[#4605] Oppfordring til slektsgranskere i Møre og Romsdal.

[Gjest Rune Thorstensen]

Jeg er en av mange "amatørgranskerne" som i flere år har hatt gleden av å følge utviklingen bl.a her i Digitalarkivet.Særlig det siste året har de søkbare mulighetene her økt betydelig i omfang.De ansatte gjør en fantastisk jobb med avskrift av kirkebøker etc. og har etter hvert fått bistand fra andre gjennom det vi kjenner som digitalpensjonatet.Det er imidlertid med undring jeg registrerer den nesten totale mangelen på bidrag fra Møre og Romsdal.Og jeg vet med sikkerhet at det er mange "Bergensere" og andre som har aner fra dette området.Jeg oppfordrer herved de som føler seg kompetent til å komme med bidrag fra nevnte distrikt.Det er sikkert slektsgransker f.eks. i Dis Norge fra Møre og Romsdal som gjennom sitt arbeid har den nødvendige kompetanse til i samarbeid med Digitalarkivet å bidra til at databaser fra området blir tilgjengelig for oss amatører.Mvh."amatørgransker" Rune Thorstensen

[Gjest Rune Thorstensen]

Husk at den største gleden er å gjøre andre glad.Ha en fortsatt trivelig dag. Mvh.Rune Thorstensen

[Gjest Elisabeth Aarseth Langholm]

HeiJeg har ikke drevet noe registrering slik du nok mener det Men jeg har pjusket med Møre slekt i ca 3 år og har litt liggende ute på og via http://www.aarseth.no/Slektssearch.htm i håp om å treffe på mer slektKanskje den kan være til hjelp selv om der nok er feil der også

[Gjest Lisbeth Remme]

Hei Rune ! Ja, det er trist å sitte og Bergen og ha hele slekten i M & R når det ikke ligger annet enn folketellingene i Digitalarkivet, noe jeg vet av egen erfaring. Imidlertid kan det være trøst å hente for deg ? På Dis' sider finner jeg at det er endel registreringsarbeide i gang for flere prestegjeld i M&R: 'Kirkebøker fra følgende prestegjeld er under arbeid: Aukra, Aure, Edøy, Eide, Fræna, Grytten, Haram, Hen, Kornstad, Kors, Kristiansund, Nesset, Sykkylven, Tingvoll, Tustna, Vatne, Veøy, Ørskog og Ålesund. Koordinator: Eiril Sletnes' så kanskje vi ser en bedring ! ' vennlig hilsen Lisbeth

[Gjest Olav Beyer]

Mange kommuner i M& R har vist stor vilje til å investere i ættegransking og har brukt store resurser på dette. En liten kommune som Nesset (ca. 3000 innb. f.eks har holdt på i 40 år og har kommet til bind 9. Bind 10 er ventet i 2003. (... og mange av disse bygdebøker er innkjøpt til Bergens folkebibliotek, jeg var der nylig og sjekket) De fleste av oss er vel ikke rede til å legge sitt arbeid ut på nettet. Men DIS-treff via medlemskap i DIS-Norge, er jo også et sted man kan hente inn noe - og dersom man selv kan bidra med noe selv kan man til og med 'klatre i slektstrærne'. Ellers har mange fra M & R bidratt i stor grad til dette over en årrekke. Jeg kan helt i farten nevne noen: Glenn Murray, Hanne Heen, Omar Øverland, Seth og Jangaard. Knut Bryn fra Molde er en av de som kommenterer flittig i dette medium. Og resten av Møringene er jo ute på fiske nå,... veit du vel? med vennlig hilsen Olav Beyer

[Gjest Ingmar Seth]

Ein stor kommune som Haram (8800+) har vist liten vilje til dette arbeidet. Men her har vi hatt Haram Kulturhistoriske Lag som har gitt ut mykje lokalt stoff i hefteform. Blant anna alle kirkebøker frå 1689 til 1896, dei aller fleste folke, preste og jordbrukstellinger, ein del attester, skifter mm. Mykje av dette arbeidet, om ikkje nesten alt, er utført av Palmar Fjørtoft. Men etter det eg veit/trur så er dei (HKL) ikkje noko særlig for å legge dette ut på nettet i søkbar form. Regner med at salg av dette materialet bidrar med midler til ein videre drift av laget. Ellers så trur eg det jobbast med ein ny utgave av Ætter og anna på Lepsøya, dette var det 10 klassingane på Lepsøy ungdomsskule som starta med for eit par år sidan, men HKL har vistnok overtatt dette materialet og det kjem nok ut i bok/hefte form om ikkje alt for lenge.Mvh Ingmar Seth

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Grunnen til at Møre og Romsdal å sjå til heng etter i den digitale tidsalderen er at møringane var så tidlig ute i den analoge. Det er vel få andre fylke som har produsert så mykje genealogisk og lokalhistorisk litteratur. Dei fleste spørsmåla slektsgranskarane i dag leitar etter svar på på nettet, er allereie besvarte i litteraturen.Når det gjeld nyare genealogiske verk føreligg dei fleste av disse også i digitalformat. Men å legge dette materialet gratis ut på nettet er ikkje i samsvar med god hushaldsskikk. Det har jo kosta ein god del å produsere disse verka, som må selgast for at arbeidet skal gå vidare.Ellers ligg det allereie ein god del materiale ute på nettet. Trykk på Møre og Romsdal i DA!

[Gjest Glenn Murray]

Rune Thorstensen, Bergen, 11.01.2001 15:28 (2)Husk at den største gleden er å gjøre andre glad.--------Ja, Rune, og for min egen del vil jeg legge til at la oss også glede så mange som mulig ! Jeg er romsdaling og har hatt mine slektsdata på nett siden midten av 90-tallet. Det største arbeidet er min egen versjon av folketellingen 1801 for sognene i Rauma kommune. Der finner du flere tusen referanser til bygdebøker i regionen (Lesja inkludert). Omlag 90% av innbyggerne har en eller flere referanser. (se [url="http://www.murray.as/genealogy/>http://www.murray.as/genealogy/ )Hvorfor ligger ikke disse data på Digitalarkivet? To grunner:1) Publisert på mine egne websider, med en epost til meg ett klikk unna, blir dette ofte to-veis kommunikasjon. Folk bidrar med nye opplysninger, spør meg om ting, og til slutt ender det kanskje med at de tar en tur til Romsdal og kikker innom oss på hytta. (Bernie Shellum, journalist fra Chicago Free Press, skrev dette om norsk hyttekultur etter et slikt besøk:

[Gjest Otto Jørgensen]

I grunnen er det vel ikke store begrensninger i DIStreff. Man får tilslag på dataenen, men det er begrensning i å klatre i familietreet.Samtidig og generelt gjør jo også DIS en innsats for å legge data tilgjengelig for de mange, slik at her er det ikke kun en ensidig behandling av data.DIStreff er jo en måte til å få tak i andre som arbeider med samme slekter og samme områder etc, men fremdeles er det bidragsyter sine data og ofte er disse data også tilgjengelig via vedkommendes egne sider, slik at det er ikke slik begrensninger som man kan ha inntrykk av;=)

[Gjest Rune Thorstensen]

Jeg er i høyeste grad oppmerksom på at der finnes mye god informasjon om Møre-slekter på nettet.Og jeg har også ofte hatt gleden av to-veis kommunikasjon med mye nyttig innformasjon med aktive bidragsytere på Møre.Et minus med to-veis kommunikasjon , er at menge andre går glipp av den samme informasjonen , som de kunne hatt stor glede og nytte av.Jeg vet også at der er delte meninger med hensyn om man skal ta seg betalt for slik informasjon.Men da jeg skrev innlegget , tenkte jeg først og fremst på digitalisering av kirkebøker, et arbeid som ganske riktig DIS-Norge bidrar sterkt med.Dette var ikke ment som surmaget kritikk , men mer en oppfordring bl.a. til å delta i det gode arbeidet DIS-Norges lokallag gjør med digitalisering av kirkebøker.Bygdebøker er og blir en sekunder kilde. Mvh. og takk for alt god hjelp til mine og andres mange slektsspørsmål. Rune Thorstensen

[Gjest Glenn Murray]

At 'bygdebøker er og blir sekundærkilder' tror jeg mange har en intuitiv følelse av. De 50 årgangene med konfirmanter fra sognene sognene Kors, Grytten, Hen, Eid og Voll som ligger på websidene mine 'er og blir sekundærkilder' de også. Som alle andre kirkebok avskrifter. Mitt syn på å dele kunnskap har imidlertid ingenting å gjøre med primær eller sekundærkilder.Denne tråden har tatt opp viktige spørsmål, og før jeg legger på luren må jeg nevne Romsdal Sogelags nye CD. På CDen ligger alle (!) årbøker for årene 1921-1995 (over 7000 sider), de er 'klikkbart' indekserte og søkbare. Bjørn Jonson Dale påpeker behovet for inntekter for å få lagsarbeid til å gå ihop. Kanskje sogelagets modell kan bidra her; problemet med mye lokalhistorisk litteratur er jo at inntektene blir små, pardoksalt nok samtidig som publikasjonene blir tidlig utsolgt.

[Gjest Rune Thorstensen]

Jeg takker for opplysningen om Romsdal Sogelags CD.Det hørtes svært interessant ut.Forøvrig har jeg oppnådd mye av det jeg ville med mitt første innlegg , nemlig å skape debatt og engasjement. Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Inger Bjørnaas]

HeiDet er en ting jeg ofte har savnet når det gjelder Møre og Romsdal, og det er en lignende oversikt som Dis Sør-Trøndelag har over områder, gårdsnavn og evt. forskere. Den gir en veldig god oversikt over gårder som finnes i et distrikt, men det er også en fin måte å finne hvem som forsker på slekter knyttet til gårdsnavn. Har hatt veldig mye bruk for denne basen for Sør-Trøndelag, og har ofte savnet en slik for flere fylker, inkludert Møre og Romsdal.Beste hilsen Inger

[Gjest Osvald Rydjord]

Selv om det er blitt mange timer/dager med søk i kirkebøker når en har kjørt seg fast, er det først og fremst de mange bygdebøkene fra hele Møre og Romsdal som har gjort at jeg har kunnet kartlegge slekta. Det være seg Eid, Nesjestranda, Aukra, Midsund, Nesset, Tomrefjord og Voll m fl, men først og fremst de nesten 1800 sidene om Holm sogn i gamle Veøy, nå deler av Rauma (jeg tror den fortsatt kan skaffes tlf: 71 22 91 15). Men det er fortsatt mange blanke distrikter. I den sammenheng, Averøy har kommet med 3 bind, manus til to har ligget klare lenge, men kommunen har ikke råd til å trykke dem. Det er synd slike manus skal ligge i en skuff når så mange venter på dem.Osvald