Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Siri A. Baklid

[#4509] Ole Knudsen, Flesberg - mestersmed ved sølvverket?

Recommended Posts

Gjest Siri A. Baklid

Det var skifte etter Ola Knudsen fra Braaten (Bróten) u/Lindbu i Flesberg 13.05.1791. Hans kone var Mari Kittilsdatter. I "Flesberg IV" av Tov Flatin står det at Ola Knudsen kjøpte plassen Bróten av søskenbarnet Ole Olsen i 1758. Han hadde sju barn; Kittil, Knut, Halvor, Ola, Goro, Tora og Marie.I samme bok står det under Lindbu at en Ola Knutsen Valdres, mestersmed ved sølvverket, kjøpte Lindbu.Er de to Ola Knutsen identiske? Er det noen som vet noe mer om Ola og hans familie?Siri A. Baklid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd K. Stuvstad

Jeg vet ikke om det er snakk om samme Ola Knutsen, men sjansen er vel god for at det er tilfelle.Her er hva jeg har om denne familien: Ola Knutsen Bråten (1726-1790) g.m. Mari Ketilsdtr. (1732-1812) barn: 1)Goro f.1756 g.m. Steffen Olsen Helgesbråten 2)Ketil f.1759 g.m. Berit Halvorsdtr. Vågtveit 3)Knut f.1762 g.m. Anne Zebine Pedersdtr. 4)Tora f.1765 g.m. Helge Øysteinsen Lillebuen 5)Halvor f.1768 g.m. Anne Sjurdsdtr. 6)Mari f.1771 g.m. Nils Sveinsen Solli 7)Ola f.1774 g.m. Ragnhild Torkelsdtr. BrekkeOla Knutsen var fadder for sin tremenning og min TippX4 oldemor Anne Margrete Ketilsdtr. Lia i 1751Ragnhild Torkelsdtr. Brekke var en søster av min TippX3 oldemor Dorte Torkelsdtr. Brekke (f.1785)Hva er din interresse i denne familien?mvh, Odd K. Stuvstad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Siri A. Baklid

Ola Knutsen var tippX4-oldefaren til min mann. Det hele startet med at jeg ville finne ut hvor hans etternavn, Baklid, stammet fra...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Siri A. Baklid

Ola fikk sønnen Ole/Ola (f 1774), som fikk sønnen Ole (f 1804). Ole fikk sønnen Halvor (f 1830), og Halvor fikk sønnen Martin (f 1876). Martin fikk sønnen Gustav Julius (f 1901), som er bestefaren til min mann.Siri A. Baklid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg stammer også fra Ole Knudsen og Mari Kittilsdtr.At Ole skulle være identisk med han som het Valdres, synes jeg er litt pussig, for Ole kom ikke derfra. Da barna ble døpt kalles han Viermyr, og det var kanskje der han ble boende, selv om han i 1758 hadde fått skjøte på Bråten under Lindbu. Sønnen Kittil ble siden boende på Viermyr, og Knut bodde på Bråten.Såvidt jeg vet var Ole Knudsen Virmyr/Bråten sønn av Knut Halvorsen og Guro Olsdtr. (fra Lindbu), dpt. 27/8 1702 i Flesberg.Fra og med vielsen 27/10 1726 til og med 1740 står det ikke nevnt hvor Knut og Goro bodde. Hvis den Knut Viermyr som har et barn til dåpen 1752 er samme mann, så er det sannsynlig at de har bodd der en tid. En annen ting som sannsynliggjør dette er at både sønnene Ole og Halvor senere bodde på Viermyr, muligens også Anna. En Anne Viermyr er nemlig fadder for Ole Knutsen og Mari Kittilsdtr.s barn i 1756, 1759 og 1762, kanskje også senere. (Men da er mikrofilmen uleselig).Knut Halvorsens og Guro Olsdtr.s barn, alle døpt i Flesberg:1) Dpt. 31/10 1728: Berit. Faddere: Helge Kvear bar barnet, Ragnhild Larsdtr. [Nordre Kvear] sto hos. Mannlige faddere: Ole [Herleiksson] Søndre Garås og Jacob [Larsen] [Nordre] Kvear (omkom 1731, 29 år gml.).2) Dpt. 27/12 1729: Ole. Faddere: Kjersten Ås bar barnet, Jøron [Herleiksdtr.] Dyrebu [ d. 1744, 39 år gml., fra Foss, gm. Hans Olsen Dyrebu] og Anna Halvorsdtr. sto hos. Mannlige faddere: Christen Landøe og Nils Larsen [Nordre Kvear?].3) Dpt. 22/6 1732: Ingeborg. Faddere: Anne [Toresdtr.] Foss [gm. Herleik Levordsen, foreldre til Jøron] bar barnet, Inger Lindbu og Anna Halvorsdtr. sto hos. Mannlige faddere: Bård Grette og Tord [Herleiksen] Gåsum [sønn til Herleik og Anne Foss, som brukte Gåsum sammen med Foss].4) Dpt. 14/11 1734: Halvor. Faddere: Anna [Toresdtr.] Gåsum [Foss] bar barnet. Ambjør [Olsdtr.] Lindbu [søster til Guro] og Elisabeth [sevatsdtr.] Ravnås sto hos [dtr. til Sevat Gudbrandsen Ravnås og Jorunn Herleiksdtr.]. Mannlige faddere: Ole [Herleiksson] Garås og Paul Olsen Toskje [sønn av Ole Torgersen og Berit Paulsdtr. Åsland].5) Dpt. 10/11 1737: Anna. Faddere: Anne [Christensdtr.] Nedre Kvam [gm. Halvor Christensen d. 1733, 49 år] bar barnet. Ragnhild Sundet og Anna Halvorsdtr. sto hos. Mannlige faddere: Ole Gulliksen Lindbu [muligens identisk med Ole Gunleiksen fra Kvear gm. Ambjørg Olsdtr. Lindbu] og Gullik Sjulsen.6) Dpt. 10/4 1740: Knut. Aslaug Funnerud bar barnet. Tore [Olsdtr.] Lindbu [søster til Guro] sto hos. Mannlige faddere: Gullik Funset(?), Ole Garder og Sjul [Olsen] Toskje [fra Strand].7) Dpt. 25/6 1752: Marthe av Knut Viermyr. Faddere: Tore [Olsdtr.] Lindbu, Ragnhild Olsdtr., Beret Knudsdtr., Halvor Lindbu, Halvor Tovsen.Jeg har ikke lett mellom 1740 og 1752. På grunn av det store spranget i tid kan det tenkes at Knut var gift mer enn én gang. (Da Ole Halvorsen Lindbu-eie døpte Kirsti 24/10 1761, var fadderne Knut Viermyrs hustru, Ole Lindbus hustru, Halvor Kittilsen, Halvor Knudsen og Kittil Halvorsen. Ole Halvorsen var kanskje sønn av Halvor Kittilsen og Kirsti Olsdtr. Lindbu, Goros søster).Knut var kanskje sønn av Halvor Sundmann i Svenestøen, også kalt Halvor Svenesundmann? Han døpte Knut 2/5 1700 i Flesberg, Herbrand Dyrebus kone bar gutten. Andre faddere ikke nevnt. 9/5 1697 døpte Halvor datteren Anne. Eli Moen bar henne til dåpen. Dette kunne godt være Anne Halvorsdatter som var fadder i 1729, 1732 og 1737. MULIGENS er det dette ekteparet som ble gift i Svene 1694: Halvor Hovaldsen og Birthe Knudsdtr. Berit som ble døpt i 1728 kunne være oppkalt etter henne. Det er bare èn Knut Halvorsen døpt i Flesberg 1694-1704, når unntas en sønn til Halvor Letmolien, som ble født og døde samme år, i 1699.Det er en stor hemsko at mikrofilmen for Flesberg tidvis er så uleselig. Hvis noen vet mer om dette, f.eks. når Knut og Guro døde, ville jeg være takknemlig for svar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Ole Knudsen og Mari Kittilsdtr. hadde forresten en sønn til: Ole, døpt i 1754 i Flesberg. Han døde trolig som barn, siden de fikk en sønn til med samme navn i 1774.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Siri A. Baklid

Tusen takk for enormt mye informasjon! Grunnen til at jeg blander inn navnet Valders/Valdres, er at jeg har funnet følgende i "Flesberg IV" av Tov Flatin:"Ola Olson sel 1782 Lindbusætra til Ola Gudbrandson Ramnås for 170 rdl. Året etter sel Ola Ramnås same sætre fysst eine helvta for 85 rdl og so hi helvta for 96 rdl til Ola Knutson Valdres, meistersmed vel sylvverket.I 1783 sel Ola Olson fedrajorda si Lindbu (8 skinn) til Ola Knutson, meistersmeden." Siden "min" Ola/Ola bodde på Lindbu, tenkte jeg at han kanskje kunne være identisk med den Ola Knutson Valdres som er nevnt over.Valders var en plass som i Ola Knutson (smeden)kjøpte i to deler i løpet av 1771.Siri A. Baklid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg er på ingen måte lokalkjent i området, og visste ikke at Valdres var en plass i Flesberg(under hvilken gård?) Ofte kunne folk på den tiden få "etternavn" etter hvor de var fra (Kongsberg, Bragernes osv.) Nå fikk Ole Knutsen Viermyr skjøte på plassen Bråten under Lindbu i 1758 av sin onkel Ole Olsen Lindbu, sikkert identisk med han som selger senere. Jeg er dog i tvil om dette kan være samme mann som Ole Knudsen Valdres, for jeg har ikke sett ham nevnt under dette navn i kirkebøkene. Ved skiftet etter ham 13/5 1791 på Bråten blir han dessuten bare oppført som eier av plassene Bråten og Viermyr. DERSOM han også skulle ha eid 8 skinn i Lindbu og plassen Valdres, må han ha solgt igjen før 1791. Vet du noe om dette?Ole Knudsen Viermyr ble forresten gift 1/9 1753 i Kongsberg med Mari Kittilsdtr. Hun kom da fra Rydningsdalen, som vel er det samme som Rønjusdalen (Reungsdalen/Rønningsdalen) i den del av Jondalen som sognet til Gransherad. Gården er nevnt i gårds- og slektshistorien for Gransherad. Jeg har så langt ikke klart å finne mer om henne. Hun skulle være født ca. 1732 og død 1812. Noen som kan ha noen idé om hennes opphav?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Siri A. Baklid

Dette blir bare mer og mer spennende (og ikke minst forvirrende, siden alle heter Ole...). Jeg er veldig frista til å dra på arkivet snart... Vet i dag ikke noe om hvorvidt 8 skinn i Lindbu og Valdres ble solgt før 1791, men skal sette det øverst på programmet og gir tilbakemelding dersom jeg finner ut mer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd K. Stuvstad

Jeg har undersøkt saken nærmere og det ser ut til at Ola Knutsen Valdres IKKE er identisk med Ola Knutsen Bråten. Jeg fant to døtre av Ola Knutsen Valdres: 1) Maren Kristine Olsdtr. Lindbu (f.ca.1768) g.1801.m. Forstassistent Peter Fredrik Steenstrup 2) Berte Marie Olsdtr. Lindbu (f.ca.1774) g.1790.m. Lensmann Johannes Kahn Siden disse to ikke er nevnt i skiftet etter Ola Knutsen Bråten, er det vel snakk om to forskjellige Ola Knutsen.Nordre Valdres (som det her er snakk om) er en plass under (søre eller nedre) Foss. Søndre Valdres er en Plass under GåsomTore Herleiksen var eier og bruker av både Foss og Gåsom på denne tiden.Knut Halvorsen Viermyr 2.g.1744.m Anne Olsdtr. Koppangen Guro Olsdatter Lindbu døde vel derfor mellom 1740 og 1744.Knut Halvorsen Viermyr og Anne Olsdatter sønn Ole blir døpt i 1748Guro Olsdtr. foreldre var: Ola Ketilsen Lindbu (ca.1667-1721) g.1694.m. Ingebjørg Herleiksdtr. Garås (ca.1666-1725) barn: Kjersti, Ambjørg, Guro, Tora, Herleik og Ketil.Ingebjørg Herleiksdtr. foreldre var: Herleik Ketilsen Garås (ca.1625-1705) 1.g.m. Kjerti Olsdtr. Rud (omk.1630-ca.1667) barn: Ola og IngebjørgMen hvem var Ola Ketilsen Lindbus foreldre? Ola Ketilsen hadde minst 2 søsken: a)Tora Ketilsdtr. g.m. Ola Hanssen Lofthus barn: Hans, Ketil, Mari, Guro og Ola b)Jon Ketilsen (f.ca.1672) g.m. ? barn: Jørgen, Ketil og Guri Ola Olsen Rynjulsdalen (Rønningsdalen) var søskenbarn til Ola, Tora og KetilJon Ketilsen Lindbu er min ane.Er det en forbindelse mellom Ola Olsen Rønningsdalen og Mari Ketilsdtr. Rønningsdalen?Er det noen som har kjennskap til navnet på Jon Ketilsen Lindbus kone og foreldre?mvh, Odd K. Stuvstad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Siri A. Baklid

Tusen hjertelig takk for massevis av god informasjon!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Ole Kittilsen Lindbu f. ca. 1667 bodde på Lindbu da han giftet seg med Ingebjørg Gardås i 1694. Jeg antar han faktisk kan være fra Lindbu og sønn av den Kittil Lindbu som står oppført i skattelistene i 1681-82 (1679-80 har jeg ikke funnet personnavn). I 1683 står enken Guri der, formodentlig Kittils enke. Hun het Guri/Guro Gundersdtr. og døde på Lindbu 22/3 1723 90 år gml. Iflg. dette skulle hun da være født ca. 1633. Tov Flatin nevner i sin bok (Flesberg IV) ingen ting om Kittil, skriver bare at Gunder Halvorsen var eier og bruker til 1680 og at Guro Gundersdtr. brukte gården deretter. Dette stemmer altså ikke helt. Flatin skriver videre om Guro: "Ho var vel dotter til fyrre eigar". Gunder Halvorsen nevnes som 27 år i prestens manntall 1664 og som 34 år i fogdens, dvs. f. ca. 1630/37. I så fall er han neppe far til Guro, hvis ikke hennes alder er oppgitt fullstendig galt.Alle de tre kjente barna etter Kittil hadde forøvrig en datter ved navn Guro, og det synes ikke å være et så voldsomt alminnelig navn i Flesberg på den tiden, etter det jeg kan se.Jeg har forresten ikke funnet Guro Olsdtr. Viermyr (fra Lindbu) begravet i Flesberg 1740-44. Hun er kanskje begravet i Kongsberg. Jeg har funnet numedøler der tidligere.Til Odd Stuvstad: Du nevner at Herleik Kittilsen Gardås var gift 1) med Kjersti Olsdtr. RUD (omkr. 1630-ca. 1667). Hvor har du funnet at hun var fra Rud? Hvilken gård Rud? På hvilket grunnlag har du antatt at hun døde ca. 1667? Er det fordi datteren Ingebjørg ble født ca. 1666?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Mer om folket på Lindbu: I jordebok for 1675 er det en Hellik som står som eier og bruker. I 1672 er det Gunder. Det er et problem at så få av skattelistene på denne tiden i Numedal inneholder personnavn. Det er mulig at tingbøkene kanskje kan kaste nærmere lys over en evt. sammenheng mellom disse personene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd K. Stuvstad

Hei, Takk for nye opplysninger om Lindbu. De peker vel i retning av at Ketil Lindbu og Guro Gunnarsdtr. Lindbu er foreldrene til Ola, Jon og Tora.Herleik Ketilsen Gårås var gift 2 ganger. Først til Kjersti Olsdtr. Deretter til Barbro Gunnulvsdtr. Den eldste datteren i andre ekteskap, Kjerti Herleiksdtr., var født ca.1669. Dødsfallet til Kjersti Olsdtr. må derfor være mellom 1666 og 1669. Sånn ca. midt imellom 1666 og 1669 ligger 1667.Begrunnelsen for påstanden om at Kjersti Olsdtr. var fra Rud er litt mer involvert. Rud gården det er snakk om er gnr.40 i Rollag. Rud ble på 1600-tallet drevet sammen med nabogården Kongsjorden. Brukeren av Kongsjorden i 1664 var Herleik Ketilsen, 36 år (ifølge manntallet). I følge tingboka fra 1669 ble Herleik Ketilsen på Rud krevd for 26 rdl av Bent Rasmussen på Strømsø. Det opplyses der at Herleik Ketilsen var flyttet til Rollag fra Sandsvær og at han var gift med en datter (navn ikke oppgitt) av Ola Gunnulvsen Rud (ca.1595-1678). Etter 1669 hører vi ikke noe mer om Herleik Ketilsen på Rud. Tov Ketilsen, som var gift med Ambjørg Olsdatter Rud (en annen datter av Ola Gunnulvsen Rud), var en bror av Herleik Ketilsen. Tov Ketilsen overtar Rud og Kongsjorden etter svigerfaren, og har disse gårdene til han dør i 1703.Jeg har bare klart å finne tre slekter som midt på 1600-tallet, hadde eiendoms (og slekts) interresser både i Sandsvær og i Rollag. a) Bakke-slekten i Flesberg. Tov og Herleik er sjeldene navn i denne slekta. b) Glaim/Risteigen-slekten i Rollag. Ola Gunnulvsen Rud (over) var en sønn av Gunnulv Olsen Glaim. Tov og Herleik er sjeldene navn i denne slekta. c) Garås-slekten i Flesberg. Tov og Herleik er meget vanlige navn i denne slekta.På denne tiden er det forøverig mange giftermål mellom Bakke, Glaim/Risteigen, Garås og Gjellerud/Høymyr slektene.På gunn av kronologiske problemer kan ikke Herleik Ketilsen (Søndre) Garås være en sønn av Ketil Olsen (Nordre) Garås som Tov Flatin skriver i Flesberg- IV. (Men Torstein Ketilsen (Nordre) Garås var vel helst en sønn av Ketil Olsen Garås)Ketil Anundsen (Søndre) Garås f.ca.1601 var eier av følgende jordgods i Sandsvær på 1660 tallet: 12 1/2 lspd. i Ulleberg 17 lspd. i Kløvstad 2 lspd. i BrønstadBarn av Tov Ketilsen og Ambjørg Olsdtr.: Kjersti og Berit Barn av Herleik Ketilsen og Kjersti Olsdtr:: Ola og Ingebjørg Barn av Herleik Ketilsen og Barbro Gunnulvsdtr.: Anund, Ketil, Gunnulv, Kjersti og BeritFra dette tror jeg at vi kan konkludere med at Herleik Ketilsen Garås, sønn av Ketil Anundsen Garås og Berit Olsdtr. Gjellerud, er samme person som Herleik Ketilsen Rud.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Du kan ha rett i at Herleik Kittilsson Gardås kan ha vært sønn av Kittil Anundsen Søndre Gardås, men det er sannelig ikke enkelt å holde tunga rett i munnen når det gjelder disse folkene på Søndre og Nordre Gardås. Det var skifte etter Herleik 3/7 1705 (fol. 387a, film HF-2364). Der gikk det frem at boet også eide sørparten i NORDRE Gardås (halve gården), og der skulle enken Barbru Gunnulvsdtr. bo, og sønnen Anund skulle ”nyde bøxel og aasede” i gården etter hennes død. De bodde der sammen i 1711: ”Annon svarer for sig selv, moder og hustrue”. Innen 1723 er han vel død, da er det bare Barbro som nevnes med gårdparten: 1 hud 6 skinn. (Skjønt i matrikkelen for 1711 er det også bare Barbro som står oppført som eier).Det er en meget kryptisk passasje som innleder opplysningene om jordegods: ”(…) Skal ansagde arfuinger eie her i arfuetombten Søndre Gaaraass 1 huud 8 schind som schattes af huoraf den Sl. Mand var Ejende 1 hud 2 schinn og 3 ½ Reemaal, faders odel i Nørdre gaaraass i Søndre Partten 1 hud 6 schind, huoraf er indbytt 1 hud moed(?) Lindboe, og de 6 schind indløst med denne nu lefuende Kone, foruden Er Kirchen Ejende 3 schind, Dog bøxler di arfuingene til kommer(?) (…)Skal det forstås dit hen at ervervelsen av jorda i Nordre Gardås var en forholdsvis ny affære og ikke arv? Jeg har ellers ikke sett at Herleik skatter av jord i Nordre Gardås, men jeg har bare sett 1681-87, 1691, 1699. (Skjønt Hellik og Anund på nordre kan for sistnevntes vedkommende tenkes å være Hellik Søndre Gardås’ sønn Anund. I 1691 sees en Ole å bo på den parten).I 1681 satt Kittil på Søndre Gardås. Han betalte odelsskatt av 2 skinn i Nordre Åsland. I 1682 satt HERLEIK og Herbrand på Søndre Gardås. Hellik Gardås betalte odelsskatt av 8 skinn i RUD i Rollag! Ambjør Kittilsdtr. betalte av 2 skinn i Nordre Åsland. I 1683 satt Herleik alene på Søndre Gardås. Han betalte dette året fortsatt av de 8 skinn i Rud. TOV KITTILSSON betalte det året av 6 skinn i Østre Gardås. Gunnul Herbrandsen betalte av 2 skinn i Nordre Åsland og 1 skinn i Søndre Gardås.Nå var det riktignok på denne tid en Herleik på Nordre Gardås også, vel Herleik Olsen f. ca. 1641. Og hans kones navn kjennes vel ikke. Men siden det nå for det første HADDE VÆRT en Herleik Kittilsson på Rud tidligere, som også var gift med en datter til Ole Rud, og Herleik Søndre Gardås faktisk VAR gift med en Olsdtr., virker det jo mest sannsynlig at den Herleik Gardås som skattet av de 8 skinnene var han på Søndre Gardås. Herleik står oppført med parten t.o.m. 1685. Fra 1686 er han ikke lenger ført opp med de 8 skinnene, og har vel solgt til Tov.Tov Kittilsson som betalte av 6 skinn i Østre Gardås i 1683 kan ha vært broren til Herleik, og identisk med Tov Kittilsson Rud, for Kittil Anundsson Søndre Gardås hadde nettopp eid bl.a. de 6 skinnene i Østre Gardås som ble brukt under Søndre Gardås.Ambjør Kittilsdtr. er temmelig sikkert datter til samme Kittil Søndre Gardås og gift med Gunnuld Herbrandsen. De bodde senere på Toskje, som han ble bruker av. Det var oppr. et bruk under Søndre Gardås.Herbrand Kittilsen Dyrebu f. ca. 1631 d. 1715 skulle være sønn av Kittil Anundsen, som selv skal ha vært eier og bruker av Dyrebu en tid, iflg. Tov Flatin.Hadde han dessuten en datter som var gift med Paul Strand? I 1699 eide han 6 skinn i Søndre Gardås. Det var vel i ØSTRE Gardås, for Herleik eide samme år 1 hud 8 skinn i selve Søndre Gardås.Det er en ting til som taler for at Herleik Kittilsson Gardås var på Rud i manntallet: Det er ingen ved det navn i Flesberg på den tiden, så vidt jeg kan se.Hvorfra vet du at Kirsti, datter til Herleik Kittilsson Gardås var født ca. 1669? Vet du hvor det ble av henne, når hun døde og hvem hun evt. giftet seg med? Vet du noe om de andre barna Gunnuld, Berit og Marit?Hvorfra vet du at Kittil Anundsen Gardås var gift med Berit Olsdtr. Gjellerud? Vet du mer om henne?Har du forresten noen gang sett i originalen på Flesberg kirkebok i 1705 og sett hvor gammel Herleik var da han døde? (På mikrofilm er den tiden uleselig).Hvor har du truffet på Torstein Kittilsen (nordre) Gardås?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har mellomtiden funnet svar på 2 av spørsmålene jeg stilte i går: Om Torstein Kittilsen Nordre Gardås og Kittil Anundsens kone Berit Gjellerud.Ellers har jeg funnet nytt som kan kaste mer lys over Ole Kittilsen Lindbus oppgav. I militærrulle over ungt mannskap i Flesberg i 1697 finner vi først Ole Helliksen Søndre Gardås 25 år, født på Gardås, odelseier. Anund Helliksen Gardås [står ikke hvilken, kanskje nordre?], 16 år, f. på Gardås, odelseier. DERNEST: Ole Kittilsen Lindbu 30 år, f. på GARDÅS, odelseier. Innførselen etter synes å angå beboeren på Gåsen (Gåsheim): Gunder Kittilsen, 28 år, enkesønn, f. på GARDÅS, odelsbåren.Det synes etter dette som at det faktisk er Ole Kittilsen Lindbu f. ca. 1667 som er sønn av Kittil Olsen Nordre Gardås f. ca. 1628, som så må være flyttet til Lindbu noe før 1681. OG DET MÅ VÆRE HAN SOM VAR GIFT MED GURO GUNDERSDTR. Da skjønner man bedre hvorfor det satt andre på Lindbu så sent som i 1675. Kittil Olsen Nordre Gardås var på Gardås så sent som i 1674.Det kan også forklare den kryptiske passasjen i skiftet etter Herleik Kittilsson søndre Gardås i 1705: Kittil Nordre Gardås, som brukte halve nordre Gardås, har gjort et makeskifte med eierne på Søndre Gardås og flyttet til Lindbu. Jeg holder på å gjennomgå tingbøkene for Flesberg, og finner kanskje mer om det siden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Mer om søndre og nordre Gardås og Rud i Rollag:Jeg har konsultert matrikkelen av 1683 og der sto Herleik Kittilsson oppført med 8 skinn i Rud. Legger vi så til Herleik Gardås som står i odelsskattemanntallet for samme år og videre fremover noen år, får vi Herleik Kittilsson Gardås. Det er nok vår mann på søndre Gardås, ja. At ikke forfatteren av gårdshistorien har sett dette, må bety at han ikke har brukt odelsskattelistene.I samme matrikkel står disse som eiere av søndre Gardås: Herleik Kittilsson 10 skinn, Anbjør Kittelsdtr. 5 skinn, TOV RUD 2 skinn, Gunder Åsland 1 skinn, Hans Holst 2 skinn. Alt brukes av bøxelmannen (dvs. Herleik).Dette tyder derfinitivt på at Herleik og Tov var brødre.Gardås nordre: Herleik og Herbrand Kittilssønner eier og bruker hver 1 1/2 hud med halv bøxel og Svene kirke 6 skinn.Dette betyr at Herleik Søndre Gardås alt da hadde fått hånd om den ene parten av Nordre Gardås, og det må vel da være broren hans som var Herbrand, som på samme tid var eier og bruker av Dyrebu, og eide og brukte den andre delen av nordre Gardås.Det må bety at den gamle slekten på Nordre Gardås var helt "ute or soga", og at Kittil Olsen N. Gardås hadde flyttet til Lindbu (hans enke Guro der i 1683). Det betyr også at det ikke var Herleik Olsson som satt på nordre Gardås i 1683, slik jeg gjettet på tidligere lenger opp her i et tidligere innlegg.Hvor ble det av Herleik Olsson f. ca. 1641, på Nordre Gardås i 1665?Hadde kanskje Ole Olsen Nordre Gardås også en sønn Ole? Han kunne evt. passe som far til Ole Olsen Rønningsdalen, som skulle være søskenbarn til Jon, Ole og Tora, barn av Kittil Olsen N. Gardås/Lindbu og Gro Gundersdtr. (I hvilken kilde er det nevnt, forresten?)I tillegg hadde han vel Gunder Kittilsson f. ca. 1669, muligens en periode på Gåsen rundt 1697; og Torstein Kittilsson.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd K. Stuvstad

Takker for mer interessang informasjon om denne slekten.Jeg har tatt en kikk i Flesberg kirkebok men jeg fant ikke Herleik Ketilsen blandt de døde i 1705. Jeg fant derimot søsteren Jorunn Ketilsdtr. Åsland som døde i 1700, 76år gammel. Og Broren Herbrand Ketilsen Dyrebu som døde i 1715, 87år gammel. Fant også ei Ambjørg Ketilsdtr. Åsland som døde i 1697, 50år gammel (identisk med Ambjørg Ketilsdtr. Garås ??)Jeg ser at det er en feil i mitt tidligere innlegg. Ola Olsen Rønningsdalen er IKKE et søskenbarn av Tora Ketilsdtr. Lindbu. men av svigerdatteren Berte Herleiksdtr. Vangestad som var gift med Hans Olsen Lofthus (sønn av Ola Hanssen Lofthus og Tora Ketilsdtr. Lindbu). I skiftet etter Hans Olsen Lofthus i 1739 står det at vergen for enka er hennes søskenbarn Ola Olsen Rønningsdalen. Jeg blandet dessverre sammen skiftene etter far og sønn.Hvor har du funnet Ambjørg Ketilsdtr. Garås gift med Gunnulv Herbrandsen? I Flesbergboka, bind I, s.418-419, har Gunnulv (Gunnar) Herbrandsen (søre) Åsland gift med søsteren Jorunn Ketilsdtr. Garås. Blandt barna i denne familien finner vi Berit Gunnulvsdtr. Åsland g.m. Pål Sjurdsen Strand og Guri Gunnulvsdtr g.1 nov.(festo omnium sanct.)1695.m Torstein Ketilsen (nordre) Garås.Kjersti Herleiksdtr. Gårås var gift 3 ganger 1.m. Knut Olsen (nordre) Haugen (ca.1647-1701) En datter: Guri Knutsdtr. (1699-1786) g.m. Arne Nilssen Fossan 2.m Ola Knutsen (søndre) Haugen (ca.1665-1710) Fire barn: Knut, Jorunn, Birgit og Barbro. 3.m Peder Hanssen Imingen (eller Haranger) (ca.1650-1739) En sønn: Herleik f.1715Kjersti Herleiksdtr og Peder Hanssen holder skifte i 1732.Haugen gårdene ligger i Rollag. Harangen og Imingen ligger i Uvdal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Når jeg skrev at Gunnulv Herbrandsen skulle være gift med Ambjør Kittilsdtr. var det basert på en slutning: I 1681 eide Kittil (Søndre) Gardås 2 skinn i Nordre Åsland. I 1682 er det Ambjør Kittilsdtr. som sitter med dette. Det står ikke hvor hun bodde. I 1683 er det Gunnulv Herbrandsson (bosted ikke oppgitt) som eier 2 skinn i Nordre Åsland og 1 skinn i Søndre Gardås. Ut fra dette syntes jeg da jeg skrev det at det var en rimelig slutning at Gunnulv var gift med Ambjør. (Det er Tov Flatin som påstår at Gunnulv Herbrandsson kom til Toskje under S. Gardås. Med mindre det var to stykker med samme navn, er det vel mer trolig at Gunnulv var identisk med Gunder Åsland, slik gårds- og slektshistorien for Flesberg mener. Hva Tov Flatin i dette tilfelle bygget på, vet jeg på stående fot ikke).Men det er et problem her: I matrikkelen 1683 sees disse å eie søndre Gardås:Herleik Kittilsson 10 skinn m.b. Ambjør Kittilsdtr. 5 skinn Tov Rud 2 skinn Gunder Åsland 1 skinn Hans Holst 2 skinnHer står Ambjør fortsatt oppsatt med 5 skinn i gården, noe hun vel ikke burde ha gjort om hun var blitt gift med Gunder Åsland. Da skulle Gunder Åsland stått oppført med dette også. En mulighet er det at Ambjør kan ha avhendet godset i Åsland til Gunder, som altså kan ha vært gift med søster til Ambjør, Jåran. Det kan være at Ambjør forble ugift. Om hun er identisk med Ambjør Kittilsdtr. Åsland, vet jeg ikke. Men det kan jo være at hun evt. som ugift bodde hos sin søster og svoger?Litt informasjon fra tingbøkene vedr. Gardås-gårdene og Lindbu:24/2 1668: Kittil Olsen Nordre Gardås pantsetter ½ hud i bondelodden i samme gård til Hans Holst. Dat. 16/2.22/9 1673: Herleik og Herbrand Kittilssønner [søndre Gardås] lot forkynne et odelskonfirmasjonsbrev på Nedre og Vestre Lindbu-ødegårder, dat. 2/9 1669.23/9 1674: Herleik [Tovsson] Tvedten lot tinglyse en kontrakt mellom seg og Kittil Olsen Gardås av 13/6 1674 på Dussem og Rindum [under Nordre Gardås] som ham i 3 åremål skal følge.28/2 1676: Hr. Hans Holst lot tinglese et pantebrev utstedt av Kittil Olsen Gardås på 162 dlr. 3 ort 14 skill. som i 5 år skal betales av 32 ½ dlr. 8 skill. Til forsikring pantsetter han LINDBU, med de to plassene, nemlig Østre og Vestre Lindbu. Herleik Lindbu [som brukte gården på den tiden] og Herbrand [Kittilsson] Dyrebu kaverer for pengene. Var datert 10/1 1676. – Herimot fremviste Tov [Anundsson] Tvedten et pantebrev, som han fra velb. Ove Lange hadde innfridd, hvori bondelodden i Nordre Gardås er pantsatt, ”som formener at følge, efter samme brev, inntil han sine utlagte penger med rente og gjordte bekostning igjen bekommer, hvilket og eragtes billig”.17/10 1677: Herleik [Tovsson] Rindum stevnet Herleik og Herbrand Gardås fordi han mente han var blitt fratatt jorda uten lov og dom [den jorda han hadde fått bruke etter kontrakt med Kittil Olsen Gardås tingl. 23/9 1674].15/1 1678: Hr. Hans Holst lot advare Kittil Helliksen (!) Gardås og Herbrand Dyrebu at de ville innstille sin betaling på Kittil Olsen LINDBUs vegne, som de var forpliktet på i henhold til sin obligasjon. De to svarte at de ikke nektet for sin forpliktelse, men sa at Kittil Lindbu hadde sagt at han selv ville betale, og derfor ville de sammen med (ham?) møte hos Holst og videre gjøre klart.15/1 1678: Tinglest Kittil Olsen [Lindbu]s arveskiftebrev [dat. 19/10 1677], samt hans kontrakt med Herleik [Tovsson] Rindum av den 13. juni 1674. Deri setter han førnevnte Herleik Dussem og Rindum i 9 år for 100 rdl. (Skiftet er ikke etter Kittil, for han levde ennå).28/9 1682: Hans Holst lot innstevne flere bønder på tinget for gjeld, bl.a.Kittil Lindbu for 10 dlr. 16 skill. Kittil møtte ikke.16/1 1683: Kittil Lindbu en av flere bønder som var innstevnet for skatterestanse. Kittil skyldte 6 dlr. 3 ½ ort. Det ble da opplyst at han var død. (Ennå så sent som 22/10 1685 var arveskifte etter Kittil Lindbu ikke foretatt).5/5 1685: Rigens stevning uttatt av Herbrand og Herleik Kittilssønner over Herleik Tovsson Hovelsrud [som bodde på Rindum tidligere] utstedt på Akershus 27/3 angående delet mellom deres gårder. Saken utsatt.21/6 1686: Herbrand Dyrebus skjøte på ½ LINDBU av dato 18/9 1684, som Gunder Storemoen hadde utstedt for 115 rdl.. (Gunder Olsen Storemoen g.m. Turid Kittilsdtr. fra Søndre Gardås, søster til Herbrand).21/6 1686: Herbrand Dyrebu inngav en rigens stevning av Herleik Tovsson angående de to ødegårdene Dussem og Rindum [under Nordre Gardås], som han formener ”efter hvis skjøte bør i mot pengers erledigelse at have og følge”, dat. Akershus 30/4 1686. 1) Herbrand inngav et skjøte utestedt av Hans Holst til seg og sin bror [Herleik Gardås] på 1 hud gods i Gardås for 100 dlr., datert 9/1 1677. 2) Et MAKESKIFTEBREV mellom dem og nå avdøde Kittel Olsen Gardås, dat. 7/2 1676. Til dette inngav Herleik Tovsson et arveskiftebrev utstedt 19/10 1677 [se 15/1 1678]. Flere brev som i samme omtales ville han ei fremlegge i retten [dessverre!] Konklusjon: Herbrand Dyrebus sak: I Herbrand Dyrebus makeskiftebrev som er opprettet mellom ham, hans bror og nå avdøde Kittil LINDBU [jfr. over pkt. 2], dat. 7/2 1676, skulle etter 3 åremål brødrene ha anledning til å innløse som sitt odelsgods pantebrevet til Herleik Tovsson på de to omtvistede ødegårder, Dussem og Rindum. Men likeledes har omtalte Kittil Lindbu også utsatt samme ødegårder til Herleik Tovsson. Siden har Herleik fått ved kjøp en SØSTERARVELODD som (Kittil) utlagt og tilskiftet i (disse) 2 plassene, som av det forfattede arveskiftebrev videre gjør forklaring om. Disse brevene strider mot hverandre, og alle av meg Severin Berg etter ønske utferdiget, det ene etter det andre. Derfor har vi fremlagt denne saken for Hr. lagmann Iver Hanssøn til påkjærelse, hvilket av partenes brev som skal stå ved makt. Når det er skjedd, kan ødegårdene bli skilt fra Gardås ved riktig dele.Dette er så langt jeg hittil har rukket gjennom tingbøkene.Noen kommentarer: Ut fra brevet tinglyst 22/9 1673, kan det virke som at Herleik Kittilsson kom tilbake fra Rollag allerede om høsten 1669. Det virker faktisk også trolig at han er identisk med Herleik Lindbu, og at han bodde på den gården i hvert fall fra 1672. 20/5 1672 er Herleik Lindbu lagrettemann. 28/2 1676 var Herleik Lindbu og Herbrand Dyrebu kaveringsmenn for Kittil Olsen Gardås’ pantsettelse av Lindbu m/ødegårder. Da hadde nettopp brødrenes makeskifte med Kittil Gardås funnet sted, og den andre delen av pakken var nok at Kittil fikk Lindbu-gårdene. (Kittil var åpenbart i konstant pengeknipe, og sees å pantsette det ene etter det andre). Så, 15/1 1678, kom Hans Holsts advarsel til Kittil Herleiksen Gardås og Herbrand Dyrebu om deres manglende innfrielse av den ovennevnte obligasjonen. ”Kittil Herleiksen” må trolig være rent penneglipp for Herleik Kittilsson, som altså nå hadde overtatt etter faren sin på Søndre Gardås. (Mye tyder imidlertid på at de brukte gården sammen en periode, for 16/1 1683 er det ikke bare Herleik og Herbrand Gardås som stevnes for skatterestanse, men også Kittil Anundsen Gardås. Han døde forresten samme år. Det var skifte etter ham 23/7 1683, tingl. 26. – 27/9 1683.)Det mystiske arveskiftebrevet av 19/10 1677 var kanskje etter Kittil Olsens (ukjente) mor?Jeg fant ellers bla. dette notatet i tingbøkene: 28/2 1676: Anders Øberg og Tov Tvetten på deres egen og Gard Helliksson Ravnås’ vegne, amaget (gjorde krav på) Østre Gardås, Dyrebu og Svene(?), og ønsket tingsvitne på dette. – I 1664 sees Anders Anundsen Ødeberg, Tov Anundsen Tvedten og Herleik Anundsen Ravnås. Han var vel da død i 1676, og hadde sønnen Gard. En av Tov Anundsens sønner var forresten ovennevnte Herleik (f. ca. 1643), som leide jord av Kittil Olsen Nordre Gardås og som kom til Hovelsrud. Disse var nok brødre til Kittil Anundsen Søndre Gardås og sønner til Anund Tovsson Gardås.Anund Tovsson hadde etter dette i alle fall disse barna:1) Kittil Anundsen f. ca. 1601, gift med Berit Olsdtr. Gjellerud. De bodde på Søndre Gardås. Kittil døde 1683.2) Anders Anundsen f. ca. 1604, gift med Jåran Sjursdtr. Nordre Åsland. De bodde på Øberg (Ødeberg). Anders døde etter 28/2 1676.3) Herleik Anundsen f. ca. 1608. Han bodde på Ravnås. Trolig død før 28/2 1676.4) Tov Anundsen f. ca. 1612, gift med Anne Olsdtr. Gjellerud. De bodde på Tveiten. Tov døde etter 28/2 1676.Anund Tovsson nevnes forresten i ”Gjallarhorn” nr. 26/2000, i artikkelen ”Busnes-ætta” av Odd Arne Helleberg, der sies det bl.a. (på s. 257) at Anund Tovsson kan være bror av Ola og Gregard Tovssønner Gardås, som i 1612 byttet gods, bl.a. 8 kyrlag i Sælebakke.Ola Gardås er vel trolig identisk med den Olav (Oluf) Gardås som i 1599 er lagrettemann og nevnt i lensregneskapene fremover. I 1615 betaler han odelsskatt av 13 skinn i Gardås, 16 skinn i "Bergen" (det er Jondalen gård), 6 skinn i Vetterhus (Nore) og 8 skinn i Lid. (Etter "Flesberg" bd. IV av Tov Flatin). Han skulle være far til Ole Olsson Nordre Gardås, far til Kittil Olsson Gardås/Lindbu. I så fall var Ole Kittilsen Lindbu og Ingebjørg Herleiksdtr. Gardås 4-menninger.Hvor var det forresten at Jon Kittilsen fra Lindbu bodde, og hvem var han gift med? Når døde han? Ca. når var han født?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

"Gjallarhorn" nr. 27 har kommet. På s. 294 står det mer om Anund (Amund), Ola og Gregar Tovssønner. Der står bl.a. at Ola Tovsson slo seg ned på nordre Gardås, og at han var gift med Guri Arnesdatter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd K. Stuvstad

Jeg vet ikke helt sikkert hvor Jon Ketilsen Lindbu bodde, men trolig en plass under Lindbu. Når sønnedatteren Anne Margrete Ketilsdatter gifter seg på Kongsberg i 1775 med Hans Simon Rytter oppgis det at hun kommer fra en plass som heter Lia som ligger ved Lindbu.Jeg har hittil ikke funnet navnet på kona til Jon Ketilsen eller når han døde.I 1732 finner vi følgende som sølvverksarbeidere på Vinoren-feltet.Fra eksaminasjonsmanntallet for Kongsberg Sølvverk i 1732: 1)Jon Lindbu, 60 år, født i Numedal, gift, 2 barn, 1 barn i sølvverkets tjeneste, yrke=knekt, arbeidssted=skjerp ved Foss-seter, bosted=Eget hus i Numedal, tjenestetid=3 år, tidligere yrke=ved kongens tømmerbrøting. 2)Ketil Jonsen, 12 år, født i Numedal, yrke=vaskejunge, arbeidssted=Christianus Sextus gruve, tjenestetid=2 år, bosted=hos foreldrene, farens yrke=bergmann. (sønn av #1) 3)Halvor Ketilsen Lindbu, 38 år, født i Numedal, gift, 2 barn, ingen barn i sølvverkets tjeneste, yrke=knekt, arbeidssted=Christianus Sextus gruve, bosted=eget hus ved Foss-seter skjerp, tjenestetid=3 år, tidligere yrke=dragon i 10 år, farens yrke=bondeDenne Halvor Ketilsen er vel trolig den samme Halvor Ketilsen som var gift med Kjersti Olsdtr. Lindbu.I et brev skrevet på Nordre Garås 10. jan. 1599, makeskifter Severin Ketilsen, med samtykke av kona si Bergit Knutsdtr, 8 kyrlag jord i Ravnås i Svene til Gregar Tovsen og kona hans Marit Olsdtr. mot det som faller på henne ved arveskifte etter hennes foreldre på Høyset i Hovinbygd i Attrå prestegjeld i Tinn.Gregar Tovsen er vel identisk med Gregar Bergseid. Gregar Bergseid eier både Østre og Vestre Bergseid i 1615, med unntak av 5 skinn som broren Anund Fossan/Garås står som eier av.Kona til Anund Tovsen var ganske sikkert en datter av Herleik Ketilsen Lande.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Veldig interessant det brevet skrevet på Nordre Gardås i 1599.Herleik Kittilsson Nordre Lande skulle ”høgst truleg” være sønn av Kittil Anundson Gardås, iflg. gårdshistorien for Flesberg. –Var det på Søndre Gardås at Kittil bodde, og at Anund Tovsson har fått hånd om gården gjennom datteren til Herleik Nordre Lande? Var det Gregard Tovsson og kona som ved makeskiftet 15/1 1599 bodde på Nordre Gardås, evt. sammen med broren Olav og hans familie? Olav Tovson må ha kommet dit i hvert fall en gang i løpet av 1599, for det året var han lagrettemann og bodde på Gardås.Hvem kan den Tov ha vært som var far til Olav, Gregard og Anund?Hvem kan ha vært far til Guro Gundersdtr. gift med Kittil Olsson Nordre Gardås/Lindbu?Ved ekstraskatten i 1762 bodde følgende personer på Lindbu:1)selveier Ole Olsen og kone Berit Hansdtr.2)Tjenestefolkene Ole Andersen og Marthe Olsdtr.3)”Andre hos sig havende folk”: Johan Johansen, Kittil Halvorsen, Anna Halvorsdtr., Gunbjør Asbensdotter4)Husmenn og innerster: Ole Halvorsen, Rønnaug Olsdtr., Paul Olsen, Mari Olsdtr., Hans Olsen Nyberg, Kirsti Olsdtr., Ole Steffensen, Eli Larsdtr., Jon Kittelsen, Ole Knudsen, Mari Kittelsdtr., Halvor Kittelsen, Gunnor Audensdtr., Knut Halvorsen, Anne Olsdtr., Halvor Knudsen, Knut Knudsen, Ole Knudsen.Knut Halvorsen = Knut Halvorsen Viermyr, som var gift 1) med Guro Olsdtr. fra Lindbu og 2) med Anne Olsdtr.Ole Knudsen var sønn til Knut Halvorsen, og sees her med kona Mari kittilsdtr.Den Halvor Kittelsen som nevnes, med kone? Gunnor Audensdtr. er vel neppe den samme som er nevnt i skattemanntallet 1732? I så fall var han vel gift mer enn en gang. (Restanseliste 1764: Halvor Kittelsen og kone: Var bergmann og død i fattigdom).Den Jon Kittilsen som nevnes var kanskje sønn av Kittil Jonsen, sønn av Jon Kittilsen Lindbu?Jeg har funnet skifte etter Knut Halvorsen og Anne Olsdtr. på Viermyr 4/6 1774 fol. 407b. De levde begge to. Det ble opplyst at Knuts første kone døde for ”nærmere 33 år siden” (ca. 1741), at hun etterlot seg intet, derfor ble ikke skifte foretatt da. Det sto videre at Viermyr var oppryddet av Knut som plass under Lindbu, og han hadde også bygd husene.Ved skifte etter Ole Kittilsen Lindbu 17/10 1721 fol. 418b nevnes flere interessante ting: Her ble nevnt den avdøde broren Gunder Kittilsen (Søndre) Ulland (g.m. Marit Olsdtr.). Det var skifte etter ham 12/10 1713. Den avdøde broren Torsten Kittilsen nevnes også, men ikke hvor han bodde. Dessuten den avdøde broren Børger Kittilsen, og skiftet etter ham 11/1 1714. Det nevnes ikke hvor han bodde heller. Dessuten var Ole skyldig til sin gamle mor Gro Gundersdtr. 21 rdl. 3 ort 18 skill. Dessverre mangler skifteprotokoll for akkurat den tiden da skifter etter brødrene fant sted.Ved skifte etter Ingeborg (Ambjør) Herleiksdtr. Lindbu 6/6 1725 fol. 563, nevnes Jon Kittilsen som farbror til barna. Da bodde han på Lindbu. Om det menes selve gården eller en plass, går ikke frem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Anund Gardås og Gregard Bergseid var begge lagrettemenn i 1610 ved hyllingen det året. De har begge segl med andreaskors-motiv.Anund Gardås VAR bror av Olav Gardås (og da også Gregard, trolig Bergeseid): Jeg fant en avskrift av et dokument i Kjeldeskriftavdelingen, RA, der det gikk frem som bakgrunns- og tilleggsinformasjon vedr. den store saken om Fossan i Rollag i 1632, at Anund Gardås hadde solgt en part i Vetterhus til sin bror Olav Gardås. - Så nå hadde det jo vært interessant å vite hvem Tov var, som var far til brødrene. Han var vel trolig enten fra Flesberg eller Rollag?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd K. Stuvstad

Kildegrunnlaget er litt tynt, men det kan se ut til at morfaren til Ola, Gregar og Anund Tovsønner var Ola Anundsen.Ola Anundsen er best kjent fra en arvetvist over gården Livland i Lyngdal i 1537. (DN.III No.756, DN.V No.1082-1083 og 1086-1087, DN.XI No.642). Ola Anundsen vant saken som ble ført i Oslo Rådstue.Ola Anundsen er vel identisk med den Ola An(....) som sammen med sine måger Steinulv og Knut på vegne av sin værmor Tønni Tjostolvsdtr. seller 3 øresbol i Nedre Gulli i Tuft sogn i Sandsvær til Klement Audunsen i 1548.(DN.XXI No.920)Det er uvisst hvor Ola Anundsen bodde (Trolig Eiker). Men det ser ut til at Ola hadde minst to barn som slo seg ned i Flesberg. Sønnen Tjostolv Olavsen og datteren Ragnhild Olavsdtr.Ketil Garås er nevnt i skattelisten fra 1560. (Ketil Garås = Ketil Anundsen)En Herleik Garås er nevnt i en arvetvist over gården Nedre Li i Sandsvær i 1565. Herleik Gåras var gift med Aslaug Olsdtr. Hedenstad og hadde med henne sønnene Helge og Herleik. Aslaug giftet seg igjen med Erland Åsulvsen Bø og med han fikk hun datteren Birgitte. Helge Herleiksen fikk Nedre Li etter foreldrene, men han døde i ung alder uten livsarvinger. Herleik Herleiksen og Birgitte Erlandsdatter begynte da å krangle om hvem som hadde den beste arveretten til gården. Herleik Herleiksens sønn, som også het Herleik Herleiksen vant saken i 1592.I 1570 selger Ketil Anundsen halve Søre Gjerde til brorsønnen Tjostolv Olsen.I 1573 gir Åse Steinsdtr. søstersønnen sin Tjostolv Olsen halvparten av gården Jondalen i Svene.Tjostolv Olsen betaler skatt av Søre Gjerde fram til 1600, da han forsvinner fra skattelistene. Ola Tjostolvsen betaler skatten for Søre Gjerde i 1604. Men i 1615 betaler Gunleik Herleiksen skatten for Søre Gjerde. Gunleik Herleiksen var en sønn av Herleik Ketilsen Lande og en sønnesønn av Ketil Anundsen Garås.I en handel som skjer på Nordre Garås i 1583 bytter Herleik Ketilsen Lande til seg av Ragnhild Olsdatter 1/4 part av Toen i Svene mot 1/4 part av Livland i Lyngdal.Ola Tovsen Garås betaler skatt av Jondalen og Nordre Garås i 1615.Herleik Halvorsen Livland og Sjurd Halvorsen Grøsli kunne ikke stille som lagrettsmen i en sak mot Ketil Olsen Nordre Garås i 1673 fordi de var i slekt med Ketil Olsen. Herleik Halvorsen og Sjurd Halvorsen var sønner av Halvor Herleiksen Grøsli. Halvor Herleiksen Grøsli var en sønn av Herleik Ketilsen Lande. Herleik Ketilsen var ett søskenbarn av Ragnhild Olsdtr.Dette gir følgende (usikre) anetavle: 1A. Ola Tovsen 1B. Gregar Tovsen 1C. Anund Tovsen 2. Tov (Herleiksen??)* 3. Ragnhild Olsdtr.** 4. Herleik Garås 5. NN (kansje fra Bergseid???) 6. Ola Anundsen 7. NN Steinsdtr. 12. Anund Amundsen 13. (NN Ketilsdtr.?)*** 14. Stein 15. Tønni Tjostolvsdtr. 24. Amund Olsen 25. NN 26. Ketil Arnesen 27. NN 48. Ola Amundsen (kjøpte Livland i 1439)*Meget usikkert. Siden det vel var på Søndre Garås at Ketil Anundsen Garås bodde, så kom vel Herleik fra Nordre Garås? Ola Tovsen Garås hadde sønnen Herleik, oppkalt etter oldefaren?**Usikkert om Ragnhild var gift med Tov eller om det var en annen grunn til at hun befant seg på Nordre Garås i 1583.***Også noe usikkert. Ketil Arnesen bodde på Søre Gjerde i 1487. Søre Gjerde er et par generasjoner senere eiet av Ketil Anundsen Garås, bror til Ola Anundsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk for meget interessant informasjon.Dette blir hypotesemakeri, men det er jo lov å gjøre seg noen tanker ut fra det som foreligger:Vi vet vel ikke egentlig pr. i dag, i alle fall ut fra det som foreligger i bygdebøker, på hvilke Gardås-gårder Herleik Gardås og Kittil Anundsson Gardås (1560) bodde.Det er mulig at Herleik Gardås kan ha bodd på Nordre Gardås. Der har vel sønnen Herleik Herleiksson d.e. bodd etter ham. Han var død før 1566, og hans enke var gift med en Ivar Øyen. I en lagmannsdom fra 1575 som ble lagt frem i 1592 vedr. hvem som var nærmest til Lie i Sandsvær, ble det sagt at Ivar Øyen på vegne av stesønnen (Herleik d.y.) var nærmere til å arve fabroren Helge Helliksson enn hans sammødrende søsken. I 1575 bodde vel derfor trolig Herleik d.y. på Øyen.DERSOM Tov var en sønn av gamle Herleik Gardås, og kanskje født omkr. 1535 eller før, er det vel trolig at det nå var han som hadde overtatt på Nordre Gardås. Han skulle jo dessuten vært nærmest til det, for han må vel ha vært født i gamle Herleik Gardås’ første ekteskap.I 1583 nevnes så Ragnhild Olsdtr. på Nordre Gardås. Hun kan ha vært Tovs kone, og Tov var vel trolig død, siden han ikke er nevnt ved makeskiftet. Olav Tovsson, som bodde på Nordre Gardås fra senest 1599, var kanskje oppkalt etter hennes far. Anund-navnet kunne også tenkes å være fra hennes slekt: Hun hadde trolig broren Anund Gjerde og farfaren Anund Livland.Så må åpenbart Herleik Herleiksson Gardås ha kommet tilbake til fedregården innen 1592, kanskje fordi Ragnhild også var død og hennes sønner mindreårige??? I 1593 hadde han overtatt Li i Sandsvær. Det kan jo ha vært fordi at han ikke hadde førsteretten på Nordre Gardås at han var så oppsatt på å få overta Li.Så kommer makeskiftebrevet skrevet på Nordre Garås 10. jan. 1599, mellom Severin Kittilsson og kone Bergit Knutsdtr, og Gregard Tovsson og kone Marit Olsdtr. Det gjør det fristende å anta at både Gregard og Olav Tovssønner på denne tiden hadde overtatt på Nordre Gardås, kanskje bodde Anund også fortsatt hjemme på den tid. Så flyttet Gregard til Bergseid, mens Olav beholdt farsgården Nordre Gardås alene.Som jeg foreslo, kunne Anund Tovsson ha fått hånd om Søndre Gardås gjennom datteren til Herleik Kittilsson Lande.I gårdshistorien for Sandsvær, under gnr. 48 Lie, står mye av det jeg har sagt over vedr. Herleik d.e. og d.y. Det er imidlertid noe som må være feil der. Herleik Herleiksson d.y. sies å være født omkr. 1535. Dette kan ikke stemme fordi han var umyndig i 1575, og fordi han hørte til samme generasjon som Olav, Gregard og Anund Tovssønner Gardås. Herleik d.y. må være født før 1566, for senest da var faren død, men han behøver ikke å ha vært født så veldig mye før den tid. Dessuten levde han i 1624, og det hadde han neppe gjort, i hvert fall ikke vært bruker av Lie, dersom han hadde vært rundt 90 år! Han satt da med 8 skinn i Toen, trolig i Flesberg, og det er jo interessant ettersom Ragnhild Olsdtr. også fikk gods der i 1583. Ragnhild, eller Olav, Gregard og Anund Tovssønner har kanskje foretatt et bytte senere? Anund Tovsson satt i 1615 med 8 skinn i Lie. Gårdshistorien for Sandsvær antar at dette kan dreie seg om en part i gnr. 48. Kanskje Anund arvet parten i Toen og makeskiftet den mot parten i Lie?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.