Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Eva Lillian Vedahl

[#4974] Forlovere

Recommended Posts

Gjest Eva Lillian Vedahl

Var det vanlig at bruden hadde sin egen far som forlover? Min oldemor giftet seg i 1897 og hadde sin egen far pluss mannen på nabogården som forlovere. Lurer også på hvem som ellers pleide å være forlovere for ektepar på 1700 og 1800 tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Steinar Vasaasen

Mitt inntrykk fra Stange er at det som oftest var "bonden sjøl" på gården og en av nabogårdene eventuelt andre autoriteter i nærmiljøet som var forlovere (caveringsmænd). De var nok mere garantister for at det ikke var noen "hindringer" for giftermålet enn det er behov for idag. På 1800-tallet er det ofte de samme som garanterer for at brudefolkene er vaksinert eller har hatt "Smaakopperne".Hilsen Steinar Vasaasen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Eva Lillian Vedahl

Mange tusen takk for opplysningene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Eit spørsmål litt på sida til emnet: I ei kyrkjebokutskrift frå Herøy 1801 er det liste opp dato for ekteskap (eller for lysninga?), namn og bustad på brudgom og brur, og namn på to "sponsores", i mi utskrift alltid to menn. Er "sponsores" det same som forlovarar?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Thee Danielsen

En kaveringsmann er en forlover, men vel egentlig en garantist, en som stiller en kausjon, jfr. det lat. verbet caveo, “ta sine forholdsregler” — slik som overfor en hund: “Cave canem!” Sponsor betyr også en “garantist” på latin (liksom for øvrig på engelsk), og likeledes en “gudfar for en nyomvendt [neophytus]” i oldkirken. Ordet sponse kommer i siste instans fra lat. spondeo, “gi løfte om, garantere”, ofte brukt nettopp om det løftet som gis (eller avkreves) av en ung kvinnes far til hennes beiler.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg svarer på en gammel posting her. Ut fra min erfaring(mest Helgeland og Trøndelag) så kunne godt brudens og brudgommens far være forlovere. Det var også vanlig at brudens eller brudgommens bror var forlover. Forloverne var ofte slektninger er min erfaring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Jeg fant, litt overraskende!?, min ane i Arendal nevnt tre ganger som forlover på 1820-tallet. Han kom som innflytter 15-20 år tidligere, og hadde enkelt arbeid på tollboden som tollrorskarl. Hvordan skal jeg tolke hans releasjon til ekteparet? Det ser ikke ut som om det er slektninger. Regner med at det er et tegn på nær sosial kontakt. Andre erfaringer fra bymiljø? - Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×