Gå til innhold
Arkivverket

[#2899] Hva er yrkesbetegnelsen borvrager ?


Gjest Atle Jan Westrheim
 Del

Recommended Posts

Gjest Egil Thee Danielsen

Jeg tror man her burde sjekke originalforelegget for å se om det kanskje heller står overvraker. En vraker har vel utelukkende med fisk og fiskeprodukter (f.eks. tran) å gjøre, og en overvraker er da rimeligvis en overordnet vraker, “en(hver) av de fire overordnede klippfiskvrakere som står i spissen for et overvrakerdistrikt [bergen, Ålesund, Kristiansund og Bodø]” (Norsk Riksmålsordbok).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Teige

Dette dreier seg sikkert om en som vraket bord. Bord som ikke holdt mål ble kontrollert og vraket ved havnen før de ble lastet om bord på skipene. Man regner med at ca. 10 % ble vraket som følge av skader under transporten og lign. Ordet vraking brukes om dette på 1700-tallet, det er logisk at man også har en vraker. Hvis personen er på Østlandet eller sørlandet er det helt sikkert. Der eksporterte man nesten bare tømmer, ikke fisk. "Bord" (eller "del") var betegnelsen på planker av saget tømmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Thee Danielsen

Uten tvil logisk! —fisk og trelast var jo det gullet man hadde. Min tvil — jfr. “kanskje heller” og “vel utelukkende” — ble næret av det faktum at bordvraker tilsynelatende drukner til fordel for vraker av fisk i tilgjengelige oppslagsverker.Fantes det også i Bergen en bordvraker, eller kunne min tippx3-oldefar Jacob Danielsen Sælen (ca 1751-1828), “Bord arbeidsmand” i Bergen, bare selv velge og vrake? Norske leksikografer har visst bare sett Norges gull i havet — men kanskje ordet opptrer f.eks. i Johan Schreiner: Nederland og Norge 1625-1650: trelastutførsel og handelspolitikk, Oslo 1933 eller i nyere bøker om emnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Det kan vel i denne samanhengen vera verd å sjekka om nemninga finst i Otto Kalkars uunnværlege 5-bands monumentalverk "Ordbog til det ældre danske Sprog (1300-1700)." Det finst på dei større biblioteka og vel og på Statsarkiv/Riksarkiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Jan Westrheim

I Borgerskapet i Bergen er det nevnt 4 stk bordvragere i slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet deriblant min "mann". Lars Bech innvandret i fra Danmark og døde i Bergen i 1751.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Thee Danielsen

Jeg kjenner til Otto Kalkar: Ordbog til det ældre danske Sprog (1330-1700), Kbh. 1881-1918, med nyopptrykk på 1970-tallet, men ordet “bordvrager” er bare ikke å oppdrive i dette verket. Her fins både fiske-, humle-, silde-, te-, tran-, vin- og ølvrager, og naturligvis en god definisjon av basisordet vraker. Kalkar har også bl.a. sammensetningen vragbord.Nå opptrer imidlertid iflg. DA betegnelsen bordvraker i norsk, jfr. de fire instansene i «Bergens Borgerbog 1550-1751» i tiden 1692 til 1751. Hvorfor har så ikke leksikografene registrert dette ordet?Det er kanskje for drøyt å anføre det faktum at det vrimler av feil i “Borgerboka” og at den derfor er suspekt for ekserperingsformål. Jeg har selv en tippx2-oldefar — sønn av forleden dag navnte tippx3 — som har fått galt fornavn, Lars Jacob i stedet for Lars Jørgen, en feil som deretter går igjen i oppslagsverker om urmakere i Norge. Databasen er iflg. Yngve Nedrebø bygd på Nicolaysens bok fra 1878, og det er ikke lest korrektur mot originalen. I leksikografien har man såkalte “ghost words”, ord som er blitt tatt opp i ordbøker pga feillesning av manuskriptet, men som aldri har eksistert.Førsteamanuensis Tor Guttu på Avdeling for leksikografi ved Nordisk institutt (UiO) skrev følgende til undertegnede i går ettermiddag:“Det er pussig at vi ikke kan finne noe belegg på ‘bordvraker’, men det ville være høyst rimelig om den som tok ut vrakbordene, ble kalt nettopp det”.Det er altså høyst sannsynlig at yrkesbetegnelsen bordvraker faktisk har eksistert, men for å få innpass i norske ordbøker, må man som regel kunne vise til et skriftlig belegg. Således ekserperes det f.eks. daglig fra aviser for å holde tritt med ordtilfanget.Utfordringen er derfor fremdeles aktuell: Hvor finner man denne yrkesbetegnelsen i en skriftlig kilde bortsett fra Nicolaysen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 år senere...
Gjest Agnete Schjønsby

Jørgen Reimers i Bergen på 1700-tallet; i ulike kilder 1727-1765 omtales han som 'obervrager' - i en av kildene (barns død 1737) sies det 'oberfiskevrager'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.