Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Inger-Lise Haga Aastad

[#2387] Skolegang og kirkevei

Recommended Posts

Gjest Inger-Lise Haga Aastad

Osterøya ca. 1860 - 80. Skolevesenet, hvordan fungerte det? Fikk alle skolegang? Hvem, hva hvor? Er det sjanse for at det kan finnes nedtegnelser over elevene, bilder etc.? Og kirke - lang kirkevei, gikk man? Sommer, som vinter?Konkret sak: en enkemann reiser ut av landet, og forlater et lite barn uten å sørge for at noen tar hånd om det. Ville slikt blitt rettslig forfulgt, og i tilfelle hvordan? Mange spørsmål, men jeg vet det er så mange kunnskapsrike personer som sveiper gjennom disse sidene. Har fått god hjelp før, og har håp igjen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Osterøya, den gang, meire enn no med bru, beger og det heile, var svært mykje - med sine, trur eg, fire kyrkjesokn. Når du ikkje seier kor på Osterøy, er det vanskeleg å gje noko svar på alle dine spørsmål.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger-Lise Haga Aastad

Området "mitt" er hovedsakelig Hosanger og Gjerstad. Skolespørsmålet omfatter gårdene Njåstad, Haugstveit og Vedå.Noen som vet noe om Lonevåg ca. 1860 - 1880? Om Vågen er det samme som tettstedet der kaien lå, og når dampbåten begynte å gå?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Det finst bygdebøker for både Hosanger og Haus, etter det eg veit. Om der òg finst skriven skulesoge, veit eg ikkje. Men eg vil tru dei på den tida du nemner, etter kvart fekk skulestover med bakgrunn i skulelova frå 1860. Elles vart jo "almueskolen" på landsbygda opphaveleg skipa til på 1740-50-talet, sjølv om den ikkje alltid var like god. Skulelova av 1827 kravde, ifølgje ei bok en har, at det skulle vere "faste skular" ved alle hovudkyrkjer. Men sidan lararar kosta pengar, var det ikkje alle stader skuleskipnaden vart like god. Ein skulekommisjon hadde ansvaret for skuleverksemda med eigen kasse og likna sjølv ut skuleskatten, i alle høve før herada vart skipa frå 1837. Etter den tid var det nok heradstyrene som fekk arbeidet med å finne pengar til skulehus og lærarløn.Den lokale dampskipstrafikken kring Bergen kom i gang frå midten av 1800-talet og utetter. Etter kvart vart det òg bygd vegar mellom gardane.Når det gjeld Osterøy, vil eg tru det finst mykje historisk materiale som du kan få lånt inn gjennom biblioteksystemet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.