Gå til innhold
Arkivverket

[#3716] Tambur - hva er det?


Gjest Herbjørn Andresen
 Del

Recommended Posts

Gjest Herbjørn Andresen

Min tippoldefar Erik Olsen Merket hadde en bror som het Tidemand. Tidemand Olsen giftet seg med Guri Alfsdatter i 1831. Ved hennes dåp i Nord-Aurdal er det oppgitt at hennes far var "Tambur Alf Jensen Rognaas" (hans 3die leiermaal).Jeg går ut fra at tambur er et yrke, noen som vet hva, eventuelt hvor man kan finne ut mer om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tormod Thoresen

Tambur er en tromme eller en trommeslager. Dette står skrevet i Fremmedordboken til Gyldendal utgitt i 1969.Tormod

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inge Eikeland

Det er nok riktig at tambur betyr tromme, men i denne sammenhengen menes nok den militære tittelen tamburmajor. (anfører ved marsjerende musikkkorps).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tormod Thoresen

Hei Inge.Jeg tror , uten å være helt sikker på at om vedkommende hadde vært tamburmajor med tamburstokk for å vise takten og eventuelle veivalg, burde det muligens ha stått det. Jeg var selv den første Tamburmajor til Danvik skole musikkkorps i Drammen i slutten av 50 tallet.Og "tittelen" var Tamburmajor.Men det var fint å få med litt info om "majoren" også.Tormod

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inge Eikeland

I følge Salomonsens Konversations Leksikon 1917: "Tambourmajor, i den fr. Hær den Befalingsmand, der staar - ell. rettere gaar - i Spidsen for Musikken ved et Infanteriregiment."Tror fortsatt at Tambur her er en forkortelse for tamburmajor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein N. Wisted

Jeg er enig med Tormod Toresen at de tamburer som er omtalt i gamle norske kilder er trommeslagere. De var ifølge en liste over "hvorledes Officererne udj fredstid her udj Norge skal Tracteris" fra 1660, laveste offiser med en årlig gasje på 36 Rdl. Tamburmajorer i moderne militære orkestre eller korps har vel høyere grad (major ?) Jeg tipper at tamburmajor kommer fra tambur, men har aldri sett det (tamburmajor) brukt i gamle norske kilder. Jeg tviler vel også på at det i Norge rundt 1800 fantes militærorkester.Hilsen Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Er det ikke en gammel barnesang som går noe sånt som: Lille tambur, hvor har du vært så lenge..? Bombommelibom, hvor har du vært så lenge? Sangen røper etterhvert at tamburen har vært i krigen, tror jeg og forsøkt seg på en skjønn prinsesse ved slottet. Hovedpoenget her er vel imidlertid bombommelibom, som indikerer at vi har med en trommeslager å gjøre. Tamburmajorer er vel ikke brukt om andre enn disse damene med høye støvler og drillstokk. Tror jeg da.Per Helge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dagfinn Hauge

Tambur(tambour)betyr trommeslager. Og er særlig brukt om trommeslagere i militæret, men også om tjenstemenn i byen; brann-, politi- og stadstambur. (Kilde; Norsk historisk leksikon) Det var vel både tambur og trompeter i de militære avdelingene før. (signalinstrumenter)Dagfinn Hauge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Det som er mest interessant i denne sammenheng, er vel hva primærkildene kan fortelle om begrepene, samt hvilke funksjoner henholdvis tamburmajor og trommeslagere har.Funksjonen til en dagens tamburmajor er å gi start/stopp-signal, samt gi signal til trommeslagere for oppslag til musikk - altså en koordineringsfunksjon av trommene. Jeg vil anta at start/stopp-signaler i militæret snarere blir gitt av en hærfører?I primærkilder fra 1600-1700-tallet har jeg flere ganger vært borti både tittelen tambur og trommeslager. Jeg har ikke hatt inntrykk av at noen av personene har hatt en status (i kildene ofte betegnet med superlativer foran navnet) som tilsier at de har funksjon som hærførere (forøvrig en helt subjektiv vurdering). Jeg har imidlertid sett omtale av en gård som ble betegnet som tamburkvarter, tilhørende et dragonkvarter. Det skulle vel tyde på at det er flere tamburer i et regiment, og at tambur dermed har betydning trommeslager. Mine militære kunnskaper er minimale, men jeg antar at det ville blitt rotete med flere ledere/hærførere i et regiment.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Nå er det mulig at hukommelsen min er helt på ville veier, men jeg synes å huske at det i det ottomanske riket (Tyrkia før 1921) var militæravdelinger som ble benvnt tamburer, men som sagt??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

I 1801 synest ikkje omgrepet tamburmajor vera brukt i det heile. Derimot finst det ei mengd tamburar i byar med festning.Tamburen var nok ein vnleg soldat. Det ser me også på pensjonane. I Christiania i 1801 er det oppgjeve kor stor pensjon ein del av dei militære fekk. Soldat fekk 12rd. Det same fekk tamburane. Det finst ein underoffiser med 16. Offiserar fekk frå 72 og oppover til 600. Også enkjer etter offiserar fekk summar av den storleiksorden. Og nede på liste er det ei presteenkje med 9 rd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

I "Store norske", 1981, står det om tambur: "Egentlig tromme; nå brukt populært i betydningen trommeslager". - Og om tamburmajor: "regimentstrommeslager; musikkanfører ved sluttet marsj."Elles fann eg i 1801 for Vik i Sogn, kor der var mange militære, at dei hadde ein "Batallions tambour".Andre stader har eg lese at desse tamburene vart mykje nytta i samband med bryllaupsopptog osb. Dei vart, med trommene sine, rekna som musikarar tillike med felespelarane i bygda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Bare en liten observasjon fra de eldste kirkebøkene for Bergen: I perioden juli 1690 - juni 1704 er det ved fire barndåper opplyst at faren er trommeslager (ingen er tamburer). Fra august 1704 og framover er ved en rekke barndåper oppgitt tambur som fars yrke (ingen er trommeslagere). Dette kan tyde på at betegnelsen tambur ble innført som betegnelse på Bergenhus i 1704?I 1701-manntallene for Stavanger og Søndre og Nordre Bergenhus amt er likevel betegnelsen tambur brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Då musikklaga børja dukka påå på norske bygder for ca 100 år sidan, spelte så vidt eg veit tamburane ei viktig rolle; dei hadde lært å slå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunleif Seldal

En tambur var i militær betydning en trommeslager. Hans primære funksjon var å formidle ordre (signalisere) ved hjelp av trommen, det være seg under eksersis, under marsj, eller i strid. Taktfaste trommehvirvler bidro nok også til å styrke samhold, kampånd og moral blant soldatene.Jeg vet ikke når funksjonen ble innført, ei heller når tittelen ble tatt i bruk, men det kan ha vært ved hærens reorganisering tidlig på 1600-tallet. Blant den norske hærens fotfolk (infanteri) var det fra tidlig 1700-tall vanligvis 2 tamburer pr. kompani, og disse tilhørte gruppen av kompaniets underoffiserer. Denne ordningen besto trolig stort sett uforandret inntil unionen med Sverige i 1814, muligens enda lenger. For rytteriets vedkommende var horn (trompet) mer praktisk til signalisering, så vi finner også betegnelsen "trumpeter".Nå beveger jeg meg ut på tynn is, men la gå: Selve ordet tambar/tambur kommer trolig av vom eller mage; jamfør den berømte bueskytter Einar Tambarskjelve som vel kan oversettes til Einar "dissevom". Trommen ble vel laget ved at magesekken til et eller annet dertil egnet dyr ble tørket og tilberedt for så å bli spent over en sylinderformet treramme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Iflg. Websters dictionary kom ordet tambour inn i engelsk på 1400-tallet. Det kom fra fransk, som igjen har ordet fra arabisk tanbur som opprinnelig skriver seg fra persisk tabir.Hva brast så høyt, Gunleif? Det var nok bare isen denne gangen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inge Eikeland

"En klok mann skjuler det han vet, den tåpelige roper ut sin dumhet." -Ordspr. 12, 23.Jeg bøyer meg ydmykt i støvet og tar av meg hatten Beklager!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Fremdeles på tynn is, men "janitsar?" var vel også en ottomansk militær betegnelse. "Janisjarenes inntogsmarsj" var vel myntet på tyrkernes framrykking på Balkan. Så denne saka kaller på et menneske med utmerket kjennnskap til tyrkisk/ottomansk militærterminologi og -organisering

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Fra Webster igjen: I engelsk brukt først på 1500-tallet om tyrkiske elitesoldater. Fra italiensk gianizerro av tyrkisk yeniçeri som er dannet av yeni=ny og çeri=soldat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Egil Thee Danielsen

Man kan ofte se på ordstruktur og/eller skrivemåte om et arabisk ord opprinnelig er arabisk eller ikke. Ordet tambur er da også — som Bryn anfører — av persisk opprinnelse, nærmere bestemt en sammentrukket form av pers. dumba-bara, egentlig “sauehale” (hvor 1. delen betyr hale). Pers. har også tumbur som et tilbakelån (Rückwanderer) fra arab. tunbur. Nå er det imidlertid det å si at denne sauehalen slett ikke er noen tromme, men en slags lutt, omtrent som den greske bouzouki (som i sin tur er en nær slektning av den tyrk. lutten baglama, men med “gal” (bozuk) stemming). Det er vel også helt ålreit å se en lutt i en sauehale, men å se en tromme, virker mer problematisk.Hvordan kan så et strengeinstrument ha blitt til et slaginstrument?Det er visst i dag enighet om at denne misforståelsen skyldes korsfarerne. De skal ha blandet sammen de arabiske ordene tanbur og tabul. Det siste ordet har en grei arabisk trilitær rot, jfr. tabala som er verbet for å “tromme”. Mens det arab. ordet for “lutt” er blitt til tambur på tyrk., har det arab. ordet for “tromme” blitt til davul på det samme språket. En davul er den stortromma som dukker opp i Tyrkia under all slags festivitas med et visst tradisjonelt preg, hvor trommeskinnet består av eselhud og som spilles med en lang pinne på den ene siden og en klubbe på den andre.Det er altså ikke snakk om å blande sammen ordene for tromme og lutt verken på pers., arab. eller tyrk. (Tyrkisk har til alt overmål ordet tabur, opprinnelig “forsvarsleir”, senere “bataljon”, et genuint tyrkisk ord som bl.a. har furnert nygresk med et vanlig verb for å “forsvare seg”). Men det er altså nettopp en sammenblanding som etter alt å dømme har skjedd, og det av folk som ikke var helt fortrolig med det språklige mangfoldet i Østerland. Allerede på 1200-tallet var tamburo på italiensk en folkelig variant av tympanum, jfr. ordene for “trommehinne” på medisinerlatin.Hvis man skal ta på seg de kritiske brillene oppe i all denne feriesluttetymologiseringen, måtte det være å spørre seg hvordan man allerede i gammelfransk, jfr. «La Chanson de Roland» (angivelig fra 1080), kan finne ordet tabor nettopp i betydningen “tromme” når 1. korstog først gikk av stabelen i 1096. Sannsynligvis var normannerskalden ute med sitt berømte dikt allerede på midten av tusentallet. Da hadde det allerede lenge vært kontakt, for ikke å si skjærmysler, mellom ‘sarasenere’ (= muslimer, i praksis: arabere) og kristne.Det er vel for øvrig rimelig å anta at ordet tamburmajor på norsk er kommet inn via tysk, mens det tyske ordet i sin tur kommer fra fransk. Tysk tambour (OBS: fr. skrivemåte!) ble faktisk først innlånt fra fransk under 30-årskrigen — og aldri levert tilbake, slik det vanligvis skjer med “lånord”…Hva angår janitsjarene, har naturligvis Webster rett i sin etymologi. Både yeni og çeri (NB: “soldiery” og ikke “soldier”, jfr. siste innlegg) er ekte tyrkiske ord — det siste går tilbake på en gammeltyrkisk verbalrot med betydningen “å krige”.Janitsjarene i Det osmanske riket fikk etter hvert så stor makt i provinsene at de truet sultanens sentralmakt. Dermed var det duket for det som i osmansk historie går under betegnelsen Vak’a-i Hayriye, “den lykkelige hendelsen” — naturligvis sett fra reformistenes side! — i praksis en tilintetgjørelse (bokstavelig talt) av den tradisjonelle militære orden og bl.a. innføring (pø om pø) av en moderne hær etter europeisk mønster. Dette innebærer at den århundrelange tyrkertrusselen i praksis var over, og at man kunne tillate seg å skru på litt romantiske toner — bl.a. ved å komponere «Janitsjarenes inntogsmarsj» som kuriøst nok “siden tidenes morgen” har innledet Ønskekonserten i NRK radio.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tormod Thoresen

Jeg ønsker bare en liten påpeking i denne sak. Det var Bojarenes inntogsmarsj ( 1898) som åpnet, og mulig gjør det fortsatt, ønskekonserten. Det var Johan Halvorsen fra Drammen 1864-1935 som komponerte denne.Det er reist en praktfull statue av han i Drammen. Den står plassert i Museumsparken, og det er kransenedsettelse hver 17 mai.I 1999 var det NRK'S Jan Eriksen som holdt en flott tale om han. Jan Eriksen er opprindelig fra Skoger, og startet sin musikerkarriere i Strømsø Guttemusikk korps i Drammen.Tormod

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Thee Danielsen

Javisst var det bojarene og Johan Halvorsen! Takk skal du ha. Man får være litt forsiktig når noen “legger ord i munnen på en” — det være seg Gud eller hvermann…Romantikk ble det nok av etter 1826 åkkesom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Petter Hoddevik

På Stadlandet har eg funne ein krigsrettsprotokoll, der er det snakk om ein tambur i Kystværnet (Dåverande Kystforsvar/Heimevern). I denne fortellinga er det snakk om heilt vanlege gardbrukarar som av plikt måtte vere med å forsvare sitt land under Napolionskrigen i 1807 - 1810. Det ser ut som at bygdefolk fekk desse titlane nesten villkårleg, ein var tambur, ein var Rodeanførar (Noverande Troppsjef) osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Jeg kan ikke dy meg for denne, som Tingbokprosjektet har funnet i en tingbok fra Telemark:"Hr. Justiceraad og Foged Cloumann lod ved sin Fuldmegtig Sr. Jølsen andmelde at han til dette Ting har ladet indkalde gift Mand Ole Torsen Strand for begaaet Leiermaal med Quindemennesket Gedof Tormoesdatter, derfor at udrede dobbelte Leiermaalsbøde, yderste Formue og Sagens omkostninger, eller Tugthusstraf for samme forsaavidt Quindemennesket angaaer som for samme Forseelse er indstævnet.Indstævnte Ole Torsen møtte for Retten og svarede, at forrige Aars Høst da Stener Olsen havde Bryllup paa Biaaland, var indstævnte saa ulykkelig at være ved Brylluppet som Tambur, hvor han blev lidt lystig; og da han kom hjem blev han fra lystig vellystig, og da Tøsen som var der at arbeide kom ham imøde, blev han ulykkelig ved hende, skjøndt Gierningen i det virkelige lykkedes, og da han selv var 63 Aar gammel og endnu ikke ganske avlægs, mens hans gamle Kone 78 Aar gammel, saa gik Naturen over Optugtelsen for ham." Referat fra rettssak i Kvitseid, Telemark, 27. februar 1789, i Tingbok for Øvre Telemarken Fogderi, 1789. Ola Torsen og Gjeddaug Tormodsdatter ble begge idømt 8 dager på vann og brød for leiermål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.