Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jostein Børnes

[#2451] Tore Ørjesen fra Kausland i SUND (f.ca 1651 - d. 1

Recommended Posts

Gjest Jostein Børnes

Er det noen som kan hjelpe til med å fremskaffe opplysninger som hvor Tore Ørjesen på Kauslad i Sund ( f.ca 1651 - d. 1716 iht skifte i Nordhordalands skifte protokoller) kom frå?Han ser ut til å ha bosatt på denne gården tidlig i 1690 åra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Så vidt eg kan sjå, er han første gongen nemnd som lagrettemann i Skjold skipreide i 1697 som Torre Kausland. Men eg har førebels ikkje funne noko om at han kjøpte gardparten som han eig på odel i 1701. Då sit han på ein part av Kausland og har to søner på 5 og 1 år (sjå tellinga 1701 for Nordhordland). Han er heller ikkje nemnd mellom dei som vart utskriven til krigen 1709-19, etter det eg kan sjå i Øvrebø sin bok. Men eg skal leite vidare etter han i dei kjeldene eg har tilgang til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Alt i 1687 finn vi Tore Kausland (Cousland) i Tingbok 22 for Nordhordland. Der vert han dømd til ein bot på 3 1/2 rdl. for å ha vore i slagsmål med Gregoris Sangolt (han fekk like mykje i bot). I TB 20 finn vi ein Ørje Børgesen på Glesnes og i 1701 ein Ørje Asbjørnsen på Glesnes. Men eg har ikkje funne korleis Tore kom seg til odel på Kausland. Men det er det kan hende mogeleg å finne einkvan stad?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jostein Børnes

Jeg er glad for hjelpen din og setter pris på den.Denne familien var relativt velstående til bønder å være. Verdien av jordegodset utgjorde ca 220 riksdaler , og var andeler i gprden Kausland, 1/4 del i laksevågen Skrattholmen og 24 mk fisk i gården Sæle i Sund.Barna bosatte seg alle på gårder i Sund kommune.Det er også ting som tyder på at Tore Ørjesen må ha flyttet til Kausland i Sund. Han kan ikke komme fra Nordhordland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Eg kjenner ikkje tilhøve på Kausland før 1701 meir enn det eg kan lese av tingbøkene. Men av 1701-tellinga og tb ser det ut til å ha vore tre bruk på Kausland i tida kring 1700 - alle odelsbruk. I 1701 sat Tore Ørjesen på det eine, Adzer Hansen (son til lagrettemann Hans Kousland?) på det andre og Michel Jensen (son til lagrettemann Jens Kousland?) på det tredje. I Glesnes sit det i 1701 ein Ørje (Børgesen?) på 70 år med små born. Han kan ha vore gift før og hatt odel til Kausland. Kan det vere far til Tore?Dette er berre gissingar. Eg vil tru du kan få litt hjelp på SAB - eller finne noko i TB'ene. Eller har du alt haldepunkt som gjer grunnlag for å tru at TØ var tilflyttar?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jostein Børnes

I prestens manntall 1665 for NHLså er desverre Tore Ørjesen ikke å finne. Det kan være fordi han er tilflytter til regionen , eller har falt utenfor dette mantallet. Navnet Ørjje er noe brukt i Sartor Skibrede på 1600 og 1700 tallet. Jeg klarer ikke å koble Tore På Kausland til noen av disse, men kan ikke se bort fra at han allikevel er frå Sartor!Det var en stor tilflytting til Sartor på slutten av 1600 tallet, slik at det er visse indisier som tilsier en mulighet for innflytting?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Nordvik

Hallo JosteinViss Ørje Asbjørnsen er far til Tore, bør skifte etter Jørgen Asbjørnsen Glesnes, protokoll 1a 1702-1704, nemne Tore. Eg er ganske sikker på at Jørgen Asbjørnsen og Ørje Asbjørnsen er same person.Viss ikkje han er faren, kan det bli meir vanskeleg.Eg er litt interessert i kvifor du trur han er innflyttar. Eg og har mistanke om det, men det er vanskeleg å sei noko sikkert.Namnet Ørje er mest utbreidd på Vestlandet, spesielt Sartor Skibreide, men og i Arna, Os og i Sunnhordland. Då tenkjer eg på tida før 1700.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Det kan godt hende du har rett når det gjeld Jørgen/Ørje A., for det er ingen andre Asbjørnsen i Glesnæs i 1701. Og Ø.A. var då gamal nok til å gå under torva. Men er det slik at byråkratane tidvis har skrive Jørgen i staden for Ørje, vert det endå meir ope dersom det ikkje er Ø/J.A. som er faren. Eit anna moment her er om det finst nedteikna tinglysingar på eigedomene. T.Ø. er i 1701 "Odelsbonde" i motsetnad til fleire i området som var leiglendingar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Nordvik

Eg trur det kan vera lurt og prøve å finne ut når Tore Ørjesen Kausland første gong opptrer i kjeldene som brukar eller odelsbonde på Kausland. Bjørn Davidsen nemnde at han allereie var nemnd i TB 22 i 1687, og kanskje kan skattemanntala i åra før gje opplysningar om han.Skattar det kan vere lurt å undersøkje er koppskattane frå 1689 og 1683, koparskatten frå 1675 samt kontribusjonskattane.Eg kjenner ikkje til dei einskilde skattemantala når det gjeld om dei har opplysningar om brukarar eller odelsbønder på Kausland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jostein Børnes

Skiftet etter Ørje Asbjørnsen Glesnes mener jeg å ha lest uten resultat, men skal kontrollsjekke det ved en anledning.Det å være leilending på Glesnes under Wessel familien , og det å sitte som odelsbonde på Kausland (med et brutto skifte på 439 rdr. etter seg) er stor forskjell i sosial rang den gangen.Tipsen skal sjekkes når anledningen byr seg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jostein Børnes

Dette med å sjekke skattemantallene har jeg vært inne på , men kildetilfanget i perioden 1665 - leilendingsskatten i 1691 er mangelfullt for NHL.I odel skatte mantalla finnes noe opplysninger, men det var de ytterst få som er der å finna.Den viktigste kilden er nok TGbøkene for NHL.Det ser ut som som om oppesitterne på Kausland ble 'odelsbønder i 1690 årene!Jeg beklager at jeg må være kort, men PC en min detter ned til stadighet!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Eg har tingbøkene her på data. Men til no har eg hatt lite høve til å gå nærare inn i dei. Om det byr seg betre tider i helga, skal eg sjå nærare etter. Dei eg har er i WP, så Word krev litt tid for å omsetje dei.Om det var slik at Kausland vart odelsjord i 1690-åra, kan det ha med oppgjeret etter Lillienskiold å gjera. Han eigde mykje kring Bergen og tok vel kveld i 1680-åra - og då vart mykje av godset hans seld ut etter kvart. Etterkomarane trong jo pengar. Men om han åtte der ute, veit eg ikkje. Men det var jo han og Garman som hadde delt det meste mellom seg då kongen hadde det trongt. Eg veit det finst noko i TB om slikt sal, men eg har til no ikkje funne noko om Kausland. Men skal sjå nærare etter. Dei skreiv jo namnet ulikt, så det er fleire søkjealternativ.Det er forresten ulik nemning på gardane i 1663 og 1666. Ser dei nyttar Lerø i 66 på nokre av "våre" gardar som hadde andre namn i 63. Ved nærane gransking kan det vere vi finn noko under ymse namn. Men det krev som sagt litt tid å søkje seg gjennom TB.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jostein Børnes

Kausland er skreven på ulike måter i kjeldene, som Kougsland/Kousland/Koursland/Kougssland mflJeg har også en del av tingbøkene for NHLL Sartor Skibr. på papirkopi men rekkefølgende er ikke komplett, bl.a. mangler 1655-1668 og den ene tgb du siterte fra.Jens Hansen Kousland kjøpte sin gård av Maren Søfrensdatter Sl. Magister Arnoldj De Fines sin gård i 1694. , og jeg antar at de andre oppesitterne kjøpte sin gårder omtrent samtidig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Serien ser ut til å gå frå 1653 til 1655 og så frå 1664 og utover. Men det kan vere nokre hol i siste bolken òg. Dei bøkene eg har, er nummerte samahangande, så alt som finst, har eg tilgang til søkbart. Eg veit det finst nokre tinglysingar av eigedomskjøp i nokre av dei. Har òg merka meg at namnet på garden vert skrive ulikt. Men det eg undra meg over, var at dei oppsittarane som er nemd i 1663 på Kausland, trur eg det var, finst under gardsnamnet Lerø i "same" basen ved tellinga i 1666.Når eg får høve til det, skal eg gå djupare inn i TB'ene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jostein Børnes

Vær obs på at det mellom gården Glesnes og gården Lerøy sannsynligvis er en registreringsfeil i digitalarkivet prestemanntalet 1666 idet alle personene på Glesnes er blitt registrert på Lerøy.Gården Kausland er av en eller annen grunn utelatt av prestemanntallet 1666.Ellers er eg imponert over alle tilbakemeldingene jeg har fått, men jeg var klar over at dette med å finne opphavet til T.Ø.Kausland var vanskeligt, og det er også derfor jeg satt inn denne forespørselen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.