Gå til innhold
Arkivverket

[#5980] Henrettede i Vang i Valdres etter 1800


Gjest Torbjørn Falldalen
 Del

Recommended Posts

Gjest Torbjørn Falldalen

Er det noen som har oversikt over Henrettede i fra Vang i Valdres, Oppland.Jeg leter etter årsaken til at en Engebret Reierson f. 1777 på Jevne i Vang ble hengt. Han var i FT 1801 nat.Soldat. Jeg finner en med samme navn og passende alder død i 1842 boende på garden Jevne. Det er ingen merknad om at han ble hengt.Har sett i straffeprotokoller for Vang og Slidre uten resultat.Eneste grunnen til at man ble hengt på den tiden var at man hadde begått drap?Før 1800 kunne man også henges for grovt eller gjentatte tyverier?Er det noen som kan hjelpe meg?Torbjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Hvordan vet du han ble hengt? Slik alvorlig sak ble sikkert behandlet i flere retter,hva med Stiftsoverretten har dens protokoller blitt undersøkt på aktuelt tidspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torbjørn Falldalen

Han har selv (trolig)skrevet på innsiden av en gammel salmebok at han om tre dager skal henges.Jeg har lett i ekstrarettsprotokoll for Valdres årene 1838 - 1841 uten å finne noe. Nå skal det merkes at jeg er ikke god i å lese slike gamle skrifter.Finner jeg Stiftsoverretten på statsarkivet?Rettsaken(e) kan vell ha på gått i noen år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Statsarkivene og Riksarkivet er dei rette steder å leite. Kan han blitt dømt i en millitær rett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Denne innskriften er kanskje ikke bokstavelig ment?Ellers: Henging var vel ikke straff for drap, da tror jeg halshugging ble anvendt, eventuelt for de mest alvorlige mord, kombinert med avhugging av hånd og kniping med glødende tenger. I Christian V. norske lov finnes så vidt jeg kan se to forbrytelser som straffes med henging:1) 16. Cap. Om Røveri har i 4. Artikkel: "Hvo som i Kirke opbryder Blok, eller Kiste, eller Skab, hvor enten Fattigis, eller Kirkens Penge, eller Kirkens Kar, eller Ornamenter, ere udi, og deraf noget udtager, straffis ligesom Stiemand med Stægle og Hiul. End røver hand noget af Kirken, som ej er under Laas og Lukkelse, saasom Alterklæder, Lysestager, eller Kroner, eller dislige, straffis med Galgen. Er det ringere, som Lysearme, Stolelaase, Hængsler eller dislige, straffis med Kagen og Arbejd i Jern sin Livs Tid."Altså: Henging er straff for tyveri fra kirker.2) 17. Cap. Om tyveri, Art. 39: "Bryder nogen ud af Jern og Fængsel, og siden lader sig finde i Tyveri, da bør hand at straffis med Galgen."Altså: Henging er straff for tyv som rømmer fra fengselet og igjen blir tatt for tyveri.Ellers var nok henging mye mer anvendt i militær strafferett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

En skulle tro der fantes sagn om eventuell hengning i sognet.Her i sognet har der gått sagn om den siste henrettelse som fant sted høsten 1711.Nå er det ikke sikkert at det fant sted på hjemstedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hovda

Hei, Torbjørn! Står det noen dato eller årstall i salmeboka om når den angivelige hengingen skulle finne sted?? Hvis jeg får vite aktuelt tidsrom, kan jeg kikke etter i kyrkjebøkene her i Vang. Snakkes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 år senere...
Gjest Torgrim Sørnes

Hengningsstraffen for tyveri ble opphevet ved kongelig resolusjon av 20.02.1789. Etter denne dato var det kun militær straffelov som praktiserte henging, og da for desertering. Selv denne straffen ble dog som regel benådet. Den siste hengte forbryter i Norge (når unntas de som hengte seg selv i fengselet) var Johan Andersen i 1776; for kirkeran (sacrilegium) i Berg kirke. Selv han ville muligens ha sluppet unna hvis han ikke var straffet tidligere for lignende forbrytelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.