[#4389] Pernille Hansdatter Nærbyehagen fra Søndre Land og

[Gjest Herbjørn Andresen]

Min tipp-tipp-oldemor Pernille Hansdatter (f. på Toten i 1811) ble dømt sammen med krøtterhandleren Erik Bjørnsen fra Schrutvold Annex-sogn i Valdres. De hadde "løbt bort med hinanden" og "avlet barn sammen" i 1839. Saken gikk til helt til høyesterett i 1843.Pernille var gift med min tipp-tipp-oldefar Johannes Andersen Nærbyehagen (senere Jensvoldlie), f. 1804, d. 1867. Pernille og Johannes hadde barn sammen både før og etter det det "uekte" barnet Helene Marie (senere gift Wold). Erik Bjørnsen fra Schrutvold var også gift og hadde barn på det tidspunktet han "løp bort" med Pernille.På 1870- og 1880-tallet emigrerte Pernille og de fleste av barna hennes til USA. Jeg har oversikt over noe av etterslekten hennes, men vet dessverre ikke hvordan det gikk videre med Pernille.Jeg står altså fast i to spørsmål:1) Hvem var krøtterhandleren Erik Bjørnsen bosatt i Schrutvold i Valdres? (Rettsreferatene sier ikke noe om hvor han var født).2) Hvor ble det av Pernille? Hun skal ha emigrert i 1883. Minst tre av barna hennes bodde forskjellige steder i Minnesota rundt 1885.

[Gjest Bente Borgen]

Jeg vil tro at den Bjørn Eriksen du skriver om er sønn av Erik Bjørnsen fra Kolsbrekken i Aurdal og Ingri Ellingsdatter fra Garli i Skrautvål sogn. Bjørn var ett av 7 barn, født engang mellom 1810 og 1815 på en liten husmannsplass under Skrutvold gård. Skrutvold var da prestegård. Han giftet seg først i 1830-årene med Sophia Nielsdatter og de var husmannsfolk hele livet. Vet ikke når han døde, men hun var i alle fall enke i 1865. De fikk i alle fall 4 barn i perioden 1834-1844. Visste ikke at han også bedrev krøtterhandel.Kan du si noe om hvilken dom han og Pernille fikk? Ellers noe annet omkring Bjørn Eriksen ?Bente

[Gjest Bente Borgen]

Jeg så jo med en gang jeg hadde laget innlegget at det var feil. Det var jo Erik Bjørnsen du var interessert i. Jeg har en Erik Bjørnsen som er født ca. 1802 i en husmannsplass under gården Ton i Etnedalen. Han giftet seg med Siri Gulbrandsdatter i begynnelsen av 1830-årene. Jeg har 2 barn resitrert på dem og da sønnen Jens ble født i 1836 bor de på en husmannsplass under Skrautvål prestegård. Erik Bjørnsen og Bjørn Eriksen er navn som går igjen på plasser under denne storgården, men de er ikke nødvendigvis i slekt med hverandre. Jeg er fremdeles interessert i å få vite mer om denne Erik ?Bente

[Gjest Herbjørn Andresen]

Pernille, som er min tipptippoldemor, har jeg en del om: Født på Østre Toten, av foreldre Hans Pedersen Lerud og Marte Halvorsdatter. Døpt 15/4-1811. Moren døde da Pernille var ca. 1 år gammel. Pernille giftet seg 28/12-1832 med Johannes Andersen, som hadde flyttet til Østre Toten fra Land 22/5-1832. De fikk sønnen Anders i 1833, døpt 25/8. Pernille, Johannes og sønnen Anders flyttet til Nærbyehagen i Land 5/4-1836.18/1-1839 fikk Pernille sitt uekte barn Helene Marie sammen med Erik Bjørnsen fra Valdres. Hun ble syk, og flyttet først til sin søster på Toten, deretter tilbake til Johannes i Land. Johannes må ha vært en tolerant mann: Han hjemmedøper Helene Marie og er siden fadder i kirken. Sognepresten i Land, prost Stabel, anmelder likevel forholdet, og det blir avhold "Extrarett" på sorenskrivergården Welo på Hadeland 16/7- 1840. Dommen er basert på Pernilles forklaring: Da han skulle avhøres hadde han forlatt Valdres, "og har siden ikke været at opspørge". Etter Pernilles forklaring hadde de stukket av sammen til Christiania noen måneder. Hun hevdet å ha blitt forført av ham, men retten la ikke vekt på dette ettersom det ikke forelå bevis for tvang.Dommen er håndskrevet, og jeg er ikke helt i mål med å tyde den. Avslutningen er omtrent slik: "Thi kjendes for Ret: Tiltalte gift Kone Pernille Hansdatter Nærbyehagen av Land og gift Mand Erik Bjørnsen fra Schrutvolds Annex i Waders blir, den Sidste naar han antræffes, for mod Lovbogens 6-13-22 Sidste Membrum at have løbet bort med hinanden, begge at miste Livet. Saa blir de og, Een for Begge og Begge for Een, at udrede de med de optagne Forhørene og Sagen iøvrigt forbundne Omkostninger etter Lovligen approberede Regninger, ... At fuldbyrdes efter Øvrighedens Foranstaltning".Siden er det et par kjennelser i Agershuus Stiftsoverret, den ene 2/11/1840 og den andre 22/11/1841. Begge omhandler bestrebelsene med å finne ut hvor Erik Bjørnsen oppholder seg. Saken er oppe i høyesterett 3/11/1842, referert i Norsk retstidende 1843 s. 133-135. Der referes det imidlertid til både den første dommen og en dom i Stiftsoverretten som jeg dessverre ikke har fått tak i (28/2/1841). Høysterett stadfester Stiftsoverrettens dom. Det interessante er det formuleres som "... at have deres Liv forbrudt, samt Een for Begge og Begge for Een at udrede de af Sagen flydende Omkostninger...". Det klinger unektelig mildere enn "at miste Livet". I høyesterett settes beløpet de skal betale til 12 spesidaler.Den paragrafen i "Lovbogen" som det henvises til er fra 1685, og fastsetter faktisk dødsstraff for gifte personer som stikker av med hverandre. Jeg har imidlertid en teori om at det ikke var aktuelt i praksis å henrette noen for en slik forbrytelse i 1840. Det høres jo rart ut å skulle kombinere dødsstraff med krav om å betale saksomkostninger! Det er likevel påfallende at Erik Bjørnsen var så søkk borte i tiden som fulgte. Jeg aner ikke om han ble boende og holdt seg i skjul hver gang det trengtes, eller om han faktisk sørget for å flytte på seg.Pernille slo seg til ro, og fikk 6 barn til sammen med Johannes. 4 av dem levde opp. Datteren Johanne ble født 12/10-1841, mens rettssakene var i gang. I løpet av perioden 1876-1890 flyttet både Pernille og alle barna hennes til USA, med unntak av førstefødte Anders (som er min tippoldefar). Jeg har noe informasjon om deler av etterslekten i USA, men vet ikke mer om hva som skjedde med Pernille.Det hadde vært svært interessant å få identifisert Erik Bjørnsen og hans slekt. Den Erik Bjørnsen du nevner som er født i 1802 kan være et interessant spor!