Gå til innhold
Arkivverket

[#5428] Jordmødre rundt om 1890


Gjest Britt Frank
 Del

Recommended Posts

Gjest Britt Frank

Jeg prøver å spore opp levnetsløpet til en ung kvinne, som ble født i Fuse 1865 og tok sin jordmor-eksamen i Bergen i 1889. 1891 giftet hun seg i Alversund, og arbeidet som jordmor der. Noen av de spørsmål som da stiller seg er:1) trengtes det noen forutdanning til å bli opptatt ved (Bergen) jordmorskole® – måtte kvinnene evtl. igjennom noen opptaksprøver? 2) kunne de etter avlagt eksamen ”velge” hvor de så ville arbeide, eller ble de tilvist/tilbudt regioner, der det var mangel på jordmødre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Halvor Aaby

Jeg skal sitere fra boka "Arkivkunnskap" (1969) av Alf Kiil, s. 192. Etter 1810 skulle amtmennene "sende inn framlegg om inndeling av faste jordmordistrikt, om lønn og inntekter for jordmødrer. Det offentlege tok på seg visse kostnader i samband med opplæring av elevar ved læreanstaltane, og søknader om opptaking gikk gjennom amtmannen, som og tilsette jordmødrene." Det bør derfor være mulig å finne noe i amtmannsarkivet i Statsarkivet. I tillegg kan jeg nevne at saker om jordmødre også var oppe i herredstyrer/formannskap. Det enkelte herred kunne være med å betale for utdanning, og hadde dermed også noe å si over hvor jordmødrene slo seg ned. Kanskje er det noe å finne i formannskapsprotokollene for Fusa eller Alversund i det aktuelle tidsrommet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

I 1987 utgav Bergen jordmørhøgskole boken "Jordmorutdanning og Kvinneklinikk", i forbindelse med at det var 125 år siden jordmorskolen og Fødselsstiftelsen i Bergen ble startet. Der blir det gitt historiske tilbakeblikk, og opplysninger om ulike sider ved virksomheten både ved utdanningen, og forholdene jordmødrene fikk jobbe under.Vi kan sitere litt fra boken fra opptaksreglementet: "Vedkommende skulde ikke være under 20 aar og ikke over 30 aar gammel, hun skulde skaffe attest for sædelig vandel og lægeattest for sin fysiske bekvemhet, i hvilken henseende det skulde iagttas at hun ikke hadde nogen legemsfeil eller mangel, som kunde vække skræk eller avsky hos den fødende. Under ellers like vilkaar skulde den gis fortrin, som var gift og selv hadde født barn; den skrivekyndige skulde foretrækkes for den ikke skrivekyndige." Det skulle tas opp 6 elever to ganger i året. Men søknaden var mye større, alt første året etter at skolen var opprettet kom det 83 søknader om opptak til jordmorskolen i Bergen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Britt Frank

Mange takk begge to - for både utfyllende opplysninger, sitater og litteratur-henvisninger! Skal se om jeg kan få fatt i sist nevnte bok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.