Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Håkon Christiansen

[#5541] Pengeverdi 1865 - 2001. Huder og skinn.

Recommended Posts

Gjest Per Håkon Christiansen

Er det noen som kjenner verdien av 1 Speciedaler i 1865 i dagens kroneverdi? Finnes det en omregningsindeks for pengeverdi noe sted på nettet? Og kjenner noen noe tilsvarende for verdien av huder og skinn gjennom tidene ( f eks verdien av fallrettigheter)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Solli

Du finn både løns- og prisindeksar hos Statistisk Sentralbyrå på [url="http://www.ssb.no/>http://www.ssb.no/. Vel Statistikk etter emne, vel emne 8, vel "Historisk Statistikk". Der vil du finne tabellar lik denne: Lenke desse statistikkane er alle prisar omrekna til kroner (t.d. pris på poteter og havre tilbake til 1836, konsumprisindeks til 1865).Frå 1877 vart speciedaler og skilling erstatta av kroner og øre, og då vart 1 speciedaler gull = 4 kroner. Du finn meir om myntar på web-utstillinga ''Norsk mynt i 1000 år''

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Såvidt jeg har forstått så var i 1550 1 daler = 2 mark = 32 skilling; i 1580 1 daler = 4 mark = 64 skilling; i 1616 1 daler = 5 mark = 80 skilling, og ifra 1619 1 daler = 6 mark = 96 skilling. Fra 1813-16 var en Riksbankdaler = 4 ort = 96 skilling. 1816-1875 var 1 Speciedaler = 5 ort = 120 skilling = 4 kroner fra 1876. (Korriger meg hvis jeg tar feil). Men så begynner komplikasjonene: 1 skippund tunge landskyld = 20 lispund = 2 (ku)huder = 2 tønner korn = 24 (kalve)skinn = 3 Riksdaler på 1600-tallet. Og så fant jeg etter mitt første innlegg at fallrettighetene i Skjåk i 1999 hadde blitt verdsatt etter 1 hud = 13000 kroner, dvs hvert skinn blir satt til ca 1100 kroner. En Riksdaler på 1600-tallet skulle altså tilsvare omlag 8800 kroner? Er det noen historikere eller andre der ute som kan verifisere / korrigere meg her??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Fann denne tråden med litt søking om pengeverdier i farne tider. Her er jo mange opplysninger, men å få en bedre oversikt over hva folk virkelig eide virker for meg vanskelig.Et skifte foreksempel 1722 fra fedrenegarden på 97-4-0, og som i 1736 hadde steget til 172-4-8 netto. Sto de seg godt? Hadde de blitt mye rikere på disse få åra?Eller fra samme gard i 1814 med netto arv 911-1-8, der det blir sagt at familien var velstående. Var dette rikfolk eller?Håper noen kan gi et godt svarMed vennlig hilsen Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Flytter opp denne igjen, da jeg selv har begynt å lese en del skifter fra mikrofilm. Blant annet var det 144 daler til deling på arvingene etter Arnt Arntsen Hanebogen i Åsen(Frostens prestegjeld) i 1774. Det var etter at blant annet fogden og skifteforvalteren hadde fått det de skulle ha. Var dette mye eller lite. Gården ser ut for å ha blitt ført til en verdi av 110 daler i 1759 ut fra et skriv fra det året nevnt i skiftet. Var dette mye eller lite?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det var en inflasjonsperiode på begynnelsen av 1800-tallet, der verdien på boene plutselig skyter i været, etter at pengeverdien hadde vært forholdsvis stabil tidligere.For å finne ut hvor velstående folk var på et gitt tidspunkt, bør man se på hva de faktisk etterlot seg av innbo og løsøre, og verdien på dette. Eide de litt jord i tillegg, enten sin egen gård eller annen jord, økte jo den totale verdien betraktelig. Så kan man jo sammenligne med hva andre i samme bygd etterlot seg. Da vil man kunne se om familien man er interessert i var gjennomsnittlig, eller lå litt over eller under i forhold til andre i samme klasse. Uansett vil nok de fleste oppleve å se et klart skille mellom det vanlige bønder og 'de kondisjonerte' etterlot seg på samme tid.Ellers kan det være nyttig å sammenligne verdien i et bo med hva folk måtte ut med av skatter og avgifter i løpet av et år, for ikke å snakke om leiermålsbøtene, som mange måtte betale, eller andre bøter. Det vil også sette en evt. formue i perspektiv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

I det nevnte skiftet var det en god del innbo og løsøre, men om det var mye eller lite har jeg enda sett for få skifter til å kunne avgjøre. Der må jeg kanskje også repetere noe av den generelle historien for den samme tiden. Ja han det var skifte på i 1774 eide gården såvidt jeg har forstått, og det var vel den overdragensen som hadde skjedd i 1759 hvor det ble betalt 110 riksdaler. Det stemmer iallefall med det som skrives i bygdeboka for Åsen.Takk for gode tips her. Foreløbig har jeg sett for få skifter på mikrofilm til å kunne få et godt sammenligningsgrunnlag i forhold til hva andre i samme bygd etterlot seg, men jeg regner med å se en del skifter i årene som kommer. Det jeg også er spent på er om det er noen generell forskjell på forholdene på Helgeland på samme tid i forhold til Trøndelag, og hva skiftene forteller om dette. Jeg har kun lest 4 skifter på Helgeland enda, men har noen flere på gang der(tatt utskrifter som ikke er lest enda på skifter i 1758 og 1759, og skal ta flere utskrifter i nær fremtid). Det en vet ellers om forskjeller på Helgeland og i Trøndelag er jo at fiske var mye mer hovedyrke på Helgeland, mens fiske i Trøndelag var en binæring til gårdsbruket eller husmannsplassen. I de skiftene jeg har sett i Trøndelag på 1700-tallet har det vært f.eks. en sildegarn.På de 4 skiftene jeg har lest på Helgeland var det en god del forskjell på rik og litt mindre rik ja(Eva Christensdatter Mikkelborg i 1762 kommer jo under de første her, mens fiskeren Peder Ellefsen på Træna i 1761 ikke hadde så mye). I Evas skifte og svigerdatteren Dorothea Jensdatter Hønnichens skifte i 1795 gikk det blant annet i sølvgjenstander, Calemangtøy, møbler, barna eide deler av jekt osv, mens det i skiftet etter Peder Ellefsen var mer av fiskredskaper og redskaper på en gård.Jeg har jo også aner i Hallingdalen, og kommer også etterhvert til å lese skifter derfra på mikrofilm. Jeg har forsøkt meg på ett fra 1759, men det var på et dårlig mikrofilmapparat. Så etterhvert om noen år sitter jeg kanskje på en del informasjon som viser forskjeller og likheter på 1700-tallet mellom disse 3 landsdelene. Så har jeg jo også noe i Lofoten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.