Gå til innhold
Arkivverket

[#3254] Adam Reutz, Sogn og Fjordane


Gjest Solfrid Vestaberg Ormøy
 Del

Recommended Posts

Gjest Solfrid Vestaberg Ormøy

Jeg har i min leting kommet over familien Reutz, der Maria Adamsdatter Reutz f.1770 er min 4 tippoldemor. Har dessverre ikke noen bygdebok for Hafslo og lurer på om det er noen andre som er etterkommere av denne slekten og som vet noe om de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jarleif Nordheim

Her er det stor slekt og flere som heter Adam Reutz. Jeg tror nok du også trenger bygdeboka for Luster i tillegg til den for Hafslo - mener å ha lest om Reutz' i begge.En del Reutz-navn finnes i mormonernes IGI. Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Denne slekta ættar frå sokneprest Stevelin Adamssøn Reutz i Luster (1640-1687). Du vil finna mykje om han og etterkomarane hans i Lars Øyane: "Gards- og ættesoge for Luster" Start med band 2, s.472, og gå vidare derifrå. Hafslo vil verta inkludert i desse bøkene (band 6-9), men førebels er det berre dei 5 første banda som er komne ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje E Skrolsvik

Kan Cornelius Reutzer som tar borgerskap i Bergen 20 februar 1663, være av samme slekt? Skifte etter ham 11 aug. 1679. 11 barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Eg tvilar på det, men kan ikkje utelukka det. Den Reutz-ætta som førekjem i Indre Sogn frå siste del av 1600-talet, har kome frå Bergen opphaveleg. Stevelin var son av bryggaren Adam Reutz frå Stralsund i Pommern, og bror av Martin Reutz som tok borgarskap 1666. Mellom borna til denne Martin Reutz er Didrik (nemnt 1695, myndig 1697), Henrik (skifte 1721), Adam (skifte 1695) og Johanne (fødd 1679).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Johannessen

Giertrud Maria Sæbye døpt i Nykirken 9 des 1764 Ble gift med husbonde Johan (Jan) Rumohr Reutz, døpt i Hafslo i Sogn den 28 februar 1773. Johan er sønn av Adam Reutz fra Lærdal og Karen Clausdatter Munthe Rumohr fra Rikheim i Lærdal. Adam og Karen ble gift 17 juli 1757. I folketellingen i 1801 bor Johan/jan og Gjertrud på Sæbø gård i Hopperstad sogn i Vik. Kjente barn : Adam Jansen Munthe Reutz, Karen Munthe Jandatter, Chritophers Munthe Jansen, Hans Matzen Jansen og Claus Rumohr Jansen.Johan er meget mulig en bror av Maria.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solfrid Vestaberg Ormøy

Til Stein: Jeg fant (Anne)Marie Adamsdatter Reutz fødd 09.11.1771 med far Adam på gården Moe i Hafslo. Jeg finner det ganske så sannsynlig at hun er bror til Johan Rumohr. Jeg går også utifra at Anne Marie er den samme Marie som jeg finner i 1801 folketellingen da under gården Elvetun og gift med Christen Ludvigsen Nitter. De fikk to barn. Christen dør i 1809 og jeg tror Anne Marie gifter seg da med Peder Einersen Beum i 1810, ihvertfall så finner jeg ei Mari Reusch som dør 06 feb 1846 og bor da på gården Beeim og er da 74 år, men helt sikker på dette er jeg ennå ikke. Jeg mangler bekreftelser som jeg kunne eventuelt ha fått hvis jeg visste fedrene til Anne Marie og Peder når de gifter seg 26 jun 1810.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Nyseth

Eg har undersøkt i min kopi av slektssoga for garden Moe i Hafslo (ført i pennen av major Per Tang og så vidt eg veit utgitt av Historielaget for Sogn ein gong på 1920-30-talet). Der framgår det at Anne Marie vart gift til Elvetun (i Solvorn) og seinare Beheim (i Hafslo). Broren Johan Rumohr Reutz vart fødd i 1773 og er opplyst å vera eigar av Sæbø i Vik.Så vidt eg ser ættar ikkje Adam Reutz frå Stevelin Reutz. Dette framgår både av Jon Laberg si bygdebok for Luster og major Tang si bok om Moe-garden. Laberg skriv: "Når Adam Dalsøyri vart døypt Reutz, endaa han ikkje høyrde til ætti Reutz, maa det vera slik at Adam Reutz, som var handelsmann på Heltne har gjeve Hans Dalsøyri lov å kalla seg oppatt, etter at han hadde mist einaste sonen Andreas Reutz." Ifølgje major Tang var det inngifte mellom familiane. Mora si morsøster var gift med handelsmann og presteson Adam Stevelinsen Reutz. Noko anna slektskap meiner han at det ikkje er.Laberg gjengir presten Cimber sine sterke og lite rosande skildringar av Adam, som må ha vore ein noko spesiell kar. Det er kosteleg lesing, om enn ikke akkurat så sakleg.Adam overtok garden Moe på kona sitt odelskrav. Garden vart så vanstyrt at sonen etter faren sin død måtte gå frå han, men makta å kjøpa han igjen etter 10 år, like før han døydde. Reutz-namnet er ikkje lenger i bruk i Hafslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Arne Sem-Johansen

Vedrørend Reutz i Vik i Sogn Her vil en finne opplysnige i bygdebok for Vik Band III andre halvband på side 336.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Takk til Jostein Nyseth for korreksjonen. Har du samstundes nøyaktig referanse til tidsskriftet du refererer til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solfrid Vestaberg Ormøy

Dette var jo skikkelig interessant, skal bli spennende å lese mer om dette. Men fortsatt så er problemet koblingene videre med Anne Marie og Peder Einersen sine barn og deres ektefeller. Håper jeg finner svaret i Gards og ættesoga for Luster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

For videre undersøkelser om denne familien kan det være greitt å vite at det finnes et innholdsrikt skifte etter Maries søster Mette Dorotea Adamsdatter Reutz (f.1777). Skiftet er fra desember 1814 og gir en ganske grundig innføring i slektskapsforholdene. I Fylkesarkivets skiftedatabase er det gitt en oppsummering av personene som er nevnt i skiftet og jeg vil nedefor gjengi noen av disse. Jeg må imidlertid understreke at denne databasen inneholder en del feil både når det gjelder selve navnene og når det gjelder slektskapsforhold. Det er derfor viktig å gå til originalen.Jacob Sjursen Talle (enkemann) Aan(?) Adamsen, Sæbø, Vik (bror) [Dette må være Johan Rumohr Adamsen Reutz] Ole Adamsen, Bergen (bror) [Dette er vel han som ble døpt Olaus Mauritius] Kristine Adamsdatter (søster) g.m. Hermund Ellendsen Hunderie Marie Adamsdatter (søster) g.m. Peder Einersen Elvethun Hans Adamsen, Sæbø (bror) Anna Adamsdatter (søster, død) g.m. Hans Eriksen Råum og/eller Jens Jørgensen Sterrid Kaofi (Kari?) Adamsdatter (søster,død) g.m. Erik Andersen OpheimVi ser at Marie hadde en søster som ble kalt Anne. Det må være den Anna Margareta som var født i 1768. Dette er sikkert grunnen til at Anne Marie bare ble kalt Marie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Nyseth

Til Jo Rune Ugulen. Dei omtalte opplysningane finst i Tidsskrift nr. 6 for Historielaget for Sogn frå 1924. Ytterlegare referanse finst her: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solfrid Vestaberg Ormøy

Fikk idag bygdebøkene for Luster og Hafslo, men fant ikke det jeg lette etter. Fikk i tillegg en kopi av slektstavlen til Reutz, problemet er at det ikke der heller er registrert noe ekteskap på Marie Pedersdatter Beheim f. 04 mai 1821, datter av av Anne Marie Adamsdatter Reutz og Peder Einersen. Noen som vet noe mer om denne jenta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 måneder senere...
Gjest Egil Thee Danielsen

Blant «Vigde i Sogn og Fjordane 1669-1922» finner man følgende innførsel:Gabriel Nicolai Thee gift 30.12.1814 i Leikanger kommune med Johanne “Pulb(?)” [sic med spørsmålstegn]. Bruden er bosatt i Fresvik, dvs tvers over fjorden (ved innløpet til Aurlandsfjorden).Åpenbart har originalen ikke innbudt til noen plausibel lesemåte. Registrator er ikke alene om å ha problemer her.Genealogen Aagot Daae refererer i 1917 til et brev datert 27.02.1813 fra Anders Daae [1758-1816] (bosatt i Leikanger) til sin sønn Gerhard Heiberg Daae [1788-1860] hvor det bl.a. står: “Nyt herfra intet uden at den unge Thee skal have begiæret Jomfru Sultz [sic]. Om han har faaet aldeles Afslag eller om Tingen endnu staaer hen, kan ikke viides”.Og Frithjof Sælen skriver i sin bok «Kvikne’s Hotel, Balholm, 1877-1977» følgende: “Gjert Falck hadde Balholmen til 1803. Da solgte han den til svigersønnen Jon Bjørnson Gjerde, gift med hans datter Marie. Gjerde ble ikke lenge i kremmerhuset, sannsynligvis gikk han lei, for alt i 1811 solgte han stedet til bergenseren og «Krambod-Handler» Johan Nicolay Thee for 1375 riksdaler. Angivelig var det Thee’s sønn, Gabriel Nicolay Thee som skulle drive handelen i Holmen. Men faren stod bak og dette forholdet var ikke helt etter den strenge lovs bokstav, for det var ikke tillatt for en og samme mann å drive handel både i byen og på landet. Gamle Johan Thee bedyret derfor at «når min søn Gabriel er bleven gift med Jomfru Johanne Poltz [sic], skal han træde i felles handel med mig, ligesom han skal have Balholmen for det jeg har givet.”Jeg tror kanskje at Pulb, Sultz og Poltz bør leses som Reutz. Blant «Gravlagde i Sogn og Fjordane 1669-1920» finner man Margarete Reutz, også bosatt i Fresvik, enke etter capitain “Benitz” [sic]. Her virker det vel ikke urimelig at Benitz også skal være Reutz.Nå feires vel vanligvis bryllup på brudens bosted. Da Petronelle Susanne Thee — Gabriel Nicolai Thees 10 år yngre søster — giftet seg i 1816, sto hun brud i Balestrand. Nå tilhørte vel Fresvik — også i 1801 — Vik kommune, men jomfru “Pulb” sto åpenbart brud i Leikanger kommune, etter all sannsynlighet også på Balholmen. Kan dette utsi noe om eventuelt avdøde foreldre?Petronelle bosatte seg sammen med sin urmakermann i Bergen, mens broren allerede i 1820 solgte eiendommen på Balholmen — fire år før farens død! — nemlig til en pensjonert premierløytnant fra Bergen ved navn Hans Petter Grødem Rasmussen. Det var først i 1877 at Ole Kvikne ervervet eiendommen for å bygge hotell på den. Ifølge opplysninger som stammer fra et barnebarn av Petronelle, drev Gabriel kremmervirksomhet på Sunnmøre(!) da han døde, men jeg har aldri fått dette bekreftet. Det har således heller ikke lykkes meg å finne ut når Gabriel Nicolai Thee døde.Kan noen plassere Johanne Reutz blant Adam Reutz’ etterkommere?Hva skjedde i det følgende med Johanne og Gabriel Nicolai? Hvor bosatte de seg etter 1820? Og fikk de noen barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løkkebø

Ser at gårdsnavnet Moe dukker opp for Hafslo. Jeg arbeider med en som i folketellingen for 1900, Lier, heter Kristoffer S. Moe, født i Hafslo 1871. Kjenner noen til han?Lars Løkkebø

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hagen

Hei!!Det skal nemnast at presteson og handelsmannen Adam Stevelinson Reutz (1673-1722) g.m. Metta Andersdtr. Rønnei (1677-1759) på Heltne.Dei hadde desse borni:Elisabeth Margrethe (1696-1742) Stevelin (1698- før 1722) Andreas (1700-etter 1746) Bertha Marie (1703-1740) Elsa Malene (1705-etter 1722)Eg er i tvil om at Adam Reutz skulle ha gåve omtalte Adam sitt etternamn i dåpsgåve etter at Andreas døydde, det måtte i tilfelle vera etter sonen Stevelin som døydde før 1722. Andreas døydde etter 1746 og omtalte Adam på Mo vart fødd/døypt 1720. Her må Laberg ta feil.De må også nemnast at mor has Adam Mo, Kristina Eriksdtr. Klingenberg frå Amla i Sogndal var oldebarn av futen for Dale skipereide, Christen Andersson Rønnei (1595-1642), frå Fuhr.Mvh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...
Gjest Bjørn Jonson Dale

Det var ei diger grein av Reutz-slekta på Sunnmøre med (etterkommarane til norddalspresten Magnus Stevelinsen Reutz).Ad THEE og POLS: Johanna Pols (19) var 1801 fosterdatter hos 'Hr Capitain' Christian von Lohman og 'Frue' Frederike Ulrike Krøll, eit ektepar utan eigne barn. Dei budde då på borgarsetet Steinvågneset i Ålesund, Borgund på Sunnmøre. 1813 blei Johanne Pols adoptert av ekteparet Lohman/Krøll. Denne Johanne ekta så Gabriel Thee på Balholm.Johanne Pols var datter av Jens Brinch Pols (Puls, Poltz etc) 1746-1815 og kona (gifte 1771) Berte Sofie Løeg c1741-1809. Pols var først kjøpsvein på Grimmergård i Ålesund, sidan kremmar på Stordalsholmen og endelig gjestgivar på Vinje i Stordal. Foreldra til Jens Brinch Pols var Hans Stephensen Pols -1749, kremmar i Dynesund, og Else Dortea Brinch -1763. Foreldra til Berte Sofie var Severin Løeg, klokkar og skulehaldar på Molde, og Anna Svane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Det er ting som tyder på at Reutz-navnet kom inn i familien én generasjon tidligere enn Adam. Hans far, Hans (1670-1733) på Dalsøren skal ha benyttet navnet Hans Reutz (Skagen), samme navn som den samtidig fødte prestesønnen Hans (Stevelinsen) Reutz (1670-95).Adam Reutz (1720(24?)-1792) sine barn kunne risikert å ikke bli født i det hele tatt, for Karen (Kassi) Clausdatter Munthe Rumohr sin fetter, skredder Hans Bjørk/Bjerke fra Kaupanger dro til København for å få bevilling til å ekte Karen, men innen han kom tilbake var hun gift med Adam Reutz. Tough luck. Hun fikk forøvrig i 1758, samme år som hun giftet seg, et barn utenom ekteskap med Hans Ingemarsson Bjerke fra Hallingdal. Populær dame, mao. Men så kom hun også fra Rikheim, og var også tippoldebarn av en fogd (Christpher Giertssøn Morgenstierne, 1619-79).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Thee Danielsen

Takk til Bjørn Jonson Dale for at du henter opp en over to år gammel forespørsel! Med dine opplysninger er identiteten til Johanne Pultz, som altså giftet seg 30.12.1814 med min slektning Gabriel Nicolai Thee, klarlagt. Jeg er svært takknemlig for dette bidraget!Men deres videre skjebne er ukjent. Hadde de noen barn, og hvor tok Johanne & Gabriel Thee veien etter 1820?Fra 1930-tallet har jeg noen slektsoversikter hvor det hevdes at “Gabriel Thee var handelsmann på Sunnmøre”, og videre at han var ugift. Det siste er altså notorisk galt; kanskje man mente enkemann? Det er meg ikke klart hvor disse opplysningene stammer fra. Kanskje ekteparet Thee slo seg ned på Steinvågneset i Ålesund?Det synes å være klart at Gabriel Thee fikk feste på gjestgiverstedet Balholmen som inntil 1811 hadde ligget under bispegodset på Bale. Ifølge Frithjof Sælen, som i 1977 skrev boken «Kvikne’s hotel, Balholm: 1877-1977», drev Gabriel kremmervirksomhet der inntil 1820, noe som sannsynligvis er korrekt da min tipp-tipp-oldefar, en urmakermester i Bergen giftet seg i 1816 med Gabriels eneste søster (som nådde voksen alder), og bryllupet ble feiret nettopp i Balestrand. Jeg har i bidrag nr. 15 referert hva Sælen skriver om bakgrunnen for familien Thee på Balholmen hvor altså Johan Nicolay Thee (1754-1824) kom på banen i 1811.I 1820 skal imidlertid sønnen Gabriel ha solgt Balholmen til en pensjonert premierløytnant fra Bergen ved navn Hans Petter Grødem Rasmussen, og det 4 år før faren, en innvandrer fra Lübeck, døde. Men fra 25.01.1868 var det Gabriels svoger, Johannes Danielsen (1832-1901) som eide stedet. Han var ugift — men framstår som gift mann og med 1839 som fødselsår i «Døde i Sogn og Fjordane 1660-1920»! Han solgte i 1877 eiendommen med kårbetingelser til Ole Kvikne (1849-1913), hans egen handelsbetjent. På denne eiendommen ble i 1885 grunnlaget lagt for «Kvikne’s hotel» som i 1913 framsto som det største fjordhotellet i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Per Nermo

Kaptein Per Tang's bok 'Moe gård i Hafslo' (1923) er gjengitt i et Særtryk (1923) av 'Tidsskrift nr. 6 for Historielaget for Sogn'.På s. 18 henvises til en 'tabel III', som skal vise forferdre og nærmeste slekt til Peder Jørgensen Hess (1761-1847).Har noen tilgang til denne 'tabel III', som vel fantes bakerst i boka (bak s. 64) eller ev. forelå som et vedlegg til særtrykket ?Jeg skulle gjerne visst hva som sies der om Peder Hess' forferdre og nærmeste slekt, utover det som framgår av fotnoten på s. 18.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.