Gå til innhold
Arkivverket

[#4896] Muskvetter,Arbeidsanstalt og "vitia organica cordi


Gjest
 Del

Recommended Posts

Hei er det noen som kan hjelpe meg med og fortelle hva følgende ord betyr: Muskvetter? Arbeidsanstalt?(Pesonen i slekten hadde bopel på arbeidsanstalt da han døde ca. 70 år gammel) "vitia organica cordis"? Brolegger?(Det står i utskrifter at hun bor hos sin brolegger) Håper at det er noen som kan hjelpe meg. Med vennlig hilsen Svein Hansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Øien Hauge

Kan hende det skal være musketter (uten v)?En muskett var et våpen og han som betjente det ble kalt muskettér.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Ein trong slett ikkje vere "kriminell" korkje "tung" eller "lettere" for å hamne på Arbeidsanstalten. Om ein går inn på rette sida til han du viser til, står det (/lonning/anstalter.htm):"Arbeidsanstalten overtok som nevnt de tidligere oppgavene til tukthusene. Anstalten var et oppbevaringssted for fattige mennesker som ikke klarte seg selv. Den ble brukt som en hjelpeanstalt for fattigvesenet. Her måtte de innsatte utføre tvangsarbeid. Det ble skilt mellom verdige og uverdige fattige. De verdige fattige var gamle, syke, uføre og barn. Disse hadde rett til hjelp av fattigvesenet. Andre fattige som var arbeidsføre, men som ikke klarte å skaffe seg arbeid selv, falt utenfor fattiglovene. De måtte bevise at de ville arbeide, og hadde rett moral for å få hjelp. Mange ble på denne måten tvunget til et opphold på arbeidsanstalten for å overleve. Mange ble satt på arbeidsanstalt fordi det var tvil om deres moral. Arbeidsantalten er den eneste av de fire anstaltene i oppgaven hvor man ikke trengte en rettsdom for å bli innsatt i."når det gjeld latinen, trur eg, men eg berre trur, det har noko med hjarte å gjera.Og brolegger meiner eg har med å leggja brostein å gjera.At musketter vart skriven på så ymse vis, er det tusen døme på. Han var i alle høve soldat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Ulvund

Ein bør her skilje mellom arbeidsanstalt og straffeanstalt. Arbeidsanstalten var på 1800-talet heimla i fattiglovene, i 1845 i 5. kap. Arbeidsanstaltane hadde gjerne to avdelingar, som i Bergen, ein fattigavdeling og ein tvangsavdeling. Fattigavdelinga var meir som eit fattighus å rekne for dei fattigaste, og opphaldet var meir eller mindre frivillig (ikkje alle hadde noko val forsåvidt). På tvangsavdelinga - tvangsarbeidsanstalten - kunne ein bli innsett mot si vilje og er i praksis å rekne som ein fridomsstraff. Her kunne ein sitte inntil seks månader. Det spesielle er at innsetjing i ein tvangsarbeidsanstalt skjedde administrativt, i første rekke av polititet. Det skjedde altså ikkje etter nokon dom. Dei innsette var nok i stor grad småkjeltringar, drukkenboltar, prostituerte og personar som politiet fann mistenkelege i det heile. Nokon kunne ha 30-40-50 innsetjinar på tvangsarbeidsanstalten. Politimesteren i bergen rundt hundreårsskiftet uttalte at (tvangs)arbeidsanstalten var eit effektivt middel for å renske gatene for småkjeltringar og bondefangarar på. Med lausgjengarlova 1900 vart den administrative vedtaket om innsetjing tatt bort til fordel for ei judisiell handsaming i rettsapparatet, samtidig som arbeidsanstaltane også vart vedteke avvikla.Innsetjing i ein straffeanstalt krev ei judisiell handsaming i form av ein dom i rettsapparatet eller etter å ha vedteke tilbod fengselsstraff i staden for rettshandsaming. Uansett kan ikkje politiet sette inn kven dei måtte ønske, slik som på (tvangs)arbeidsanstalten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Ulvund

Forøvrig, for dei som lurer på kor omfattande innsetjingar på tvangsarbeidsanstalten var, legg eg ved ein figur som viser talet på innsette i Bergen 1850-75.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.