Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ingrid Løvås

[#3232] Hans Tislef Steen

Recommended Posts

Gjest Ingrid Løvås

Hei. Jeg har lett og lett etter min tipp.tipp oldefar,men klarer ikke å finne ut hvor han dro. Han ble født i Trondheim ca 1790. Foreldre Salige Steen og Anna Tisløf(tislef). Hans var gift og bosatt på Melhus til ca 1832. Klarer ikke å finne ut hvor han dro etter det. Vet at to av dødtrene ble gift i Bindal(1: min tipp oldemor). Er det noen som har sett dette navnet og som kan hjelpe meg videre. På forhånd takk. Ingrid Løvås

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Bernt Gammelsæter

Steen finnes i Meldal. Jeg har aner derfra på sent 17 hundre, men de heter Even, Engel, Ole og Mikkel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Joy Sundrum

I 2000 skrev du om Hans Tislef Steen. Jeg fortsetter å leter etter Anne Sophia Tislev f. ca. 1748 eller 1752. Da hun var gift i Flatanger i 1792, står det i kirkebøka at hun var en enke. Da datteren hennes ble født i 1792, står det i kirkebøka at hun er Anne Sophie Tislev fra Tronhiem. I tema nr 17351 er det noen opplysninger om assessor Hans Chr. Tislew og skipper Hans Tisløf men det ser ut at de ikke kan har vært gift med Anne S. Kanskje en sonn til Hans Tisløf, f. 1751 kunne?Har du nye opplysninger om Tislef/Tisløv familie? Takk, Joy Sundrum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingrid Løvås

Har kommet ganske langt med Steen siden, men ikke på Tislev siden. Kan ikke se at Anne Sophie Tislev er i mine papirer ennå. På statsarkivet i trondheim finnes Hornemanns lister over Tislev/ Tisløv slekt. Hun er ikke reg der. Skal få ta ny kopi til deg av denne, da jeg har skrevet piler og streker på min. Jeg tror nok min 3 tipp oldemor er denne jenta fra tema 17351, barn av skipper Hans Tislev. Hun, Ingeborg Anna ble oppfostret hos assesor Hans Tislef. Ingeborg Anna er mor til Hans Tislef Steen Skal se ekstra etter Anne Sophie Tislev.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Vet ikke om dette kan være til noen hjelp.Funn på FS VRI: Poul Christian Steen gift 27/9 1789 Vor Frue, Trondheim med Ingeborg Anna Tislef.Barn: (født-døpt)Hans Tislef Paulsen Steen 25/5-24/5 1790 Vor Frue --- Christian Wiibe Paulsen Steen 20/9-9/10 1791 VF --- Søvren Olaus Paulsen Steen 22/8-18/9 1792 VF.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Trond Øivindsson Lunde

Litt på siden, men er Anders/Auen Tølløvsson Tisløv i denne slekta: LenkeHan var bruker på Vesle-Bjørke i Eidsvoll og døde 1848, 75 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Joy Sundrum

Vi kan finne enkelte personer med navn Tisløv/Tislef/osv., men kan vi forbinder dem? Hvis Anne Sophia ble født ca. 1748-1752, er det andre med navnet også. Hans Christian Tislew f. ca. 1733. Hans Tisløf i Trondheim g.m. Anna og en sønn f. 1751 og dtr. f. 1752. Det er også en Tidslev i Ålesund med en sonn f. ca. 1725 og dtr. f. ca. 1736. Begge to ser ut å være altfor unge å være Anne Sophia's far. Eller, Hans Tisløfs sønn f. 1751 kunne har giftet seg med henne?Da hun giftet seg i 1792, var hun enke. Hvem var hennes første mann? De skanna kirkebøkene har ikke død omkring 1790, og jeg har ikke filmen å se på.Håper dere kan forstå mitt norsk! Takk for hjelpen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Joy Sundrum

Ingrid, vet du hvor navnene Steen og Tislef kom fra? Takk, Joy

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Navnet Tislev / Tisløf kan virke dansk (skånsk?), men i Melhus finnes det en gård med dette navnet, i nyere tid vel kalt Tislauan. Mitt fjerne opphav, sokneprest i Tynset/Kvikne og grunnlegger av Kvikneverket, hr. Hans Lauritzen, får på 1600-tallet denne gården i Melhus + tiende derfra som betaling av Kristan 4. for å overlate kongen sin eierrett til verket. Derfor kan det være noe uvisst hvorvidt gården er kalt etter et dansk (eller svensk?) etternavn, eller om den alltid har hatt dette navnet. Ikke sjelden blir gårder i denne delen av landet benevnt etter danske eller tyske slekter, som over en tid bor der. Melhusboka (som jeg ikke har tilgang til) kan kanskje fortelle noe om dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Lurer på om dem fra slekten Steen har noen forbindelse med dem fra slekten Steen som jeg har i min database:Christian Steen gift med Randi Eriksdatter(bror Halvor Eriksen født ca 1721).Deres sønn Peter Christian Steen døde før 1816, og var gift med Gurina Kirstina Fjeldsted. De hadde disse barna:1)Tøver Rasch Steen født ca 1776-1782. Ved folketellingen 1801 var han skomakersvend i Vesteragata hus 36 og i Rode 1 i Trondhein(se webdebatt 19370 eller 19730 på Digitalarkivet).2)Peter Johannes Petersen Steen døpt 1779.3)Christian Petersen Steen døpt 17814)Randie Kirstine Petersdatter Steen døpt 1781.Nå er det Randi Eriksdatter nevnt først i innlegget her som er av min slekt, og min ane er hennes bror Halvor Eriksen født ca 1721. En del opplysninger om dem jeg har om slekten Steen her kom frem i skiftet etter deres søster Inbeborg Eriksdatter i Stjørdal 1816, og Ingeborg og ektemannen Jørgen Hiort hadde ikke barn. Derfor arvet hennes søsken, og siden disse var døde gikk arven videre til disses barn. Dermed kom opplysningene om Ingeborg søster Randi gift med Christian Steen frem og da også om noen av deres etterkommere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Glemte å få med her at barna til Peter Christian Steen og Gurina Kirstina Fjeldsted visstnok skal være døpt i Vår Frue kirke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingebjørg Romulslie

Melhusboka b.1 s. 164: I 1635 kunngjorde kong Christian IV at han “bevilget” Hans Lauritsen – presten på Tynset – og kona Anna Rasmusdt. garden Tislaug – 3 spann – på livstid – “kvit og fri for al Lanskyld, Egt og Arbeide”. Hans Lauritzen skal ha gjort malmfunn på Kvikne og fikk Tislaug i lønn for dette. Kongen ba lensherren ordne det slik at brukeren på Tislaug – Gullik Klemmetsen – måtte få bygsle “den første Gaard, (som) udi eders Len ledig bliver”, og presten måtte la Gullik få igjen førstebygselpengene han hadde gitt for Tislaug. Seinere fikk Gullik igjen bygselen, slik at han drev garden for presten. Ennå i 1702 hadde enka etter Hans Lauritssen – Magnhild fra Tynset – Tislaug som “frigard”, og budde visstnok der.Omkring 1695 ble Tislaug delt i 2 bruk – mellom Kristoffer Hanssen og Anders Olsen – som hver tok over 1 ½ spann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingebjørg Romulslie

Mhb. 1 s. 168: Brukere Garden på Tislaug: - 1701 – Kristoffer Hanssen f. ca. 1660, var kanskje sønnen til presten Hans Lauritzen på Tynset. Sønner:1. Hans f. ca. 1692, bergassessor, budde i Trondheim2. Lars f. ca. 1698

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingebjørg Romulslie

Jeg har lagt merke til denne familien tidligere fordi jeg lurte på om barnet Søren kunne være fosterbarn i denne familien..Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Et par utdrag fra følgende http://www.kvikne.no/page/627, der Arne dag Østigaard beretter om hr. Hans Lauritzens liv og virke:---'På Tynset prestegard fikk Anne Madsdotter og Herr Hans Tislaug i Meldalen, kirketiende for Støren og Soknedal, enerett til kølsalg og 100 riksdaler som gave av kongen.» (I 1634.)--- «I 1670 stod 'Erlig, dydig og Gudfrygtig Matrone Magnille Michelsdotter Sl. Hr. Hans Lauritzsøn' fram på tinget på Neby og ville at tynsetingene skulle vitne for sorenskriver Borch om mannens forhold til 'Qvechne Kobberwerches første Opkomst'. Bøndene fortalte at Herr Hans hadde satt kopperverket i gang med største 'besvær og bekostning'. Etterpå hadde han bygd og arbeid i lang tid. Da kongen overtok, hadde prest og kone som kjent fått 'Titzlov' i Melhus, samt kirketiende for Støren. Sorenskriveren godtok på kongens vegne at prestenka skulle beholde alt dette.I 1702 eide Magnhild fortsatt Tislaug i Melhus. Garden hadde i 1645 sju tjenere. I 1701 femten. Prestenka drev bra. Om det var en av sønnene som stod for drifta eller om ho sjøl bodde der, vites ikke. Frederik Christoffer Tisløf var kølfut på Innset i 1670-åra. Er han en slektning? Magnhild døde omkring 1710.»Hr. Hans er først gift med prestedatteren Anne Rasmusd. (Madssen) fra Tynset (ætt fra Fyn / Møn), senere med prestedatteren Magnhild Mikkelsd. Aalborg fra Vang (Hamar). Det meste av den store etterslekten har nok opphav i det første ekteskapet. Muligens er hr. Hans sønn av Tynsetpresten Lars Klemetsen, og både hr. Hans og hans første kone kan være barnebarn av den tidligere Tynsetpresten hr. Hans Olsen, i så fall søskenbarn.Ang. (13): Hvis Kristoffer er sønn av hr. Hans Lauritzen, noe sønnenes navn Hans og Lars kan indikere, er han vel helst av ekteskapet med Magnhild M. Aalborg. Imidlertid har hr. Hans sønnen Hans Hanssen, lensmann på Utby på Tynset. Han er voksen på tidlig 1660-tall, og er derfor også en mulig far til Kristoffer Tislaug. Mon tro om Kristoffer Hanssen kan være identisk med Fredrik Kristoffer Tisløf på 1670-tallet (se sitatet ovenfor)? I så fall må han være født før 1660, og kan da være av hr. Hans sitt første ekteskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

'Folk og buplasser i Nord-Østerdalen' av Jon Krokmoen nevner på s. 253 i rettsaken i 1674 etter drapet på Hr. Hans sin sønn, proviantskriver Rasmus Hanssen på Orkeng i Kvikne (som jeg antar er far til bergskriver Hans Rasmussen på Skamfer i Rennebu), Kristoffer Hanssen som vitne sammen med avdødes sønn Rasmus Hanssen og sammes bror Hans Hanssen. Det er vel ikke akkurat helt utenkelig at denne Kristoffer Hanssen er identisk med brukeren av Tislaug og kullfuten i Innset og i så fall gjerne sønn av hr. Hans? Denne Kristoffer Hanssen er i så fall bror av Rasmus og Hans Hanssen, og nok født en del år før 1660. En annen bror er Lars Hanssen, bl.a. klokker i Alvdal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

En korreksjon: Ovennevnte bergskriver ved Undal verk i Rennebu heter Sven Rasmussen (ikke Hans) og er muligens født i 1657.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingebjørg Romulslie

Mhb. 1 s. 163: Tislaug (uttalt Tisslauan, med palatal-n) må reknes med i gruppa av de eldste gardene i bygda.Professor Rygh sammenliknet navnet med Njardarlog i Tysnes og Frøyslog i Sogndal, og mente at det opphavlige hadde vært Tyslog (o-medkvist), en sammensetning av gydenavnet Ty® og log (o-medkvist), og skulle 'betegne et sted, som er viet til Guden, er underlagt ham'. Opp for garden har vi Onsåsen (Odinåsen), som også har vært brukt som navn på en gard, slik at vi finner oss her trulig i et område som var sterkt knytt til den hedenske kultusen og dermed også i et kjerneområde for den eldste busettinga. - Sitat slutt.Ellers skriver prestene for det meste Tisløv i kirkebøkene i Melhus :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Her var jeg litt vel rask, så jeg presiserer dette enda en gang:Persongalleriet i (16) skal være: Avdøde Rasmus Hanssen har sønnen Sven Rasmussen (er vitne), og representeres i saken ved sin bror (ettermålsmann for avdødes familie), Hans Hanssen. I tillegg til disse to opptrer som vitne bl.a. Kristoffer Hanssen, som jeg altså antar kan være en bror av Rasmus og Hans Hanssen, og i så fall farbror til Sven Rasmussen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingebjørg Romulslie

Dette må da være en fra samme familie (som innlegg 14)?Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Ang. navnet Kristoffer her: Dette navnet ser ikke ut til tidligere å være brukt i hr. Hans sin familie, så det er mulig at det kan være en initialoppkalling av prestens sannsynlige farfar, Klemet, som hittil er uidentifisert. Slike forbokstavoppkallinger brukes en god del, bl.a. i kyst-Trøndelag.Navnet Klemet er svært sjeldent i strøket, men finnes hos en bonde i Alvdal litt tidligere. Da er det litt pussig at brukeren av Tislaug faktisk heter Gullik Klemetsen, kfr. (12).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingebjørg Romulslie

Mhb. 1 s. 166: Bruker Tislaug: - 1592 - 1645 - Gullik Klemmetsen svarte 1 daler i tredjeårstake i 1593 og skulle slik ha bygslet bare 1 spann, men i 1608 svarte han for 3 spann. Tosten husmann betalte 1/2 daler i årlig skatt omkring 1620. Litt seinere var Jon husmann. Gullik svarte kopskatten for seg, kona, Ulve, Klemmet og Kari.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingebjørg Romulslie

Det forsvant et årstall for meg, det skulle være: Gullik svarte kopskatten 1645 osv..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.