Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Sissil Bruun Sørensen

[#3010] Anna Kierstine Orning, NT ca. 1663

Recommended Posts

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Anna Kierstina Orning, født på Mære i Nord-Trøndelag ca. 1663, av foreldre Ritmester Mattias Orning og Anne Margrette Budde, gift 16 år gammel med kaptein Iver Monsen. Ca. 1686 var hun utro mot sin mann og fikk et barn med løytnant Jørgen Randulf. Sammen med Randulf forsøkte hun å forgifte sin mann med "revekage", med mislykkes. Jørgen Randulf tok sitt eget liv. I 1996 venter hun barn med Hans Henrich(sen?) Ehm, som skal ha vært en tidligere sorenskriver. Denne gangen tar hun livet av sin mann med rottegift, og lykkes. Hun blir fengslet, men klarer å rømme gjennom et hull i taket i lillehuset. Anna Kierstine har en halvsøster ved navn Anne Margrette, samt en datter som er 14 år i 1696 ved navn Anne Margrette. Er det noen som har flere opplysninger om noen av disse personene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erik Lie

Du finner mer om disse sakene i Årbok for Nord- Trøndelag historielag 1927 (hvis jeg husker rett). Jeg er forresten etterkommer av sognepresten i Sparbu på den tida, Ole Jensen Parelius, som omtalte "den mann som boler med en annens kvinde" fra prekestolen i forbindelse med dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Takk for svar. Vet du om denne årboken er for salg?Uttalelsen til Ole Jensen Parelius fikk jo litt av et etterspill i bryllupet paa Aalberg. Vet du om årboken inneholder brevet som Iver Monsen skrev til Sognepresten, eller om det brevet, med svar, finnes i noen arkiver?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erik Lie

Det er vel nokså usannsynlig at det skulle finnes noen eksemplarer til salgs av en så gammel årbok, skjønt en vet jo aldri hva en finner i antikvariater... Når det gjelder ditt andre spørsmål, skal jeg ikke uttale meg for sikkert. Jeg har kopier fra årboka, men de er et annet sted. Du kan kanskje bestille kopier av artikkelen i Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1927, "Et drama på Mære" tror jeg den heter, gjennom såkalt fjernlån. Jeg har selv fått mange artikler på den måten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg har allerede bestilt fjernlån. I følge tingprotokollene får denne saken et omfattende etterspill. Jeg antar at det vil finnes opplysninger om de impliserte også i andre kilder, og håper artikkelen refererer til noen av disse. Jeg har lett gjennom skifteprotokollene, for å finne skiftet, men uten hell. I følge tingboken skal det være foretatt registrering av boet. Ble militære/adelige registrert i egne skifteprotokoller, i likhet med geistlige?I en av rettsakene er tydeligvis fogden og skriveren på kollisjonskurs, og gamlefogden overtar saken. Hvor finner man den korrespondanse som her må ha foregått i forkant av denne avgjørelsen?Så vidt jeg vet, tilhører ingen av de impliserte i denne saken mine aner, men saken(e) har så mange interessante aspekter at jeg ønsker å få bedre oversikt. Dessuten hadde jeg opparbeidet rimelig stor respekt for Iver Monsen etter å ha fulgt ham gjennom en del saker i tingprotokollen. Derfor ønsker jeg alle mulige forslag om ytterligere kildemateriell velkommen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Morken

Leilighetsfunn. Er dette Anne Margrethe (1)?Gudbrandsdalens Sorenskriverembeter -1731: Nord- og Sør-Gudbrandsdal Tingbok nr.11 (1727-1729) Side 38 Transkribert av Richard Fauskrud, Opplandsarkivet avd. MaihaugenEt rykte om fødsel i dølgsmål: Fremkom for Retten Fogdens Fuldmegtig Sr: Erland Steenersen som angav til dette ting at have ladet indstevne Anne Margrete som sig en tid her i Sogned har opholt, till Examen og Provs anhør angaende et Bøigde Røgte som høres, ligesom hun skulle have fød Barn i dølsmaal. Dend indstevnte Anne Margrethe Orning, mødte for Retten, oc tilstaar lovelig Stefnemaall, siger at vere fød i Sparboe Præstegield i Trundhiems Stifft, oc at vere ved 50 aar gammell, har icke vered gifft, Men dog uden ægteskab for 20 aar siden aufled et Barn med en ungkarl nafnl: Hans Pedersen i Over Haldens Præstegield, Anne Margrete Orning blev af Fuldmegtigen tilspurt, 1. Om hun effter Røgte har fød Barn i dølsmaall, Resp: Ney, hun har icke, Men tilstaar, af hendis egen tid, at have vered saa tyck at hun iche har vist andet selv, end hun lavede till Barsell, efftersom hun icke kand negte legemlig omgengelse at have hafft med Capit: des Armis Friderick Jørgensen, Men for 6 uger siden laae hun svag, oc da forsvandtes hendis tyckelse af sig selv, oc blev dereffter smallere som hun nu er. Erland Steenersen begierede 2de Qvinder afhørt, som hand har beordret ved Lensmanden, at visitere Anne Margrethe. Bemte. Qvinder Sidtzel Pedersdaatter Biørstad oc Marit LilleBerged, fremstod, oc effter aflagde Eed vandt, at de for 3 ugers tid siden effter Lensmandens ordre, var i Aasen hvor Anne Margrethe da var, og Visiterede hende og hendis Brøst, Mens fandt iche ringeste tegn till Melck, Hendis Brøst, var gandske smaa, oc fandt aldeelis ingen tegn till, at hun skulle hafft nyelig Barn. Fuldmegtigen begierede endnu 2de Qvinder afhørt som er Marit Fluxrud oc Sigri Fluxrudstuen, som fremstod, aflagde Eed oc vandt: at de i Julii Maaned sidstleden hørte at Anne Margrete laae Siug i Trangerud oc var alleene, da gick vidnerne til hende, oc fandt hende liggende til Sengs, og da hun udlod sig, og meente hun var med Barn, bad Anne Margrete det eene vidne Marit Fluxrud ville kiende med haanden paa hendis Mafve, som hun og giorde, da hun fandt Mafven Haard som en Steen, og da Marit Fluxrud sagde: Kand skee Fosteret kand vere dødt hos dig, siden ieg intet føeler Gudbrandsdalens Sorenskriverembeter -1731: Nord- og Sør-Gudbrandsdal Tingbok nr.11 (1727-1729) Side 38 Transkribert av Richard Fauskrud, Opplandsarkivet avd. Maihaugen noged rører sig, svarede Anne Margrete hun har intet kiendt noged har rørt sig i 2 dage, oc da vidnerne havde vered der en times tid, gick de hiem igien, Fuldmegtigen begierede Sagen opsat till neste ting, ifald nogen fleere vidner kunde Erholdes, til videre oplysing, Eragtet, Sagen optages til neste ting, effter Fuldmegtigens forlangende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Sissil, Beklager at jeg korrigerer deg men du mener vel at det er i 1696 og ikke 1996 Anna Kierstina venter barn? (Innlegg 1), men det er 'itt`no' å bråke med:-)Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Reidar: Mener du at et svangerskap av 300 års varighet ikke er noe å bråke med? Jeg tror jeg ville betakket meg....:-) Flott at du korrigerer, for jeg er ikke alltid så tidsbevisst. På den tiden jeg skrev av tingbøkene, presterte jeg å skrive og sende ut et møtereferat datert 1696. Gjett om det ble kommentert...:-)Det var et interessant funn. Det kan jo ikke være andre enn datteren av Anne Kierstine Orning og Iver Monsen du har funnet. Dette viser jo hvor nyttig det er med avskrifter og meldinger publisert på internett. Jeg sitter igjen med en rekke spørsmål når jeg ser dette; hvorfor har hun ikke giftet seg? Hvorfor reiser hun rundt, og hvor får hun penger fra? Synes også det er litt utrolig at hun blir tiltalt for å ha født et barn i dølgsmål etter et slikt saksforløp. Vet du hvordan saken endte?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Hei igjen Sissil! Pytt, pytt, 300 år er bare et lite blunk i den store sammenhengen:-). Jeg vet ikke, men det er nok Ola i innlegg 6 som har funnet denne datteren tror jeg. Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Morken

Hei, jeg har ikke anledning til å sjekke før etter helgen, men her er lenken http://www.opam.no/index.php?id=261 Anne Margrethe har ikke hatt det beste utgangspunkt, noe som kanskje har preget hennes skjebne? mvh Ola

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Takk for linken. Med den kunne jeg jo sjekke selv. Anne Margrethe måtte betale for leiermål, men saken angående fødsel i dølgsmål ble ikke tatt opp igjen.Du har rett i at Anne Margrethe ikke har hatt det psykiske beste utgangspunkt, men materielt sett burde hun vel ha nok til å skaffe seg et rimelig bra ekteskap. Jeg har ikke funnet skiftet etter Iver Monsen, men selv om morsarven til Anne Margrethe ble inndratt, burde det være en del midler igjen til de to barna. Det hadde vært interessant å vite om hun hadde midler nok til å velge bort ekteskapet (det var kanskje ikke særlig fristende etter å ha sett hvordan foreldrenes ekteskap endte), eller om økonomien hennes var for svak til at hun var attraktiv i det miljøet hun vanket, eller om hennes opphav skremte bort potensielle ektefeller. Men dette får vi vel aldri vite....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Kanskje et dumt spørsmål siden du selv har transkribert tingbøkene, Sissil. Kan Anne Margrete selv ha blitt dømt for medvirkning? I så fall mistet hun vel også farsarven. Og kan det være årsaken til at hun ble en mulig omgjenger? Hun ble tiltalt og satt i arresten, ikke sant?Dette er spennende historie og kvinnehistorie! Og jeg har sittet nå og lest i tingbøkene og gremmes over hvor hardt kvinnene ble dømt i barnesaker. Denne siden sier hun ble tiltalt Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Lenken du viser til er basert på mine avskrifter, men desverre er det lite belegg i kildene for det som er skrevet. Beskrivelsene av personene i denne teksten har overhodet ikke rot i virkeligheten, og sitatene finnes ikke i kildeteksten. Trist at noen gjør slikt.Anne Margrethe ble ikke satt i arresten. Hun vitnet mot sin mor, og ved en senere anledning ble hennes ord hørt (en 14 år gammel jente!) da hun fortalte at gods som ble fraktet bort fra gården tilhørte Mære. Hennes bror selger et skjøte i 1701, så det er utvilsomt verdier igjen, selv om det tydeligvis var mange som ønsket å dele kaken.Når kvinner (og menn) ble straffet for leiermål, skyldes jo det først og fremst at kvinner med barn utenfor ekteskapet ble en byrde for samfunnet. Da bøtene ble lavere for menn, kan det ha sin årsak i at man ikke alltid kunne si med sikkerhet om mannen var faren. Menn som var knyttet til militæret slapp sivil straff. Om dette var rettferdig eller ikke, vil være avhengig av hvert enkelt tilfelle. Anne Margrethe er helt klart ingen omgjenger - da ville det kommet fram i saken mot henne, og vært tilstrekkelig til å straffe henne. Men hun reiser rundt og ser ikke ut til å jobbe for noen (det ville nok ha stått i rettsprotokollen). Både det og mennene hun omgås tyder på at hun fremdeles har status i samfunnet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torkild Knudsen

Fredrik Jørgensen i innlegg 6 er vel sannsynlighvis sønn av Jørgen Friedrich Capler bruker av gården Lillehammer i Fåberg og omhandlet i tema 40981.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Til (13): Leiermålsbøtene som var dobbelt store for kvinner er jo én sak, men kvinners dødsstraff for døde barn født i dølgsmål er hårreisende, synes nå jeg. Hele straffen måtte kvinnen bære og hvilken straff og tragedie for hennes familie, gjenlevende barn, gamle foreldre etc. Nei, det var hårde tider! Det å følge den enkelte kvinne gjennom de livaktige skildringene i tingbøkene gjør mer inntrykk enn å lese om straffereaksjonene i historiebøker i generelle trekk.Jeg håper dine og andres tingbokpublikasjoner kan inspirere flere av oss til å ta et tak i våre områder.Vigdis

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Jo, jeg har jo støtt på slikt i kirkebøkene, også, men det jeg leser i tingbøkene og her i sakefallslistene går mer i dybden, gir oss anledning til å følge forløpet, som rulles opp. Jeg ser disse skjebnene for meg. Viktig poeng du minner oss om i siste avsnitt. Og det gir håp for at andre land kan utvikle demokrati slik vi har gjort de siste to hundre årene!Jeg sitter fremdeles og følger familien Orning/Iversen på Mære i dine tingbøker, Sissil. En fascinerende sak å følge. Kunne du gi et kort sammendrag over opplysninger du har om hele familien?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Det er lenge siden jeg holdt på med dette nå, og jeg har ikke tid til å sette meg grundig inn i alt akkurat nå. Men du finner det meste i debatt 20504, i tillegg til tingbøkene 1689-1699 og 1700 - 1709. Du vil finne ganske mye informasjon om Iver Monsen i tingbøkene i perioden 1689-1696, da han ble drept. I skiftebrevene er Mære unndratt all skatt, og følgelig er ikke gården og beboerne nevnt verken i mantall eller konsumpsjonsskatten.I tillegg til det som er nevnt i ovennevnte kilder, kan jeg si litt om Kirsten Tørrisdatter Lille-Bjerken - søster av Ole Tørrissen - begge to sentrale personer i saken. Kirsten var først gift med borger Hemming Olsen, som hun hadde tre døtre med. Etter hans død giftet hun seg med Gunnar Jonsen Gjørv, som var den rikeste mannen og bodde på den største gården i området. Han døde i 1689, men hadde ingen barn med Kirsten. Ole Tørrissen og Ole Helsing ble dømt til Bremmerholmen (i Danmark), mens alle disse tre ble fradømt alle sine midler til kongen. Imidlertid ser det ut til at fogden Thorsen har stukket av med en del midler, og muligens også er bestukket i forbindelse med Anne Kierstines rømning. Nils Knutsen avløser ham som fogd, og Thorsen blir stevnet. Alt dette finner du i tingbøkene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Da har jeg lest gjennom temaet 20504, Sissil. Jeg var blant annet ute etter navnet til Anna Kirstines bror. Det er altså Brostrup Rimholt Iversen. Flott!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Har du forresten fått svar på sp.m. ditt i (5) om militære og skifter? Jeg leste om det nå i Historisk leksikon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Morken

Til (13)Fritak leiermålavgifter for miltære. Dersom du har en henvisning om hvor jeg kan få flere opplysninger og detaljer om dette, er jeg svært takknemlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Morken

Dette setter jeg stor pris på. Mange takk

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Norsk historisk leksikon: 'SKIFTE: ... Geistlige og militære hadde egne skiftejurisdiksjoner. Dette privilegium ble opphevet for de geistliges vedk. i 1809 og for de militære i 1824.'Lykke til!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Morken

Det kan kanskje være av interesse hva Ovenstad skriver om Iver Monsen: Monsen (Mogensen),Iffuer (Iver) - (også kaldt Hodsgaard) Løytn. ved marinekompaniet i Akershus stift 3.1.1672. Kpt.løytn. ved Akh.nasjonale infanteriregiment 9.5.1674. Kapt. ved Statholderens Livregim. dragoner 20.9. 1675. Ble 25.11.1676 beordret å reise nordpå for å bestyre den ene halvpart av et dragon regim. som skulle anordnes nordenfjelds. Etter Gyldenløvefeiden, altså fra 30.9.1679 ble Statholderens livreg. oppløst og fra da av føres Iver Monsen som chef for Sparbuske dragonkomp.til 6.7.1695. Lengre er han ikke lønnet, har såvidt da forstås fått sin avskjed, ble visstnok fradømt sin stilling. Hans etterfølger ble ansatt 9.7.samme år Død 1696 på sin gård Mære i Sparbu. Resten av historien er belyst ovenfor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.