Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Egil Thee Danielsen

[#3523] Nils Andreas Johannesen i Balestrand

Recommended Posts

Gjest Egil Thee Danielsen

Nils Andreas Johannesen ble født posthumt i Bergen 07.11.1868 og først døpt i Korskirken 14.04.1870. Han var sønn av gullsmedmester Niels Andreas Johannesen (02.06.1829 — 08.06.1868) og Anne Magdalene Danielsen (07.06.1828 — 30.07.1881). Gutten ble sendt til oppfostring hos Elisabeth Danielsen i Balestrand, jfr. “boende hos sin tante” iflg. FT 1875.Gunnar Urtegaard, «Balestrand» (bd. II, s. 331) skriver at “Elisabeth budde [i 1875 på «Gandhaug»] med pleiesonen Nils Andr. Johannesson [sic], f. 1868, frå Bergen, og Mari Hansdtr. Tuftedal. Dei hadde ein åker der dei sådde 1 tønne poteter og ein del grønsaker.”Hvordan kan det ha seg at denne pleiesønnen tilsynelatende er sporløst forsvunnet etter 1875? Min “villeste hypotese” så langt er at Elisabeth tok ham med seg til St. Petersburg da hun dro for å besøke to av sine brødre som hadde utvandret dit. Kan denne hypotesen bekreftes eller forkastes ved å lete i «Prestearkivenes kilder om flyttinger»? — jfr. debattnr. II:586: «Innflyttede og utflyttede i kirkebøkene» for å finne denne høyst lesverdige artikkelen av arkivar Oddleif Lian.Nils Andreas Johannesen etterlyses i hvert fall i alle tenkelige arkiver — død eller levende…

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Nils Andreas hadde jo to søstre og en bror som heller ikke er så lette å finne i folketellingene. Vet du hvor det ble av dem, Egil? Hvis du er heldig, kunne det jo være at det finnes noe om Nils Andreas i evt. skifter etter disse søsknene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Thee Danielsen

Takk for at du bringer min snart 1 1/2 år gamle ubesvarte forepørsel opp fra glemselen!Ja, er ikke dette litt rart? Anne Magdalene og Niels Andreas’ tre barn er virkelig som sunket i jorden. (Du skriver at Nils Andreas hadde TO søstre og en bror; selv vet jeg bare om én søster og en bror!)1) Adelaide (f. 27.01.1857), døpt Adelheide, var ifølge Liv Jensson skuespillerinne, jfr. «Biografisk skuespillerleksikon. Norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet», Oslo 1981, og opptrådte siste gang som Nora i Et dukkehjem 28.12.1883 på Christiania Theater (som jo ble nedlagt da Nationaltheateret startet sin virksomhet i 1899). Adelaide sto altså på scenen i Schrøder-perioden etter 1877 da man ikke ville ha danske skuespillere lenger. Hun avbrøt imidlertid sin karriere for å gifte seg med den engelske telefoningeniøren John Balfour Kerr (f. 13.07.1850). Han var innblandet i en annen nasjonal strid, nemlig om hvem som skulle ha kontroll over fusjonsselskapet «Christiania Telefonselskab». Når man leser om “Telefonsagen” i Morgenbladet fra den tiden, er det påfallende at Kerr ble avspist med bare én linje i Evert Bestorp: «Oslo-telefonen 1880-1985», Oslo 1990. Familien Kerr, inkludert deres datter (født i mai 1885), reiste 15.04.1886 med Thingvalla til New York og ingen hørte noe mer fra dem. Hvorfra Jensson har opplysningen om at Adelaide muligens døde i Amerika i 1902, vet hun dessverre ikke selv.Hvis jeg bare visste nøyaktig når Adelaides datter ble født og hva hun het, så kunne man kanskje lettere søke på henne i amerikanske databaser. Familien bodde før utreise i Huitfeldts gate 1 i Oslo og døpte muligens datteren i en dissentermenighet.En kuriositet til Knut Bryn: Det var Knud Ørn Bryn som overtok etter (eller skviset ut?) Kerr. Den kjente slektsgranskeren Tom Bryn er Knud Ørn Bryns nevø og for øvrig tremenning til de fem sønnene til Anne Magdalenes to år yngre søster, Johanne Elisabeth, g.m. lensmann Thomas Fasting Daae. En av disse brødrene bosatte seg i 1887 i Dresden hvor Tom Bryn studerte på 20/30-tallet. De kjente imidlertid ikke hverandre. Nærmere din egen familie kommer man vel knapt?2) Hjalmar (f. 14.03.1859) vokste opp hos sin morfar, men forsvant til sjøs etter at han hadde fyllt 18. Det siste vi vet om ham, er at han som 2. styrmann mønstret på i Kragerø 18.08.1883, og forlot båten i Bristol 1. okt. samme år. Deretter forsvant han sporløst.3) Den posthume “skrapkaken” Nils Andreas, jfr. innlegg i dette forum under nr. 5013: “Distad fra Balestrand”.For den som måtte finne dette uttrykket litt uærbødig, skriver Norsk Riksmålsordbok at skrapkake er “yngste barn i (større) søskenflokk, alm. født lang tid efter de andre”. Nå var jo ikke dette noen ‘større’ søskenflokk, og kanskje han heller ikke ble født “lang tid efter de andre”? —især hvis det var en datter mellom Hjalmar og Nils Andreas.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Det var morsomt å få vite av noen av de aktuelle personene her faktisk har en tilknytning min egen slekt. Det var jeg ikke klar over. Som en kuriositet kan jeg jo nevne at jeg nettopp kommer fra feiring av 94-årsdagen til "den kjente slektsgranskeren Tom Bryn" som nevnes ovenfor.Men så var det Nils Andreas' søsken. Den søsteren du ikke har fått med deg, het Johanne Magdalene Bugge og ble døpt i Korskirken 23.6.1861. Nå ser jeg imidlertid at hun døde vel tre år gammel (begr. 9.7.1864). Så hun er neppe til mye hjelp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Thee Danielsen

Man skal visst aldri ta antallet barn i en søskenflokk fra denne tiden for gitt, men noen flere er vel nå knapt å vente da gullsmedmesteren i 1862 skal ha dratt til USA. Når han kom tilbake til Bergen er uklart, men det bør i prinsippet være 4 mnd. før han døde. I alle fall, som du sier, “[Johanne Magdalene] er neppe til mye hjelp”. Bugge er for øvrig rimeligvis bare et mellomnavn og ikke etternavnet (slik det står i DA under “Gravlagde i Bergen 1816-1880”). Jeg utelukker imidlertid ikke at feilen kan ligge i originalen.Faren oppgis ved Johanne Magdalenes dåp å være Nils Johannessen (sic). Det er greit nok med en s fra eller til (eller at Nils her ikke skrives Niels), men det virker mer påfallende når Delgode (som man riktignok skal ta med en klype salt, men som ofte virker overraskende velinformert) opplyser at Anne Magdalenes mann er skuespiller (sic) Johannessen! Jeg vet ikke om andre skuespillere i Bergen på den tiden og med det navnet enn Bernt Johan Tunæs Johannessen (1859 — 1907), Per Aabels morfar. Bernt Johan er imidlertid jevngammel med Adelaide og debuterte i Bergen året før henne, så det er kanskje her at misforståelsen er oppstått? Også i et brev fra 1932 skrevet av en niese [Johanne, f. 1875, d. 1935] av Anne Magdalene, nevnes det at “Anne Magdalene var gift med skuespiller Johannessen i Bergen”. Johanne skriver for øvrig i samme brev at Adelaide hadde tre barn, altså at hun fikk to barn til etter ankomst USA. Dette brevet var ikke adressert til Monsieur Charles Antoine som da hadde vært død i 16 år, og jeg tror heller ikke at Johanne i Tromsø hadde rotet i Delgobe’s genealogiske løsbladsystem.Er det noen som har tilgang til Octavia Sperati’s bøker «Theatererindringer» eller «Fra det gamle komediehus», Kristiania, henholdsvis 1911 og 1916? Jeg vet at Per Aabels morfar er nevnt i disse bøkene, men hva med Adelaide Johannesen?Adelaide står altså like høyt på ønskelisten som hennes to brødre, Hjalmar og Nils Andreas.Ang. Tom Bryn: Alt snakk om “støvets år” — vel tradisjonelt maksimum 80 — synes å ha mistet sin betydning. Gratulerer med vel overstått!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.