[#2634] Halshuggning och bränning Yttre Gråtsle 1744?

[Gjest Kerstin Ekeland-Sjöberg]

Jag undrar om domen från rättegången d. 29 maj 1744 verkställdes mot Jens Andersson Ytre Gråtsle, hans fru Anne Rasmesdotter och hennes dotter Gudrid Joansdotter? Jag fann det i Albert Joleik Bremanger Bygdebok.Var kan man finna resten av händelsen? Varför dömdes de så hårt? mvh Kerstin

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Så vidt jeg min begrensede viten strekker seg: Christian den 5. lov beskriver 2 forhold som medførte med påfølgende brenning av liket:13 Cap. Om Løsagtighed, nr. 14 De som sig i de forbudne Leed imod Guds Lov, enten i Blod, eller Svogerskab, forsee, straffis paa deris Liv, og derforuden, saa fremt samme Blodskam er begangen baade med Fader og Søn, eller baade med Moder og Daatter, eller af Fader med Daatter, eller af Søn med Moder, da skulle Kroppene, naar de halshugne ere, kastis paa en Ild og opbrændis.19 Cap. Om Mordbrand og anden Ildebrand, nr. 1 Sætter mand Ild i anden Mands Huus, Lade, Stald, Fæhuus, Skiberum, Skov, Sav, Bordstabel, Birkestabel, eller anden Trælast, med Villie, da er det Mordbrand, og vorder hand tagen derved, have forgiort sin Hals, og enten brændis, eller stæglis, og Skaden gieldis igien af hans Gods, og fyrretyve Lod Sølv til den, der Skaden fik, og til Kongen ligesaa, og til Husbonden hans Boeslod.Du vil sannsynligvis finne ut om dommen ble fullført i kirkebøkene, selv om enkelte hendelse ikke kvalifiserte for begravelse i kristen jord (det gjaldt ihvertfall for selvmord). Selv har jeg i mitt avskriftarbeide vært borti et tilfelle der en kvinne 22 år gammel, fikk barn min sin stefar mens moren fremdeles var i live. Kvinnen og stefaren ble begge dømt, men han rømte landet. Presten har beskrevet hendelsen i kirkeboken, og markert hennes dødsfall med et tykt sirlig kors i margen. Det er ingen tvil om at hendelsen har opprørt presten - både skriften hans og innskjerping av moral (blant annet mødre som kommer for tidlig til introduksjon) bærer preg av at han føler et visst ansvar for bygdas moral.

[Gjest Torgrim Sørnes]

For å berolige innsenderen etter disse åtte årene - Jens Andersen og hans steddatter Guri Johansdatter ble begge benådet; han til livstid i 'nærmeste Fæstning' og hun i 'Trundhiems Tugthus' - Kongelig Resolusjon av 20. september 1748