[#3675] Kveldens latter :-}

[Gjest Aase R.Sæther]

Eg har nettopp funne eit jentebarn i 1865-tellinga i Bergen med det yndige namnet RASERA! Rett nok kan smårollingar vere viltre, men ..

[Gjest Bjørn Davidsen]

Og med det endå meir "yndefulle" døypenamnet Rassora Marie - sjå døypte (far: Rasmus Lassen). Kan hende teljaren la meir vekt på framferda til tre-åringen, enn den opphavelege skrivemåten av namnet?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Men for å setje sluttstrek for henne: Ho "raserte" ikkje særleg lenge i livet. Alt i 1880, 17 år gamal, trakk ho sitt siste sukk ...

[Gjest Yngve Nedrebø]

Døpenavn kan være underholdende lesning - inntil navneloven (av forståelige grunner) satte stopp for de verste tilfellene, § 15 "Til førenamn må ikkje veljast: 1. namn som det er fare for kan verte til ulempe for den som har det. ..."14. oktober 1911 møtte frøken Olsen hos byfogden i Bergen for å gifte seg, og hadde med sin dåpsattest som viste at hun var døpt i Berlin 17. juni 1883 under navnet Plendundia Ahasa Ettubardura Tartardia Olsen.Til daglig brukte hun navnet Dunchen.

[Gjest Frode Ulvund]

Mitt bidrag til "finn eit rart namn" er Sitrona. Om ho fekk tillagt namnet fordi ho var så sur, skal vere usagt. Det ville i så fall ikkje høve så bra til hennar "serviceprega" yrke.

[Gjest Aase R.Sæther]

Er er (dessverre!) nokså sikker på at dette er ein skrivefeil for Sithona. Der er døypte to stykke med det namnet i Balestrand i det aktuelle tidsrommet.

[Gjest Frode Ulvund]

Ja, Sitrona fekk namnet sitt skrive på ulike måtar ved ulike høve: Hending Naar Namn Fekk barn 30.08.1858 Settone Cathrine Ovidia Gjertsdatter Innsett i arbeidsanstalt 25.03.1861 Setine Katrine Gjertsdatter Heimstavnsforhøyr 1863 Sitone ? Gjertsdatter Heimstavnsforhøyr 1864 Sitone Gjertsdtr. Heimstavnsforhøyr 1864 Citone Gjertsdtr. Heimstavnsforhøyr 1865 Sitone Gjertsdtr. Heimstavnsforhøyr 1865 Sitone Gjertsdtr. Heimstavnsforhøyr 1861 Sitane Gjertsdtr. Balholmen Heimstavnsforhøyr 1862 Sitone Gjertsdtr. F1865 31.12.1865 Sitrona Falk

[Gjest Per Helge Seglsten]

Hva er "heimstavnsforhøyr"? Jeg vet at svenske prester gikk rundt på dørene og avkrevde salmedeklamasjon og familienytt, men jeg trodde ikke at det fantes slike kilder i Norge.Per Helge

[Gjest Frode Ulvund]

Politiet forhøyrte personar ein frykta kunne bli eit problem for byen, i første rekke for fattigkassa. Formålet var å undersøke om vedkommande, om han kom til å trenge hjelp, kunne sendast (evt. personen eller rekninga) til ein annan kommune (der han/ho hadde heimstavn).

[Gjest Øystein Stiansen]

Men - tilbake til merkelige navn.Det er ikke bare i "forna dar" at navn var merkelige. Jeg har sommerjobb på 180, og tro meg, vi får oss ofte en god latter av hva folk heter!Så var det taushetsplikten, da.....Øystein

[Gjest Tormod Thoresen]

Norderhov-Hønefoss.En dag jeg sjekket ut noen som reiste fra Norderhov tidlig i 1860 årene.Der stod det skrevet at Napoleon Julius Cæsar Berg dro til Christiania i 1861. Han var født i Norderhov i 1830 årene. mvhTormod Thoresen Drammen

[Gjest Yngve Nedrebø]

Ved registrering av nordmenn i Texas 1870 kom jeg over skomakeren Lovely Olsen i Palestine, Anderson County. Hans norske navn synes å ha vært Ole Løvli!

[Gjest Aase R.Sæther]

Herleg! Ein god latter forlenger livet, seier dei, så held de fram med å gje oss ein slik "blomst" kvar dag, kjem vi til å bli hauggamle.

[Gjest Aase R.Sæther]

Kan ein eller annan som er i posisjon til det, flytte desse to siste etterlysningane slik at dei kjem til sin rett?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Men for å halde fram med det underlege:Ei fjern slektning av meg var på slutten av 1800-talet hamna på Andenes fyr i Nord-Noreg saman med mann (fyrvoktar-assistent) og born. I FT1900 står det at eldste dottera var "selskapsdame", medan dei hine dreiv med vanleg husarbeid eller gjekk på skule. Undrar meg på kva slags "selskap" ho var "dame" i?

[Gjest Kjell Hamberg]

Mulig jeg er snerpete og surmaget, men jeg sitter her med en stigende følelse som sier at dette forumet har kommet til et punkt hvor det ikke lenger er så morsomt. Faktisk litt pinlig dess mer jeg tenker på det.Selv om personene som trekkes fram forlengst er døde og alle deres personlige data i prinsippet er felleseie, mener jeg at også de ha krav på å bli respektert som de levende menneskene de engang var med tanker og følelser. Ingen ønsker vel å gå inn i historien utelukkende pga sitt aparte navn.Mvh Kjell Hamberg

[Gjest Anette Skogseth Clausen]

Til Aase, innleggene er nå tatt ut herfra.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Kjell!Hvor mye respekt man skal behandle mennesker som har vært døde i hundre år, eller mer (eller mindre for den del) med er ikke nødvendigvis noe enkelt spørsmål. I ytterste konsekvens er vi inne på store religiøse og filosofiske problemstillinger. Ta for eksempel mormonerne som har viet så mye ressurser til slektsforskning fordi de mener mennesker kan frelses til den rette tro også etter at de er døde, bare man klarer å identifisere dem. Selv tror jeg disse folkene er støv og atter støv, og ikke bryr seg det minste om at noen humrer over navnene deres 100 år etter at de døde. Jeg synes det er rasende festlig å lese om Sitrona og Rasera, og Hermetikka og Rullgardina som jeg forgjeves har søkt etter i de nordnorske folketellingene. Akkurat som jeg synes det er kjempespennende å grave fram gamle, forlengst ferdigsonede forbrytelser og moralske synder fra tingbøkene, så alle som er interessert i slektsgransking kan se. Det betyr imidlertid ikke at sånne som jeg skal ture fram uten respekt for andres synspunkter og følelser. Men så lenge de som gjerne ler av rare navn, gjør det i en egen tråd som bare de behøver å klikke på, og alle andre kan la være i fred, synes jeg ikke det er så farlig. Og du er neppe mer surmaget og snerpete enn meg.Vennlig hilsen Per Helge

[Gjest Kjell Hamberg]

Neida! Jeg ser ikke på meg selv som surmaget og snerpete.Det jeg ville ha fram var en viss skepsis til at fora i DA skal/bør/må fungere som en form for "revyscene" der den smule morskap som f.eks. ligger i forunderlige navn (det innrømmer jeg villig vekk) "henges ut".Ellers må jeg også innrømme at jeg har en viss sans for mormonernes innsamling av personopplysninger (jeg vil heller kalle det "identifisering" av personer), selv om motivet deres står meg ganske fjernt. For er det faktisk en slags "religiøs" opplevelse hver gang jeg gjenoppdager f.eks søsken av beste- og oldeforeldre; personer som ingen har visst om på minst 70-80 år eller ihvertfall ikke snakket om. Det gir meg en god følelse å bringe personer fram fra "historiens mørke" og på en måte sørge for de ikke blir glemt.Det er vel i en slik sammenheng jeg lar meg trekke opp av tendenser til kanalisert latterliggjøring.Mvh Kjell Hamberg

[Gjest Anette Skogseth Clausen]

Som redaktør av dette forumet prøver jeg å overlate diskusjoner og spørsmål/svar-flyt så mye som mulig til brukerne. Dette er et forum hvor brukerne kan diskutere seg i mellom, det være seg gamle dagers navnepraksis på godt og vondt, eller utveksling av opplysninger fra anetavler. Så lenge man ikke går til personangrep i større grad eller er direkte useriøs, føler jeg liten grunn til å sensurere innlegg eller sette stopp for diskusjoner. Det er brukerne selv som må ta ansvar for hvor langt en diskusjon skal gå.Jeg kan ikke se at innleggene om morsomme navn fra gamle dager skal ha krenket noen; min oldemor het Siktona, men jeg følte meg ikke krenket i hennes sted da Sithona og dess like ble listet. Sålenge vi kan være uhøytidlige uten å bli respektløse, tror jeg vi skal kunne ha en fin balanse mellom seriøse og humoristiske diskusjoner i Slektsgranskerdebatten.

[Gjest Marianne Hella]

Jeg begynte en gang å skrive liste over slike morsomme navn, og har faktisk med Napoleon Julius Cæsar, som Tormod Toresen nevner - det interessante med ham (Napoleon, ikke Tormod), er at han var et såkalt "uekte" barn. Det setter fantasien i sving at barnets mor ga ham et navn som sikkert også for henne symboliserte sterke og berømte herskere - kanskje hun håpet at det ville bringe ham lykke etter den sikkert vanskelige starten som "lausunge"?Ellers kan da dagens navn være like lattervekkende, hva med stavemåter som f eks Chatrin (bør etter norske uttaleregler uttales Sjatrin)......så sånn sett synes jeg ikke det gjør noe om vi også morer oss litt over fortidas navneskikker.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til Bjørn Davidsen:"Selskapsdamen" din var nok det som navnet tilsier. Ansatt hos en i de øvre samfunnslag for å gå vedkommende til hånde og være, ja - selskap.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Ja, ho var nok det, men det var ein litt underleg tittel å ha når ho budde på eit fyr. Etter å ha sett på saka på nytt, synte det seg at ho til vanleg ikkje budde der, likevel, men i England! Og då fell nok ein slik tittel meir naturleg ...

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Slektenes veier er uransakelige. Har selv en grandonkel som via giftemål i Bavaria/Jakarta, Indonesia havnet på Cocos Keeling i det indiske hav og derfra til USA hvor han døde. Etter en Grandtante har jeg en Dictonary med innførsel om Siam, ca. 1905, om jeg ikke husker helt feil. Den tidligere nevnte grandonkel hadde forøvrig en sønn som via Royal Air Force under 1. verdenskrig og arbeid for det engelske forsvaret ble drept under japanernes angrep i 1941-42Det er vel forøvrig ikke utenkelig at denne slektningen din, om hun stammet fra Sørlandet, havnet i England. Det var ikke uvanlig i slekter med tilknyttning til sjøfart og handel på Sørlandet eller Vestlandet. Oslo var jo tidligere en avkrok i verden,

[Gjest Bjørn Davidsen]

Adressene våre gjer oss nok noko urett. Sjølv om både eg og andre her i desse fora må nytte bustadadressene våre, kan dei ligge langt frå fødestadene; så også min, fødd på ein "tinntallerken i Marken" (Bergen, altså) som eg er.Denne "selskapsdama" var òg av ei omflakkande slekt. Eg har hatt stor glede av å finne ut korleis arbeidsmarknaden førde folk opp og ned langs kysten. Sjølv var ho fødd i Ålesund, men hamna altså i England. Foreldra hennar var syskeneborn og båe fødde i Ålesund (dog gifte i Bergen), men mødrene deira igjen var frå Kristiansund, medan fedrene var frå hhv. Bergen (far hennar var bøkker) og Ålesund (far hans var skipper). Til slutt vart altså desse foreldra fyrvaktarfolk på Andenes, medan jentungen hamna som "selskapsdame" i England.Så du har nok rett med omsyn til sjøfart og handel - frå vestkysten mot m.a. England. Likeeins at Oslo før i tida var ein avkrok av verda. Det er ikkje alle der inne som vil innrømme det i dag. Men sjølv i løpet av mine 20 år her i Arendal, har vi opplevd at heile Oslofjorden har vore full av pakkis vinterstid. Og då er det ikkje vanskeleg å tenkje seg til kor isolerte desse områda var store delar av året før i tida.Men med desse innlegga har vi vel vandra langt bort frå det opphavelege i dette tema, som var morosame namn, eller rettare skrivemåtar av namn. Orsak.