Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#5897] Gifte kvinner med odelsgods i 1624

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Kunne det hende ved odelsskattemanntallet i 1624 at gifte kvinner sto oppført med sitt eget odelsgods, eller er de kvinner som er nevnt ved navn der alltid ugifte eller enker?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Tror det var bare enker som stod oppført.Tror heller ikke loven var slik at ugifte kvinner kunne eie jordegods.MVH Sig---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk for opplysningen. - Jeg mener likevel jeg har vært borti ugifte kvinner som jordegodseiere, men at deres menn senere er oppført med det hvis de gifter seg. Har imidlertid ikke eksemplene her i farten. Jeg lurte bare på om de som førte listene alltid var konsekvente.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ebbe Bielefeldt

Det er mit indtryk at ugifte kvinder godt kunne have odelsret hvis de boede på ejendommen og dyrkede jorden. Her er hvad Lademans leksikon mener:odelsjord (gammelnordisk): betegnelse for dyrket jord, odel, som, i modsætning til ødemark, i gammel germansk ret antoges at tilkomme slægten eller medlemmer af denne, ikke den enkelte. I kraft af denne nedarvede og hævdvundne særlige odelsret udstyredes slægtens medlemmer med visse nærmere bestemte rettigheder for derigennem at hindre, at jorden gik ud af slægtens eje, først og allerede fra begyndelsen af historisk tid en forkøbsret og siden en løsningsret. Kendes først og fremmest fra Norge, hvor der skabtes et lovmæssigt grundlag ved Magnus Lagabøters landslov 1274. I Norge findes fortsat en speciel odelsret for fast ejendom, som kan udnyttes til landbrugsdrift og er af en vis størrelse. Den nugældende norske hævdtid for erhvervelse af odelsret hviler på Christian 5.s norske lov af 1687 og er fastsat til 20 år. Hvis odelsjorden er gået ud af slægten, kan den købes tilbage ved såkaldt odelsløsning, siden 1975 senest to år efter salget, af et odelsberettiget medlem af slægten. Da de norske udvandrere tog odelsbegrebet med sig til Island under landnamstiden i 9. og 10. årh., var det allerede så fast knyttet til flere generationers hævd, at landnamsmændene i første omgang ikke betragtede deres nyerhvervede land som odelsjord. Siden fæstnedes landboretten på Island sig på et andet grundlag; men senere i middelalderen, da Island blev norsk, kom landet ind under norsk ret; egentlig norsk odelslovgivning indførtes dog først 1622, og på Færøerne kom den 1829. I de danske landskabslove omtales selvejerbønder undertiden som odel- eller adelbønder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Dette er på siden av spørsmålet som ble reiet,men det har en tilknytning om ikke helt i samme tidsrom. -Guri reiste odelssøksmål med krav om å få innløse godset.Hun var tilsagt lån av søskenbarnet,Tore Sandsmark,for å klare det tingmøte 24-5-1718. Retten spurte Guri hvorledes hun kunne bo og bruke dette gods da hun ikke var gift.Hun svarte at hun ventet å bli gift om hun fikk gård.Retten så anderledes på dette og uttalte: Guri Gunnarsdatter som et enslig umyndig kvinnemenneske kan ikke nu fortrenge den som påbor gården,men om hun inngår ekteskap,får en mann som blir hennes rette verge,da stiller saken seg annerledes. Etter tidens rettsoppfatning skulle en ugift pike bare tjene hos en husbond. Senere er der Kongelig forordning av 8-8-1754. og under Nyttige lenker finner vi Loven. Den Norske odelsloven ble gjort tilbakevirkende til 1965 når det gjelder likestilling mellom kjønnene.Senere er ankefristen endret til 1 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Ugifte kvinner hadde visserlig odelsRETT, liksom sine brødre, om enn de etter loven arvet bare halvparten av det brødrene fikk. I noen tilfelle kunne de imidlertid bli gjort "brodergilde", dvs. arve like mye som sine brødre, men bare dersom de mannlige medarvingene gikk inn for det.I en matrikkel fra en gang i 1670-årene for en gård i Gausdal står datteren på gården oppført som en av flere eiere. Hun var på det tidspunktet ugift, året etter er det hennes mann som står som eier. Av dette kan man vel slutte at også ugifte kunne stå oppført med odelsjord i skattelistene/matriklene.Men tilbake til mitt innledende spørsmål: Er det alltid mannen som står oppført som eier i 1624 av sin kones odelsgods?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Sigbjørn - vi skrev innleggene samtidig her, og jeg så ikke ditt før jeg var ferdig med mitt eget. Vi snakker kanskje litt forbi hverandre. Det er ikke snakk om kvinner som odelsbønder i og for seg, overtagelse av odelsjord. I partseiets tid på 1600-tallet og tidligere arvet menn og kvinner parter i gårder, kanskje mange forskjellige rundt omkring, hvor de hadde stående rett til landskyldinntekter, omtrent som "bankinnskudd". Dette hadde begge kjønn rett på, men altså menn dobbelt så mye som kvinner. Menn hadde likevel førsteretten til overtagelse av odelsjord, og eldste sønn primært. Der det ikke fantes sønner kunne en datter og hennes mann bli sittende med jorda. Men jeg snakker om arv av all slags type jord, f.eks jord man ikke brukte, men bare hadde rett til landskyld av. Dette kunne likevel være odelsgods.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Vi er enige om odel og arv. Mener å ha lest at det av kvinner bare var enker som ble oppført i 1624,det var vel i "Grannen" eg såg det.Likevel var der nok en instruks for tellinga,men kor er den vel nå?Grannen var Samlingsblad til segn og soga for Flekkefjord og bygdene.Seinere utgav Flekkefjord Historielag samlinga i bokform,der er 4 bind. Bokverket er fremdeles å få kjøpt,og vel også til lån på biblioteka.MVH Sig---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Er det noen som sitter på Christian IVs norske lov? Kanskje det kan stå noe om dette spørsmålet der, eller noe som indirekte kan lede til en avklaring på spørsmålet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Klikk på Nyttige lenker nedenfor her og så på Kriminalhistoriske og sosialpolitiske kjelder,der er en del lover til å klikke videre på. Dette har du vel allerede gjort og ikke funnet noe som opplyser saken,nevner det likevel.Hilsen Sig---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Førre

Christian V's Norske Lov (1687), Femte Bog, 2 Capitel (63): "Om Faderen lader Odelsgods, eller andet Jordegods, efter sig, da viger ældste Søn til Hovedbøllet og Aasædet og de i andre Sødskinde tage lige Jorder paa deris Lod, hver for sin Anpart, Broder en Broderlod, og Søster en Søsterlod, efter Dannemands vurdering; er ingen Søn til, da viger ældste Søns Søn, eller anden Sønnesøn, som næst er, til Hovedbøllet: Er ingen Sønnesøn til, da ejer ældste Daatter Hovedbøllet, og de andre Søstre lige gode Jorder, saasom nu sagt blev om samtlige Sødskinde. ----"

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Har så langt ikke funnet noe direkte i Christian IVs norske lov om gifte kvinner kan stå oppført i lister med odels- eller annet jordegods eller ei, men har ikke funnet noe som direkte utelukker det heller. Her kommer imidlertod noe fra kap. X i Odelsbolken (V) som kanskje tyder på at gifte kvinner kunne rå mer over godset sitt enn hva i hvertfall jeg trodde fra før:Kap X "Hvorledis mand skal jord søge fra quinder eller vmage". "Kommer jord vnder quinder, eller vnder den som vmyndig er: da skal mand søge den fra quinden, eller den vmyndiges verge, effter som tilforne er sagd om odels breide" (...)Det står ikke her at kvinnen, med mindre hun var umyndig (eller ugift eller enke, se nedenfor) trengte verge. Det må vel bety at hun som gift kunne avhende godset sitt selv, hvis hun så ønsket.I kap. IX "Om jordliuszning" står dette:"Haffuer encke, eller fuldmyndige møe tilbud paa nogen jord: da skal de tage dem ombudsmand, lige god ved den de tiltaler, oc søge siden deris ræt effter lowen, saa som mand skulle søge fra dem" (...)Det må vel kunne bety at myndige ugifte ("fullmyndig mø") må kunne stå oppført med godset sitt i 1624?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.