[#3675] Kveldens latter :-}

[Gjest Brit Høiland Fjellberg]

En gang for lenge siden var det han som fikk navnet Seftref. Dette angivelig for at foreldrene ville ha et skikkelig kristelig navn på sønnen. I Langstads reviderte salmebok, fant de det de letet etter, nemlig S.ef.tref. (Søndag efter trefoldighet).Men så finnes det eksempler på navn som kanskje ville blitt betegnet som meget ukristelige; Urinius og Analius.

[Gjest Inger Eide]

Kan noen si noe om utbredelse og opphav for disse to navnene som jeg synes virker fremmedartet: Mannsnavnet Bergeton med varierende skrivemåter og kvinnenavnet Masife eller Masiffe?Vennlig hilsen IE

[Gjest Aase R Sæther]

Eg har sett i personnamnboka igjen, og finn følgjande:- Bergiton, mannsnamn laga av Bergit, kjent sidan 1841 i Nord-Norge. (I parentes kan eg ta med for eiga rekning at mange slike namn blir konstruerte for å få kalle opp att, t.d. når mor Bergit døyr på barnseng etter å ha fått ein son--)- Masife står ikkje i boka, men eg kan tenkje meg ein liknande bakgrunn; å finne eit kvinnenamn når ein skal kalle opp ei jente etter Mass / Mads.- Annalius er laga til kvinnenamnet Anna, sikkert i eit liknande høve.- Urinius står ikkje i boka, men eg vil tru det er ein variant av Ursinius, som er latin for bjørn.- Fransvis kjem av Francois, og har 'ein viss tradisjon i Meldal og Rennebu'.- Coldevin er eigentleg eit etternamn, og har nok oppstått på same måte som andre liknande namn, t.d. Hagerup; ein ville kalle opp t.d. presten, og han heitte Hans Coldevin Dreyer - for å ta noko heilt ut av lufta - der Coldevin vart oppfatta som ei førenamn.- Stasius finn eg i forma Statius, som kjem av Eustachius, som betyr fruktbar.- Hieronymus er gresk og betyr 'heilagt namn'.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Fransvis er også brukt i Støren.Skal tro om det er etter de Franske kullbrennerne som kom til Trøndelag,er det noen som vet noe om det?

[Gjest Håkon Brun]

For å komme med enda en kuriositet: Stinchen Coldevin fra Dønnes giftet seg i 1771 med Christen Dass fra Lurøy, og hvis hun tok hans etternavn, ble navnet Stinchen Dass.

[Gjest Laila N. Christiansen]

Jeg har en anetantedame som het Rosina/Rusina... ser for meg en ordentlig skrukket liten dame.... ganske søt kanskje? Laila

[Gjest Heidi C. Huitfeldt]

Er det noen som vet om noe nettsted hvor man kan lese om navn? Lurer på opprinnelsen til navnet Saxe.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Opprinnelsen vil jeg ikke uttale meg om, men ved søk i DN vil du finne et navn ved veeeeldig gamle dokumentasjoner. Neste slk er vel Snorre

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg nr.57:Institutt for navneforskning (DK).http://www.hum.ku.dk/navnef/Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Vil også nevne at de som arbeider med Danmark og Norge, bør ta en titt på menyen nederst - spesielt 'Adkomstregistrering 1513-1550', som kan gi svært god hjelp i flere tilfelle.Mvh Knut

[Gjest Heidi C. Huitfeldt]

Takk til Knut F. for tips om institutt for navnforskning.Kristian: Mulig jeg er litt treg... DN?Heidi

[Gjest Knut Fjogstad]

Tillater meg å legge inn lenken til DN - hvis Kristian er offline noen sekunder.LenkeMvh Knut

[Gjest Heidi C. Huitfeldt]

Aha... selvfølgelig! ;-)Heidi

[Gjest Birger Forsmo]

En takk til Åse R.S. for utfyllende forklaring på navnene!Birger

[Gjest Ørjan Vollan Larsen]

HalloenJeg ler meg hoppende av alle de rare navnene.Jeg gir her et knippe ``rare`` navn, noen fra mitt famile-tre, så kan man velge ``hva skal barnet hete``.Damer: Halkatla,Hav,Brytteva,Gudve,Penetta,Engla,Dønåt, Gunborg,Siggvår,Børit,Gølin,Serie,Reggvald, Brønnild,Gollov,Guru,Golla,Gunnur,Gjøa,Jøda, Ingbrog,Ågota,Idea,Berete,Sillie,Elonira,Boletta, Mæret,Gjøri,Øllegaard,Abel,Vivike,Gundele, Maritte,Jøran,Otilie,Rognfrid,Rugborg,Elborg, Myrtle,Bruni,Lavine,Rogna,Stefrid,Beta.Menn: Tørris,Jorits,Broder,Boy,Mogen,Tøløv,Embrett, Jøns,Tamis,Torgjer,Sone,Gulle,Reiser, Torberg,Lage,Steffa,Eiliv,Fridjer,Høyer, Tollefs,Østen,Esten,Torber,Hågen,Skjerping, Butul,Rackjell,Engelbrekt,Jorris,Andfind,Mens, Gudolf,Rafal,Fahl,Rangul,Reier,Ravald,Pedir, Jakup,Povel,Dønnes,Klemmen,Engvald,Torgils.Hilsen Ølle.

[Gjest Heidi C. Huitfeldt]

Og en del kreative sammensettinger: Jobine Spaldine, Helvetsia Bernerdine, Thodane Andrea, Tekla Jendine og Tarjar Kristine.For ikke å snakke om Knudine Christine Jonine Severine som kanskje var oppkalt etter alle sine bestefedre, -og forhåpentlig brukte en lettere variant til hverdags!

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til 65: Brønnil kommer av navnet Brynhild, og Berete er en annen måte å skrive Berit på. Navnet Øllegard har jeg sett noen av i kirkebøkene, her på Helgeland. Butul kommer av navnet Botolf.Blant mine aner har jeg noen fra Bergen, som het Trofast til etternavn. Opprinnelig var denne slekten fra litt utenfor Bremen, og betydde sikkert noe annet det vi legger i ordet trofast.

[Gjest Jon Harald Haug]

Jeg synes innlegg (65) går litt vel langt i å latterliggjøre navn som vel er sjeldne, men ikke nettopp belastende for bæreren. Flere av navnene er i bruk den dag i dag, f.eks. vet jeg om to yngre nålevende kvinner som heter Gølin. Og andre av de nevnte er kun sjeldne stavemåter av alminnelige navn (Sillie, Jakup, Povel). Navn som Eiliv (Eilif) og Lage er dessuten kjent fra artistmiljøet i nyere tid. Om noen få år kan det godt hende at barnehagene i Bærum er stappfulle av små gutter og jenter som bærer de 'rare' navnene nevnt i innlegg (65). Gutter og jenter som senere i livet kommer til å le seg skakke av navn som Ørjan...

[Gjest Aase R Sæther]

Fleire sitat frå namneboka:Stinchen - tysk kjæleform av Stine, som igjen er kortform av Kristine e.l.Rosina - avleiing av Rosa.Sakse - gammalt norrønt namn som betyr Sverd.Lista til Ørjan skal eg også prøve meg på - svært mange av namna der er namn vi kjenner i dag óg, men då med standardiserte skriftformer - hugs alltid at eit skrive ord frå eldre tid er eit bilete av korleis skrivaren tolka ordet han høyrde.Fyrst damene:Gudve/Gudveig, Engla/Engel, Siggvår/Sigvor, Gunnur/Gunvor, Goro/Guri, Børit/Berit, Serie/Siri, Reggvald/Ragnvald og Brønnild/Brynjulf er vel gutenamn, Gollov/Gudlaug, Guru/Guro, Golla/også Gudlaug, Gunnur/Gunvor, Gjøa og Jøda/Gyda, Ingbrog er nok skrivefeil for Ingborg/Ingeborg, Ågota/Ågot, Idea/Ida, Berete/Berit, Sillie/Sesilie, Elonira/Eleonora, Mæret/Marit, Gjøri/Guri, Gundele/Gunnhild, Maritte/Marit, Jøran/Jorun, Rognfrid/Ragnfrid, Elborg/Eldborg el. Eldbjørg, Rogna/Ragna, Beta/skrivefeil for Berta, eller Betta, kortform av Elisabet, Vivike/Vibeke, Bruni/Brynhild.Bolette, Myrtle og Otilie er ikkje så uvanlege namn i dei eldre nolevande generasjonane.Halkatla, Hav (men mannsnamn), er gamle norrøne namn.Brytteva - engelsk import, betyr 'skinande gåve'.Penetta - laga som kvinneform til Per.Dønet og Dønåt - Dionette, truleg av Dionysos.Gølin - Geline, står ikkje i boka.Øllegaard - dansk, truleg av Odalgart, 'vernar av arvegodset'.Abel - kortform av Abelone.Rugborg - står ikkje i boka, sikkert eit heimelaga namn.Lavine - av Lavinia, eller form av Lava, som er kortform av Olava e.l.Stefrid - står ikkje i boka, men eg vil tippe det er laga for å kalle ei jente opp etter Steffen.Så mennene:Tørris/Torgils (som er eit norrønt namn), Broder/Bror, Boy/Boye, Mogen eller Mogens/Mons, Tølløv/Torleiv, Embrett/Ingebrigt, Jøns/Jens, Torgjer/Torgeir, Steffa/Steffen, Eiliv er vanleg i dag óg, Tollefs/Torleiv, Østen og Esten/Øystein, Hågen/Håkon, Butul/Bottolf, Engelbrekt/Ingebrigt, Andfind/Anfinn, Mens/Mentz, Rangul og Ravald/Ragnvald, Reier/Reidar, Pedir/Peder, Jakup/Jakob, Povel/Paul, Klemmen/Clement, Engvald/Ingvald, Tamis/Tomas, Høyer/Helge.Skjerping - står ikkje i boka, kan det vere eit slektsnamn opphavleg?Rackjell - ikkje i boka, kanskje eit namn som er laga for å kalle ein gut opp etter Rakel.Jorits og Jorris står ikkje i boka, og eg kan i farten ikkje finne namn det kan vere dialektformer for heller.Gulle - kortform av Gudleik eller anna namn på Gud-.Fridjer - ei form av Fredgeir, som er norrønt.Dønnes - Dines, kortform av gresk Dionysos.Reiser - skrivefeil for Reier?Torber/Torberg er eit norrønt namn, like eins Lage, Sone og Gudolf.Rafal og Fahl - av Rafael som er hebraisk.Elles var siste tiåra av 1800-talet (og litt inn på 1900-talet) ein uvanleg kreativ periode for namnelaging, særleg i Nord-Noreg. Alt som likna på namn kunne brukast som namn (Maskina og Gardina, for eksempel). Det var vel óg derfor det etter kvart kom lover for kva ein kunne kalle sine håpefulle.Men elles vil eg hardnakka hevde at dagens foreldre kan finne mange alternativ til namn i denne tråden; det er altfor mange gode norske namn som nesten ikkje er i bruk lenger.

[Gjest Aase R Sæther]

Jon Harald og eg skreiv samtidig, og har tydelegvis tenkt litt av det same!

[Gjest Aase R Sæther]

Ørjan er forresten ein nordisk variant av Georg, så er det sagt óg.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg er enig med nr. 68 i at innlegg nr. 65 går for langt angående latterliggjøring av navn. Mange av de spesielle navnene som er nevnt både i innlegg 65 og andre innlegg her syns jeg er spesielle, men fine.

[Gjest Aase R Sæther]

Det er omtrent med namn som med mat - det du ikkje kjenner frå før kan verke framandt og rart, men det du er van med, er ikkje noko å reagere på. Namn er også 'klebrige' - du har ein tendens til å forbinde namnet med ein person du kjenner.Lat meg ta nokre døme!For nokre år sidan var namn som Nikoline, Andrine, Mathias og Samuel nærmast uaktuelle som namn på born, fordi det var berre gamle folk som heitte det. Men etter kvart døyr forrige generasjon brukarar ut, og vi oppdagar namna på nytt, som spesielle og fine namn vi gjerne vil bruke.Om verda held stand så lenge, vil sjukeheimane våre bli bebudde av Renate, Chris-André, Tanita, Tom-Remi og mange andre, og då vil det gjerne vere lite aktuelt å gje borna namn som det berre er gamle som heiter.Somme namn har berre ein eller to berarar i landet, og kan gjerne bli oppfatta som rare av dei som ikkje har høyrt dei - for eksempel vil vel mange reagere på namnet Gudmar. Men vi her i bygda som kjenner Gudmar (hei, Gudmar, viss du les dette!) tykkjer ikkje det er rart i det heile teke, for Gudmar har då heitt det i mangfoldige år!Standardisering av namn veit eg ikkje heilt kva eg skal meine om. På den eine sida er det litt kjekt å skrive namnet slik som det blei sagt, som t.d. Eiel, Abram, Kresti og Goro (Egil, Abraham, Kristi, Guro), men på den andre sida kan det bli anstrengande å måtte stave seg gjennom livet óg. Men det er ikkje minst tilfelle med nyare namn og; jamfør skrivemåten Chaneth for Jeanette, Christopher for Kristoffer, m.m.m.Konklusjonen min er i alle fall at vi skal ha eit vidt spekter av namn og bruke dei med stort frimod. Born reagerer sjeldan på namna til kompisane dersom dei ikkje får høyre frå vaksne at eit namn er rart. Eit av mine barn kom heim ein dag og fortalde om den nye i barnehagen: Han heiter Einar, men han er ei jente, altså. (Namnet viste seg å vere Aina).

[Gjest Ørjan Vollan Larsen]

Hallo folkens. Til Anne Lise Hovdal og Jon Harald Hof Dere tar ting så høytidelig, jeg fikk forklaring på navnene og det syns jeg er fint. Jeg sitter ikke å vitser og ler av navnene, jeg syns de er litt rare ja, men navnet skjemmer ingen, og om dere ler av mitt navn så er det helt iorden det, så lenge man har humoristisk sans uten å overdrive.Det var flere navn på denne side som var litt rare, men det er ikke dermed sagt at jeg ``ringer `` venner og ler oss ihjel av det. Nei man må kunne se det ``komiske``uten å overdrive. Dette er navn som noen av de ikke er vanlige i dag, derfor kan man jo smile litt. Det er jo ikke personene man ler av. Dere må bare slutte å ta ``alt`` så høytidlig av det dere leser. Ha en fortsatt fin dag. Hilsen Ørjan. P.S. Så får dere unskylde at jeg prøver å få litt humor inn i hverdagen deres !!

[Gjest vigdis guldberg myhre]

I Nord-Norge var det tydeligvis tradisjon for å gjøre om mannsnavn til kvinnenavn. Jeg har funnet navn som Haralda, Oluffa, Gunnarine og min bestefar hadde en søster som het Sverdine, og denne siste går jeg ut fra at stammer fra Sverre. Dette har jeg ikke funnet så mye av andre steder.