Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kristin Øveraas

[#2909] Hvilke yrker ga omflakkende familier midt på 1800-

Recommended Posts

Gjest Kristin Øveraas

En forfar av meg, med det dessverre særs vanlige navnet Peder Pedersen, f 1825 i Davigens sokn i Nordfjord, sies i slekta å ha vært 'reisende', men hva slags betegnelse var det på den tiden? Ref folketellingen for Skodje på Sunnmøre i 1865 så er hans kone født i Sund (Hordaland), hans barn i aldersrekkefølge i henholdsvis Faane, Vestnæs, Agerøe, Opdal, Hjørundfjord, Skaue og Hjørundfjord igjen. Her står hans yrke som 'Smed og L.....??'. Hans nest eldste sønn (som ikke bor hjemme i 1865) ble, etter å ha vært sjømann, emisær i Indremisjonen, men er det trolig at hans far hadde bijobb i samme retning, og at det var dette som bragte dem rundtom?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lene Westerås

Jeg har også reisende blant mine forfedre. De kalles også omstreifere eller kallenavnet tater. Vanlige yrker for reisende var blant annet kopperslagere, hesteskjærere, vevskjebindere, smed etc. Det er flere typer reisende. Du sier ikke noe om du har sjekket kirkebøkene for barna hans, her vil det i såfall kanskje sikkert stå mere informasjon om familiens sivilstatus. Omstreifere/tatere dro ofte fra sted til sted på jakt etter arbeid. De fleste av deres barn finner man i dåpsbøker - bare man vet hvor man skal lete - man måtte nemlig være døpt eller konfirmert for å få pass (det var innenlands passplikt i Norge før 1860).Lene W.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Det er dataregistrert to folketellinger over "tatere" fra midten av 1800-tallet. De var lagt ut på en hjemmeside inntil nokså nylig, men "eieren" fikk så mye pepper at han valgte å fjerne tellingene fra nettet. Om dere klarer å spore ham opp, kan det jo være han gjør et oppslag for dere.Per Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lene Westerås

De to fortegnelsene som nevnes er Fantefortegnelsen av 1845 og Fantefortegnelsen av 1862, de fleste bibliotek har disse eller kan skaffe de. Disse er de eneste nedtegnelser over tatere/omstreifere og en rik kilde, men ikke uttømmende. Skal man lete etter reisende folk er også passprotokollene et godt utgangspunkt der disse er bevart.Lene W.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristin Øveraas

Takk for kommentarer. Det dere er inne på, er jo én mulig tolkning av begrepet 'reisende'. Mitt inntrykk den gang jeg hadde kilder å spørre, var at begrepet heller var i retningen 'handelsreisende'. Derfor lurer jeg på om det fantes yrker i denne tolkningen på den tiden som det er sannsynlig at bygdefolk utøvde. Mine foreløpige søk etter mulige Peder Pedersen'er fra Davik-distriktet tyder på at han kanskje var av husmannsslekt, og at han i så fall ble foreldreløs som 10-12-åring. Det kan forklare at han ikke bosatte seg i strøket. Familien mener at han brukte etternavnet Totlandshaugen, og det var kanskje ikke vanlig at omstreifere tok gårdsnavn? Jeg har ikke sjekket kirkebøker ennå - har liten anledning til det for øyeblikket. Men mens jeg venter, mottas flere teorier med takk!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Det er to Totlandgårder i Davik i 1801-tellinga. Ingen Peder der, riktignok, men helt sikkert en husmannsplass kalt Totlandshaugen hvis man kikker etter...Per Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristin Øveraas

Og så ble passprotokollen for Ålesund lagt ut (april 2000), og der dukker samme Peder Pedersen opp som hesteskjærer og handelsmann i 6 registreringer fra 1853 til 1861. Det ga i hvert fall treff, om det ikke helt avklarer de mange spørsmålene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Kvien

Totland Indre og Ytre har flere bruk, men ingen som heter Totlandshaug, men det kan selvføgelig ha vært brukt som egennavn på en hustuft eller plass. I kirkebøkene for Davik, slik de foreligger på web-en idag er det faktisk bare 2 Peder Pedersen som er født i det aktuelle tidsrom, en i 1824 (Ravnefjell) og en i 1826 (Havnen). Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane med kirkebøker finner du her: http://www.sffarkiv.no/sffbasar Forøvrig er det korrekt som du selv antyder at "reisende" ble brukt bl.a. om handelsreisende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.