[#2351] Innvandring til Norge 1536-1814

[Gjest Victoria Midling - vmidling@c2i.net]

MIDLING i Norge (registrerte) stopper i Trondheim med Wilhelm Christian Midling f.ca.1804 foreldre må ha kommet utenfra: OSTFRISE(Hollender),Tysker, Englender. Beslektede (registrerte) navn utenlands: MIETHLING, MIETLING, MIDDLING, MITTLING, MIDLIN... Kommer jeg "forbi" han i Trondheim kommer jeg tilbake med reell informasjon...ellers hvis noen kjenner til disse navnene i forbindelse med norge/utland..bruk E-postadressen min!!!

[Gjest Ole Bernt Gammelsæter]

Mechelborg (Mechlenburg). To brødre: Jacob Olufsen M. f. 1546 og Jens Olufsen M. f. 1565 kom begge til Norge som fogder. De hadde sannsynligvis drevet handel på Norge tidligere fra Flensburg der faren Oluf Jensen M. var en av de største kjøpmennene. Jacob var fogd på Nordmøre fra 1606, men kom muligens litt før 1600, da han var borger og kjøpmann i Rostock. Han var gift med Maren Michelsdtr, ukjent fødested, og de døde begge i 1619. De har mange etterkommere på Nordmøre. Sønnen Oluf Jacobsen M. overtok som fogd der i 1618/19. Jens Olufsen M. kom til Norge antagelig som handelsmann i 1601/2 og ble fogd på Nord Helgeland i 1619. Han var gift med Appelone Madsdtr Galde av norsk avstamming. De døde i 1626. Se forøvrig: "Mechlenburg-patricierslægt gennem 500 år" av Svend Aage Mørkvig ISBN: 87-98 22 09-1-8

[Gjest Tore H Vigerust]

Prosjektet "Norsk innvandringshistorie"Jeg fikk i oktober 1999 tilsendt prosjektbeskrivelsen til Norsk innvandringshistorie fra professor Knut Kjelstadli, som leder prosjektet ved Historisk institutt, HF, UiO. Det er et meget interessant dokument. Den versjonen jeg mottok er riktignok ikke datert og mangler forfatternavn, men er uvilsomt forfattet av Kjeldstadli selv -- og skriver seg pga innholdet til våren 1997.Denne prosjektbeskrivelsen burde absolutt publiseres på internett. Det er forresten fint lite å lese om prosjektet Norsk innvandringshistorie på Historisk institutts egen internettside. Prosjektet er såvidt nevnt i "Oversikt over pågående forskningsprosjekter ved Historisk institutt", men ikke ellers, en kan vel heller ikke si at prosjektet er nevneverdig kommentert i instituttets årsberetning for 1999, som også ligger på nettet. Siden prosjektet har mottatt en rimelig bra offentlig støtte (vi snakker her om millioner), burde prosjektet eksponeres bedre på internett.Mitt forslag til Sølvi Sogner et. al. er derfor følgende: Publisèr prosjektbeskrivelsen på internett, gjerne på flere steder, og gjerne her på Digitalarkivets Kark.Beste hilsen fra Tore H Vigerust

[Gjest Anne Lise Sørlie]

Joen Lochar tok borgerbrev i Bergen i 1609. Han er født i Skotland. Hans sønn Moegens tok borgerbrev i Bergen 29.03.1637. De flyttet til Langenes i Vesterålen. Mange etterkommere i Nord-Norge.

[Gjest Egil Sundelius]

løfter på denne måten dette evne 'innvandring' litt opp!Men minn 'innvandrer' kom først i 1820 årene!mange sommerhilsen Egil S.

[Gjest Johan Fredrik Bockelie]

Kunne det vært en ide å lage en liste over alle de personene som er registrert foreløpig, slik at det er mulig å sjekke om 'våre' er med? Gjelder innvandringen også dansker som bosatte seg i Norge i nevnte periode?

[Gjest Anne Minken]

Dette prosjektet er nå avsluttet. Materialet ble samlet inn som underlag for Søvi Sogners bind i Norsk Innvandringshistorie. Dette bokverket (tre bind) kommer ut på Pax Forlag i august 2003.mvh Anne Minken

[Gjest Tore H Vigerust]

Sølvi Sogner har opplyst at dansker i Norge regnes med. Når bokverket utkommer, regner jeg med å få datamateriale for utgivelse av Innvandrerarkivet, Lenke etter avtale med Sølvi Sogner for noenm år siden.

[Gjest David Widerberg Howden]

Min 3XTippoldefarNicolaus(Niclas)Magnus WIDERBERG(1777-1842) var nevnt første gang ved folketellinga i 1801 da var han nevnt som fuldmæktig ved Hakadal jernværk 24 år gml.og ugiftHan var nevnt sammen med sin bror:Gustaf(Gustav)WIDERBERG(1783-1848). Han var nevnt som bare hans broder,18 år gml. og ugift.Begge to har jeg senere funnet ut at var født i henholdsvis Gladhammar sokn og Mörtfors i Hjorteds sokn i SMÅLAND!.Deres far var Bruksdirektör ved Mörtfors kopparverk Frantz Gustaf WIDERBERG(1749-1819).Jeg vet ikke helt når han kan ha kommet til verket-men det kan ikke være så veldig lenge før 1800-han var jo bare 24 år!-og til å inneha en så viktig stilling som forvalter(/fullmektig) for en av Norges viktigste jernverk er ganske utrolig. Siden broren er bare 18 år så kan det jo ikke dreie seg om mer enn 1-2 år før 1801?-eller kansje han kom etter?-uansett er det jo en ganske lang vei fra SMÅLAND og opp til Hakadal i AKERSHUS fylke!.

[Gjest Tore H Vigerust]

Bokverket Norsk innvandringshistorie 1-3 foreligger og de første anmeldelsene er trykt. Jeg har fått anledning til å bearbeide videre prosjektets datamateriale (for bind 1 del 2 foreløpig) for nettpublisering. Jeg vil starte med en gjennomgåelse / revisjon av slektsnavn fra folketellingen 1801 som vitner om innvandring, først skal det leses korrektur mot originalene før listene kan publiseres.

[Gjest Torunn Cathrine Ludvigsen]

Ettersom dette prosjektet er avsluttet så er det kanskje litt meningsløst å legge inn et innlegg her, men jeg prøver meg likevel jeg...i tema : Lenkehar jeg søkt etter et par som flyttet fram og tilbake fra Skee til Norge rundt 1800-skiftet i Idd. en annen opplysning, i Østfold Historielag har de en 'svenskedatabase'. Jeg vet ikke hvor omfattende den er, men jeg tror de har tatt utgangspunkt i kirkebøker og folketellinger i hele østfold for å lage denne. Jeg fant blant annet oldefaren min i denne databasen.Jeg har adressen. Men jeg vet ikke helt om de vil ha den på internett. Noen som er interesset? Tore?Torunn C

[Gjest Are S. Gustavsen]

Tore H Vigerust:Kanskje du kunne opplyse hvilket forlag bøkene komner på, og hva de vil koste, samt hvor man finner de anmeldelsene som har kommet?mvh Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg svarer gjerne på begge spørsmål, og på det siste først. Jeg har forøvrig ingen interesser i dette bokprosjektet, og kan derfor gladelig opplyse at bøkene ble utgitt allerede i august. Knut Kjelstadli er hovedredaktør. Forlaget er Pax Forlag AS, Pb 2336 Solli, 0101 Oslo. Prisen vil fra 1.1 2004 være kr. 1.180, mens de som bestiller innen nyttår vil få trebindsverket til introduksjonsprisen kr. 975. Bind 1 ble anmeldt av prof. Øystein Rian i HIFO-nytt i sept 2003, mens Per Egil Hegge anmeldte samme bind i Aftenposten. Også Dagbladet har publisert en anmeldelse, muligens av et annet av bindene.Østfold Historielag har i henimot 15 år (eller mer) arbeidet på sin database over svenskeinnvandringen til fylket, og basen inneholder nå over 20.000 personer. De eldte svenskene som er registrert, immigrerte omkring 1820-30. Allerede for 3 år siden hørte jeg at ØH planla å publisere innholdet i Digitalarkivet. Hittil har basen vært utilgjengelig unntatt for dem som kunne møte opp personlig for å søke på en PC. Kanskje de vil lage en CD? Mere vet jeg ikke. Jeg er i ferd med å databehandle et svenskemanntall 1808 for Fredrikshald, som ble oppdaget tidligere i år. Muligens ble svenskene i Idd prestegjeld registrert i løpet av 1808 i tingboka. Denne tingboka burde derfor sjekkes.

[Gjest Lars Maersk Hansen]

En forfader til mig, Thomas Thomasen Cromartie fik 1572 borgerskap i Bergen (Nicolaysen: Bergens Borgerbog). Kom fra Walls, Orkney (Nat Arch Scotl RS43/6 & GD195/49). Muligvis den Thomas Thomasen som ejede halvdelen af de varer som blev taget af en Engelsk kaper John Mher i1586 (Meure i visse Eng kilder. Muir?). (N Mag II, Cal of State papers 1588). Muligvis samme TT i Bergens Raadstuprot 1594, fol 240-242. Hans Sön Thomas Thomasen Cromartie var rådmand i Bergen 1617 til sin död 1647.

[Gjest Knut Waagaard]

Jeg vet ikke om dette innlegget kommer altfor sent i tid, men jeg har så langt notert meg følgende personer av sannsynlig utenlandsk opprinnelse i mine papirer:1. Peder Hansen Colding, sannsynligvis sønn av Hans Mikkelsen Colding sogneprest Ribe Danmark, død 1595. Se tema 9422.2. Zackarias Zackariasen (1641-1731) bygdebok for Slagen. Av jødisk avstamning og kom til Jarlsberg hovedgård sammen med den første Wedel i 1688. Se tema 9424.3. Johannes Hansen Bernstein og Georg Christopher Bernstein. Georg Christopher Bernstein var fargemester på Modm Blåfargeverk i 1783. En Georg Christopher Johannessen Bernstein var født på Blåfargeverket og flyttet til Saltverket på Slagen. Se tema 9428 og 15016.4. Karen Dorthea Karhof gift med Johannes Hansen Bernstein , sannsynlig etterkommer etter Karhof familien som var bosatt i Skien. Denne familien kom sannsynligvis fra Tyskland. Se tema 15017.Vennlig hilsenKnut Waagaard

[Gjest Tore H Vigerust]

Tusen takk for flotte innspill. Selv om bokverket fra prosjektet er utgitt, er slike empiriske data om innvandrere viktige. Jeg vil etter hvert som jeg får tid og anledning, føye tipsene om innvandrere inn i det førnevnte Innvandrerarkivet, etter en forutgående kildekontroll. Alle tipsene til bl a Sølvi Sogner (bind 1 del 2) vil således få sin plass i internett. For tiden reviderer jeg svenskemanntallene fra 1734 og 1808, og søker etter flere slike manntall. Senere vil jeg starte arbeidet med tyskerne i Bergen, og, som nevnt i går, med markørnavnene fra Ft 1801. Bare send inn flere tips, aller helst med kildehenvisninger (som bl a i det foregående innlegget).

[Gjest Per B. Lilje]

Eksisterer det noen større sammenhengende historisk studie av den STORE svenskeinnvandringen fra Bohuslän til Østlandet i tiden ca. 1830-1890? Altså med statistikker, fraflytings- og tilflytningsområder, sammenligning med amerikautvandring (hvem dro til Norge og hvem dro til Amerika f.eks.), årsaker, assimilering etc. etc.? I FT1900 finner man at f.eks. over 5% av befolkningen i Tønsberg og 10% av befolkningen på Nøtterøy var født i Sverige (nesten utelukkende Bohuslän), og slik var det vel i mange av kystområdene i Vestfold og Østfold, og mange kom jo også til Oslo. Over halvparten av svenskene i Tønsberg og Nøtterøy kom fra et lite geografisk område, dagens Munkedal kommune (sognene Foss, Håby, Berfendal, Svarteborg, Valbo-Ryr). Er dette studert av historikere?

[Gjest Tore H Vigerust]

Denne svenskeinnvandringen på 1800-tallet er jo utførlig diskutert i Norsk innvandringshistorie, bind 2, særlig i Jan Eivind Myhres del II. Her presenteres bl a statistikk fra folketellingene 1865, 1875, 1891 og 1900. Men den STORE studien over denne innvandringen mangler. Norsk innvandringshistorie er et godt utgangspunkt, og konklusjonene der kan kanskje stå seg etter ytterligere studier.

[Gjest Ørjan Vollan Larsen]

Hei.Jeg er etterkommer etter Lars Hansen Flensborger, er det noen som vet noe om hans aner og slekt?Jeg har også svensker i anene, hvor kan man finne lister med navn over svensker som kom til Norge i ca 1865-1891?Hilsen Ørjan.

[Gjest Tore H Vigerust]

Til Ørjans siste spørsmål kan jeg henvise til mitt foregående innlegg, der jeg uttrykte den mening at det nye bokverket Norsk innvandringshistorie (i dette tilfelle bind 2) vil være et godt utgangspunkt, både for å orientere seg om problemstillinger, finne faglitteratur samt å finne kildene.