare til gruvene utlendingene kom Vi har jo Hanseatene, men vi hadde også samband til England, Skottland, Frankrike, Nederland etc. Bare tenk på Edvard Grieg, Ole Bull, Coucheron (som var festningsbyggere) alle hollendergatene rundt om - for ikke å snakke om hollenderbyen i Flekkefjord. - Mange nordmenn arbeidet ute, giftet seg og kom hjem med ektefellene,erde innvandrere ? Det var mange nordmenn som studerte f.eks ved Uni- versitetet i Groningen, og så kom de hjem sammen med familiene. Universitetene i Heidelberg og Ros- tock var også mye brukt.

[Gjest Ingjerd van Bruggen]

Hei! Jeg er etterkommer etter fogd Jørgen Nilsen Holst, som kom fra Danmark. Han ble gift med Maren Jensdatter Pharo, og fikk mange barn med henne. Jeg har ikke den hele og fulle oversikt, men Inger Falch-Jacobsen har laget en hjemmeside med hans etterkommere: http://home.sol.no/~ifalchja --- hun har nok mye bedre oversikt enn meg.... Hilsen Ingjerd

[Gjest Håkon Skaugvoll]

Visse navn synes som om de er gode gamle norske, men så er de utenlandske. Jeg skal nevne et par eksempler : Blaauw. Dette er nederlandsk og betyr Brun. Kersbergen, også nederlandsk som Geelmuyden. Vest-Agder fylkesmuseum har stoff om dette i noen av årbøkene sine.

[Gjest Ingjerd van Bruggen]

Til Håkon Skaugvoll. Mener du at det nederlandske etternavnet Blaauw ble gjort om til Brun da de kom til Norge? For Blaauw betyr absolutt IKKE brun. Det begyr blå. Det nederlandske ordet for brun er bruin. Mulig jeg har misforstått deg her.... men klarte ikke la være å kommentere dette. Hilsen Ingjerd :-)

[Gjest Bente Bråthen,kjel-ro@online.no]

Jeg har flere aner som er innvandrere.Hieronimus Brughmann født1599 i Holstein i Tyskland døde i Trondheim i 1659.Han var rådmann og gift med Anna Alexandersdatter Samson fra Trondheim.Navnet til hans sønn Humphred har jeg funnet som Bryghmann. Hans Junghans var smelter og stiger ved Innset? og født i Tyskland.Vet ikke noe mer om han.Hans sønn Fredrik var hytteskriver ved Svorkmo kobberverk.Navnet til hans etterkommere er av og til stavet Iunghans.Thomas Hammond var kjøpmann i Trondheim og født i 1630 i England.Han var gift med Elisabeth Henrichsdatter Sommerschield(1635-1682).Thomas`far var Edward Hammond(1595-1660).Han var både født og døde i England.Elisabeths far var Henrich Sommerschield som var kjøpmann og borgermester i Trondheim.Han var født i England i 1590.Han var gift med Anna Rorichsdatter og jeg vet ikke mer om henne.Mathias Abel er Abelslektens norske stamfar og kom fra Abild sogn i Tønder prosti i Slesvig.Han var født ca.1620 og gift med Karen Rasmusdatter fra Trondheim.Han var commisariatskriver. Jeg har også Stallbom i familien som er stavet Stahlbohm og Stalbom.Det er kjøpmenn i Bergen som stammer fra Tyskland og Johan Diderich Stalbohm komm sannsynligvis fra Tyskland og giftet seg med Anne Christine Zegermand i Bergen i 1736.Det er agså en Johan Zarendtr som ble gift med Johans barnebarn Anna Stalbom som også er av tysk hærkomst.Navnet til deres etterkommere er stavet Zarentz,Zarendtz og Sarendt.Sannsynligvis feilskrivinger og ikke fornorsking da min bestefar het Zarendt til mellomnavn. Spennende prosjekt-lykke til!

[Gjest Nils Erik Nordlien]

Susanne Agnethe Johansdatter Kofoed immigrerte fra Bornholm til Brunlanes rundt 1770-1780. Se Lenke der hennes slekt er beskrevet (den er stor!)Hun drev Halle mølle i Brunlanes sammen med Søren Hansen (opprinnelig møllersvenn), kilde Brunlanesboken. Jeg er etterkommer etter henne.Nils Erik Nordlien

[Gjest Anne Lise Sørlie]

En av mine forfedre het Limbech Madsen var prost i Nedre Borgarsyssel og sogneprest i Råde. Død ca 1630. Kom han fra Danmark kanskje ?????Anne Lise Sørlie

[Gjest Anne Minken]

Vi takker så mye for alle nye bidrag. En del har også sendt bidrag direkte på mail.Jeg er dessverre redd for at vi ikke har fått sendt en takk direkte til alle disse, så denne takken er til dem også. Vi er fortsatt interessert i flere bidrag. Dette har jo utviklet seg til å bli en kjempemessig historisk dugnad.mvh. Anne Minken