Gå til innhold
Arkivverket

[#4878] sogninger og sydligere strøk


Gjest Øyvind Gjervik
 Del

Recommended Posts

Gjest Øyvind Gjervik

Leste i en artikkel i Bergens Tidende, muligens for et par år siden. Husker ikke helt innholdet, men der var det snakk om at mange innbyggere langs Sognefjorden i tidligere tider blandet seg med marokkanske handelsmenn som bega seg inn i Sognefjorden, for deretter å bli værende i Sogn for godt. Vet ikke om artikkelen baserte seg på historiske kilder, eller om det kun er snakk om myter som har holdt seg frem til vår tid. Grunnen til at jeg undres er at det på min mors side har de aller fleste svært så sydlige trekk. De kommer alle inne fra Indre Sogn. Gjennom slektsforskning har jeg ikke kommet lengre enn til nord-Tyskland og BeNeLux-landene på samme side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Marit Ådlandsvik

Egentlig vet jeg ikke noe om dette. Men det var en artig tanke. Da mine tipoldeforeldre hadde gullbryllup i 1908 var dette skrevet om han i en sang : " Mørk som en morianer, var han en av de haner, pigerne drømte om." Han kom fra Sogn, gården Lønne i det som i dag er Balestrand kommune. Da han ble født hørte gården til Vik. Jeg har opplysninger om foreldrene hans, men ikke noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Jeg har hørt at en portugisisk eller spansk båt strandet på vestlandet en gang, og at det finnes etterkommere etter dem. Men, jeg kan heller ikke huske hvor jeg har det fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Thee Danielsen

Det fins en del materiale i «Archivio di Stato» i Venezia omkring tørrfiskhandelen med agenter i Bergen. Det dreier seg om de nærmest uuttømmelige historiske arkivene til staten Venezia, en stat som i århundrer var en kolonimakt i Levanten, som drev omfattende slavehandel på Kreta på 13 og 1400-tallet (med alt fra nord-afrikanere til steppefolk fra nord om Svartehavet), og som til slutt ble oppløst av Napoleon med et pennestrøk den 17. okt. 1797.Noe som nærmest må betraktes som en “nasjonalrett” i den nord-italienske provinsen Veneto — nemlig “bacalà” — har i uminnelige tider vært basert på torsk fra Norge, så det er kanskje ikke så merkelig at noen sjøfolk med mediterrane trekk ble igjen på Vestlandet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Den spanske armadas bortkomne skip antas også å ha hatt innflytelse på øye og hårfarge, både for vestlending og folk lenger nordpå. Opp gjennom tida har fremmede besøkende og innflyttere satt sitt preg på vår genetikk liksom nordmenn med utferdstrang har satt sitt preg på andre folkeslag. Det finnes f.eks. rødhårede palestinere, som man mistenker å stamme fra vikinger/normannere på korstogsferd osv.osv. For slektsgranskere kan det bli et interessant prosjekt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Torbjørn Ødegaard har arbeidet med historien om den spanske armadas norske eventyr, og gav nettopp ut boken "Alonso de Olmos' etterlatte dokumenter. Om det spanske armadaskipet "Santiago" som forliste i Sunnhordland i året 1588". Boken er bygd på dokumenter fra Archivo General de Simancas, men har i siste kapittel i boken med opplysninger fra norske kilder og om norske sagn. Ytterligere tre armadaskip skal ifølge Ødegaard ha vært innom norskekysten, uten at han av den grunn kan føre beviser for at det finnes etterslekt her. Men forestillingene om det har jo levd mange steder langs kysten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Vestli

Dette høres intressant ut. Min oldefar flyttet nordover med sin familie i 1845, fra Sogn. Han hadde et utenlandsk preg, med stor "høknese", noe ett barnebarn arvet. Ett annet barnebarn har blitt tatt for å være spanjol, og da jeg var på ferie i Spania, snakket folk spansk til meg.Da jeg sa at jeg ikke var spansk, sa de "Looki", og pekte på mine mørkebrune øyne. Kansje vi er etterkommere av sydeuropeere. Jeg er ikke kommet så langt i slektsforskingen enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.