Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#5343] Arveskifte - halvsøsken

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg vet at halvsøsken arvet sine (felles) foreldre, men hvordan var det dersom et ektepar var barnløse og de eneste arvinger var deres søsken eller søskenbarn? Ville da parets evt. halvsøsken arve dem hvis heløsøsken fantes?Jeg sikter til tiden fra omkring 1700 og tidligere, dersom det skulle gjøre noen forskjell. Har forsøkt å finne noe om dette i en publikasjon som NLI kom med for noen år siden om lovverk rundt arveskifter, men har ikke funnet noe om akkurat dette spørsmålet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Prinsippet var vel slik at når en arvelater var barnløs, så var det de kjødelige foreldre som arvet formuen. Hvis ingen av disse levde, så gikk arven videre til disses barn, uavhengig av om de var helsøsken eller halvsøsken av arvelater.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk, hvis du er helt sikker på det siste, så var det det jeg ville vite.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Jeg har nå kikket litt i Christian den Vs norske lov fra 1687 og reglene var kanskje noe mer komplisert enn jeg forklarte. Konklusjonen tror jeg likevel i de fleste tilfelle blir den samme. Kanskje noen jurister vet bedre?I bok 5, kapittel 2, avsnitt 35 heter det: "Ere ej Børn, ej Børnebørn, og fremdelis ned ad, da arver Fader allene." Det ble altså skilt mellom mor og far her. Det er akkurat det som gjør dette litt mer komplisert. Hvis arvelater har halvsøsken med felles far, vil disse arve denne faren når han dør. Slik jeg forstår det, vil disse arve like meget som eventuelle helsøsken. Hvis nå arvelater har halvsøsken med felles mor, og moren er død, vil ikke disse arve noe av arvelaters formue!I avsnitt 36 heter det så videre: "Er ej Fader, da arver Moder og Fuld- eller Halv-Sødskinde; Dog at Moder tager ej meere, end et hendis Barn, Mands Lod, om Søn er til, Qvindis Lod om Søn er ej til; Og Halvsødskinde tage ikkun halv Lod imod Fuldsødskinde." Her er jo halvsøsken nevnt eksplisitt, men de arver altså bare det halve av det helsøsken gjør. Det ser likevel ikke ut til at det skilles mellom halvsøsken på den ene eller annen kant.Slik jeg forstår dette, blir konklusjonen at halvsøsken fikk sin arv etter avdøde. Det var likevel det unntak at hvis faren levde, så var det han som arvet. Halvsøsken på morsiden gikk da glipp av arv i annen hånd, - i alle fall hvis den felles moren allerede var død.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk for nyttig informasjon. - Det kan bety at det i noen tilfelle var flere søsken enn hva som kan gå frem av skiftene. Tipper det var en nyhet for flere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Nå har jeg en litt annen arvenøtt, men som jeg likevel synes kan passe i denne tråden:Scenario: I 1675 dør det en ektemann. Han og kona, som ennå lever, har ikke barn, og de er godt voksne, så det er heller ingen foreldre i live. Mannens arvinger er oppgitt å være 5 søsken. Ut fra dette kunne man anta at det totalt har vært 6 søsken med den avdøde.Ut fra andre kilder, jordebøker og lignende, får man så en mistanke om at det kanskje har vært et par søsken til, brødre, men de var muligens døde før 1675. Imidlertid: Begge disse antatte brødrene har etterlatt seg barn.Spørsmålet er da: Er Christian IVs Norske Lov slik å forstå at hvis det fantes søsken til, så arvet disse, men at det bare var slik at hvis INGEN levende søken fantes til på skiftetidspunktet at søskenbarn arvet?I så fall vil jeg anta at det bl.a. er dette som har blitt forandret i Christian Vs Norske Lov: I 5. Bog, 2. Cap. nr. 37 står det nemlig: 'Ere nogen af Sødskinde døde, og have efterlat sig Børn, eller Børnebørn, da staa de i deris Forældris Stæd, og arve med deris Forældris Sødskinde den Lod, som deris Forældre kunde være tilfalden'. Man ser jo da også mange skifter der både søsken og søskenbarn arver sammen i tiden frem til 1814.Men før 1685 var det altså kanskje annerledes? Noen som er gode på gammel arvejus?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Kristian 4s Norske lov http://www.hf.uio.no/PNH/chr4web/chr4home.html har arveklasser, som Landslova og dei eldre landskapslovene. Eg har oppfatta det slik at heile arven vert fordelt innafor den første arveklassen det finst nokon i.Første arv (arveklasse) i Kristian 4s lov er arvelataren sine born med etterkomarar. Og om ingen etterkomarar finst: far til avdøde. Her er representasjonen innført - altså at når ein arving er død, får hans/hennar etterkomarar det han skulle hatt - dette galdt ikkje i dei gamle lovene.Andre arv (arveklasse) er brør og systre (heil- og samfedra halv-) til avdøde (og om dei ikkje finst, mor; dinest farmor og morfar, og så mormor.) Her galdt ikkje representasjonen, og vart først innført med Kristian Vs Norske lov.Tredje arv var farbror, brorson og sammødra halvbror. Dersom desse ikkje finst: samfedra farsyster, dotter av samfedra bror og sammødra halvsyster. Born etter døde sysken til arvelataren fekk altså ingenting så lenge det var nokon i 2. arveklasse (sysken) som levde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk! Det var slik jeg også tolket det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.