Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Øyvind Gjervik

[#6892] Gentester i forbindelse med slektsforskning

Recommended Posts

Gjest Øyvind Gjervik

Dette innlegget er kanskje litt på kanten i forhold til andre innlegg som vanligvis presenteres her. Finnes det steder eller institusjoner her til lands som tar gen-tester i forbindelse med slektsforskning, eller som et redskap for å sammenligne sine gener med andre? Eventuelt, hva koster dette? Og hvordan går man frem? Selv om dette ikke hjelper meg i min slektsforskning som sådan, så er jeg nysjerrig p.g.a. mine aner. Har, på morssiden, aner ifra Danmark, det nordlige Tyskland, det nåværende Nederland og Belgia. Store deler av slekten på samme side har også tydelige ansiktstrekk som minner sterkt om Middelhavsområdet, selv om dette bare er spekulasjoner. Ifølge moderne genforskning, så skal nordmenn og svensker være meget like genetisk, mens dansker er litt mer ulik oss. Ellers på forhånd: Takk for all hjelp og informasjon!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Etter mi meining ville slik gentesting bringe all slektsgransking i vanry. Eg ser på slektsgransking som ein morosam hobby, ein måte å illustrere historia på. Genene blir fort borte - eg har oversikt over alle tipp-tipp-oldeforeldra mine, men eg har nok berre gener frå eit fåtall av dei. Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øyvind Gjervik

Jeg har selv også oversikt over hele slekten min såpass tilbake i tid. Jeg vet også at en slik eventuell test ikke er til hjelp på de spørsmål jeg ønsker avklart. I likhet med deg synes jeg slektsforskning er en koselig hobby. Dessverre har jeg kommet så langt tilbake i tid på en del av slektslinjen, at jeg begynner å møte veggen for særlig ytterligere fremgang. En slik test er for meg ikke ensbetydende med at jeg vil bruke den som slektsforskning, men heller mere som en BEKREFTELSE på eventuelt viss tilhørighet eller ikke-tilhørighet med sydligere strøk. Litt å snakke om blant kjentfolk. Hverken mer eller mindre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Gentesting versus GenealogiDet å trekke fram muligheter for gentesting i sammenligning med hva man eventuelt finner i sin søken etter aner åpner for interessante, men omstridte problemstillinger.Tankene vandrer raskt tilbake til rasehygieneteorier som av forståelige grunner har vært svært uglesett siden forrige verdenskrig. Disse teoriene går vel tilbake til tidlige historikeres første funderinger om hvilke ulike "stammer" som befolket de ulike landområdene. Herfra har vi begreper "langskaller" og rundskaller" eller var det "langhoder" og rundhoder"?På tross av dette kan man ikke fri seg fra - på et filosofisk plan - å se for seg muligheten for å benytte genetiske metoder for å finne opphav. I lys av etablering av metodikk knyttet til DNA, har det genetiske forskningsmiljøet i Norge satt i gang visse forsøk. Om ikke hele miljøet, så i hvert fall Tobias Gedde-Dahl. Sistnevnte hadde et foredrag på DIS-Norges årsmøte i Bergen 1999, hvor han gjorde rede for mulighetene til å bekrefte to mannslinjer felles avstamning fra én og samme stamfar på f.eks 1600-tallet (ca. 10-12 generasjoner). Det hele er selvfølgelig basert på frivillighet, og det er kun rene mannslinjer som er mulig å teste gitt et spesielt kromosom, som - gitt fravær av mustasjon - vil overleveres i generasjon etter generasjon. Her må Gedde-Dahl kontaktes for ytterligere informasjon.Når Knut Skorpen føler at gentesting vil bringe all slektsgransking i vanry kan jeg vanskelig være 100% enig. Jeg føler ikke at vi kan være kategorisk negative til gentikk. Jeg ser allikevel hvilke motforestillinger som nær sagt automatisk vil melde seg, og vil gjøre det klart at genetikk ikke kan erstatte genealogi. Dette da vi ikke opererer med noe entydig slektsbegrep. Hva er nemlig slekt? Snakker vi om biologisk slekt, sosial slekt eller juridisk slekt. Sistnevnte er sist gang problematisert av sosialantropolog Olaf Smedal på et semianr i regi av Norsk Loklahistorisk Institutt i novemeber 1997 (trykt seminarrapport med innlegg fåes hos NLI).Når det gjelder dette med genene fort blir borte: Dette kan vi ikke ha sikker viten om. Inntil vitenskapen kan påvise hvilke prosesser som ligger bak genoverføringer til hver enkelt av oss, velger jeg å tro at vi i utgangspunktet kan ha mottatt en ideel andel fra vår foreldre generasjon, altså som det ligger i en mulig forståelse av selve ordet generation; en rasjon av gener.mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Korreksjon:"gitt fravær av mustasjon", skal selvfølgelig være "gitt fravær av mutasjon".Ellers ville jo presumptivt hele Trøndelag være unntatt Gedde-Dahls prosjekt ; )mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Eg bør kanskje også korrigere - eg meiner ikkje at gen vert borte, men at genspora fort vil bli borte ut over generasjonane. Som eit døme: Peter Christian Buck som kom frå Helsingør til Hammerfest på 1700-talet er 4xtippoldefar min, og 4xtippoldefar til kona mi - likevel er det mest sannsynleg at ingen av oss har arva eit einaste gen frå han. (Eg kan ikkje lenger rekne statistikk, dei som kan det får eventuelt korrigere meg).Genanalyse kan nok ha praktisk nytte for å fastslå nært slektskap. Men det er jo noko anna enn det vi til vanleg tenkjer på med slektsgransking, som heller høyrer til historiefaget. Og det er kanskje historiske grunner til at gentesting kan gje negative assosiasjonar. Anetavler med slektskap tilbake tilbake til Harald Hårfagre har tidlegare gitt slektsgransking eit dårleg ry. Eg held på at gentesting i samband med slektsgransking også kan gi hobbyen eit vanry. Men eg må tilstå at eg ikkje har andre argument enn følelser. Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Storaker

Nettopp nå er det programmer på BBC i forbindelse med undersøkinger om vikinganes utbredelse i Storbritannia og Irland. Der har dei visstnok utført omfattande gentestar. Resultatane blir presentert 4. desember.John Gard (som har lurt på om etternavnet hans var norsk) sende meg denne linken: BBC Viking programmer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Ved Radiumhospitalet er der Seksjon for medisinsk genetikk. Se også Genealogen nr 1. 2001.side 9.Ved forsking på gener er det påvist at Telemarkskua er av Gresk opprinnelse,kua kom nok til Telemark i følge med mennesker som innvandret. Men det hører vel heller ikke til her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Sigbjørn,Si ikke det. Når noe oppfattes som gresk, kan det jo ha noe med I KU å gjøre. Skal se dette skjedde i JURA-tiden, helt uavhengig av oss mennesker. ; )mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Mener å ha lest et sted at noen arvelige former for kreft, var det ikke bl.a. brystkreft?, og som spesielt forekommer på bestemte steder i landet, skulle skyldes "innavl" etter svartedauen (fordi det jo var så få å velge mellom). Da må det vel tyde på at noen gener lar seg spore helt tilbake til da. Dessuten har vi jo det fenomenet som de fleste før eller senere kommer borti: anetap pga. slektskap til de samme personene lenger bak i tid. Det kan jo bety at noen gener kanskje har større gjennomslag etter lang tid fordi de samme menneskene opptrer mange ganger i slekta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Til Knut Skorpen:Jeg skal ikke påberope meg å ha veldig mye greie på arv, men jeg tror at både du og din kone har mange gener fra deres felles 4xtippoldefar. Menneskene har mange millioner gener, og med 128 4xtippoldeforeldre, skulle man statistisk sett ha 1/128 av genmaterialet fra en 4xtippoldefar.Dette kompliseres selvsagt av at langt de fleste genene er like for alle mennesker (les: vår "grunnutforming" er lik). Eksempelvis skal visstnok over 98 % av våre gener være felles med sjimpansene.Likevel er jeg overbevist om at du har noen gener etter hver av dine 4xtippoldeforeldre, men "noen" skal jeg ikke driste meg til å tallfeste.Det hadde vært moro med et innlegg fra en genetiker e.l. som har greie på dette!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øyvind Gjervik

Tusen takk for hjelpen Are! Dessverre hjelper ikke dette hvis overfornevnte test bare gjelder rene mannslinjer. Såfremt jeg har en viss anelse om, så er hele mine slekt tilbake i tiden på farssiden, bosatt på Vestlandet ihvertfall de siste 500 år. Det er på morssiden at det virkelig blir en viss variasjon i bosted fra land til land. Dette gjelder spesielt i tiden fra før 1800 og langt tilbake i tid. Ellers så oppdaget jeg noe artig da jeg forsket på slekten min på morssiden. En av kvinnene på morssiden som levde for langt tilbake hadde et så unorskt navn som Abelu. Foreløpig er det ingen som har kunnet forklare hvor navnet opprinnelig stammer fra. Navnet er vanlig i Baltikum, men foreløpig så er det ingenting som tyder på at jeg har aner derifra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbro E. Johnsen

Dette var sannelig en interessant debatt. Jeg kan kanskje komme med noen tilleggskommentarer. Are S. Gustavsen nevner tester som kan avgjøre slekters opphav på mannssiden. Menn overfører sitt Y-kromosom til sine sønner, men ikke sine døtre, det følger bare mannslinjen. Derfor kan man se på forekomsten av forskjellige varianter i spesielle områder på dette kromosomet. Det finnes tilsvarende for kvinnesiden. Inni alle cellene våre ligger DNA (genene, arvematerialet) samlet i kromosomene inni en cellekjerne, men vi har også en liten bit DNA som ligger utenfor kjernen, i mitokondriene. Mitokondriene arver vi bare fra mor, og ved å se på varianter i dette DNA kan man følge kvinnelinjene. Dette gjøres av genetikere blant annet for å se på befolkningsgruppers opphav og vandring. Men for de fleste av oss, som enkeltindivider, vil slike tester ikke ha noen praktisk betydning. (Unntatt i farskapssaker, men det er en annen historie)De aller fleste av våre gener kommer i flere varianter, ikke bare de som er synlige sånn som hår- og øyenfarge etc. Det er også slik at en variant av et gen er helt OK, mens en liten forandring i samme gen er nok til man blir mer utsatt for å få for eksempel kreft. I kreftforskningen har man funnet at visse genvarianter forekommer hyppigere enn andre i noen områder mens andre er mer jevnt spredt utover. Under svartedauden, og andre store epidemier, forsvant en stor del av genmaterialet og de variantene av gener som vi har i dag representerer det som ble igjen (pluss det som har kommet inn i senere tid). En slik "utvelgelsesprosess" kalles en flaskehals, og kan få store konsekvenser for en befolkning dersom den er liten og antallet varianter som ble igjen var lite. For en befolkning er det beste å ha flest mulig genvarianter.De genetiske avdelingene ved de store sykehusene her i landet gjør genetiske analyser i forbindelse med kreft og annen alvorlig sykdom, farskapssaker, identifikasjon o.l. Jeg tror ikke de har hverken kapasitet (eller interesse) av å ta imot tester fra slektsforskere. Dessuten er de typene analyser de gjøre lite egnet til å vise slektskap med ulike befolkningsgrupper som Øyvind er inne på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Neegaard

Huff, det rart at vi i det hele tatt er i live! Tenker på alt det "rare" jeg finner når jeg leter bakover.........Mvh Arne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Einar Aasprong

genia.no angir antall gener for et menneske til å ligge mellom 70000 og 120000; Lenke tror jeg er utdatert informasjon. Mener at anslaget i dag er nede på omlag 30000. Legger man dette til grunn vil man fra en 4xtip-forelder ha en forventningsverdi for omlag 250 gener fra vedkommende.Nå arves ikke gener enkeltvis, men i blokker på kromosomer. Vi har 46 kromosomer i 23 par. Fra hvert par arver man et kromosom fra mor og et fra far, men de kromosomene man "ender" opp med finner man ikke maken til hverken hos mor eller far! (unntatt Y-kromosomet)Eksempelvis vil fars to kromosomer i et vilkårlig kromosompar skifte partier seg i mellom før det kromsomet som skal arves er klart.ooooooooooooooooooooooooooooo -----------------------------(blir f.eks. til)oooooo-------ooooooo--------- ------ooooooo-------oooooooooJo nærmere to gener sitter på et kromosom jo større er sannsynligheten for at de arves sammen.I gjennomsnitt skjer det 2-3 overkrysninger for hvert kromosompar for hver generasjon.Hadde man arvet kromosomene i sin helhet ville man ha arvet 46 blokker med genetisk informasjon og man kunne således bare hatt genetisk materiale fra 46 av sine 128 4xtip oldeforeldre.Med skyflingen av kromosomene antar jeg at man mottar noe over 100 blokker med gener fra foreldrene. Skyflingen skjer ikke på samme sted i kromosomene i hver generasjon. Dette øker sannsynligheten for at man har arvet noe fra hver av sine forfedre i tidligere generasjoner.mvhEAa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Einar Aasprong

Hmm..Dette kom ikke riktig frem;k.1 ---------------------------- slutt k.2 oooooooooooooooooooooooooooo sluttny k ---------oooooo-------ooooo slutt ny k ooooooooo------ooooooo----- sluttmvhEAa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Carl-Otto Seljelid

Dette er vel egentlig en stor avsporing fra dette debattforum. Men artig å følge med i uansett. Når det gjelder å følge arv/gener gjennom generasjoner bakover, kreves det jo at det finnes materiale å sjekke. Materiale som kan sjekkes på DNA. Det kan jo fort bli ganske vanskelig for de fleste, når man beveger seg 100 år tilbake. For ikke å si 300 år. Men jeg mener å ha lest, eller sett, at det er et forskningsprogram igang på Island. Et nasjonalt blodprøvetagingsprosjekt(veldig omdiskutert). For å forske på gen-mangfoldet og få en status på en ganske "ren", lite utblandet gruppe mennesker, som har bodd relativt godt avskjermet gjennom flere hundre år(rasehygieneteorier/medisinsk forsking?). Kanskje enkelte finner det interesant å vite at man har aner som dro vestover. Om man klarer å finne link så langt tilbake. Men i genene finnes jo arvestoff, og det er sikkert mulig å finne felles gener der og her, idag. Som da "beviser" at det har vært utvandring en eller annen vei. Historien forteller jo hvilken vei. I dag er vel "DNA-profiler" mer nyttig i farskaps-saker og bevisføringer, enn i slektsforskingen. Vi skal vel ikke så langt tilbake for å finne at sønn/datter ikke hadde rett far, selvom kildene sier så. Og slik har det vel hvert bakover i tid også.Til første innleder i debatten, nytt firma i Tromsø kan kanskje hjelpe deg når det gjelder DNA-tester. Reportasje nylig på nyhetene. Husker desverre ikke navnet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest tom askeroi

Helt på jordet, ja - men veldig interessant. Jeg så et innslag om dette "islands-prosjektet" i "Schrødingers katt" på NRK i går. Og må innrømme at jeg ble så forvirret at jeg måtte gå inn på hjemmesiden www.nrk.no/katta for å se nærmere på det.Og det undersøkelsen viser er altså at et utvalg av dagens islendere (? heter det det?) har 80 % farsgener fra Norge/norden og 37,5 % (tror jeg det var) morsgener fra de britiske øyer.Det jeg har vondt for å akseptere er at dette sier noe særlig om sammensetningen av "landnåmfolket" - det sier kanskje mer om "reproduktivitet" - pluss alle usikkerhetsmomentene om utvalgets reprensentativitet. Og hva med senere innvandring - du kan vel ikke se av genene om "formoren" kom til Island på 6- 8- eller 12-hundretallet?Eller er jeg også helt på jordet? :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest tom askeroi

Islendinger - selvfølgelig! Utrolig hva man kan få jernteppe på...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Islendingenes genetiske historie er et meget aktivt forskningstema i dag. En av studiene det refereres til er Helgason et al., Am. J. Hum. Gen. 66, 999 (2000) som studerte mitokondrisk DNA (som kun arves fra mor, slik at man kun har nedarvet det fra mormors mormors mormors .... Her må man huske at man i dag mener at innvandring til Island foregikk nesten utelukkende i en 60-års periode 870-930 da et sted mellom 8000 og 20000 mennesker innvandret, innvandring etter 930 e.Kr. har vært meget liten og bidratt lite til dagens islendingers gener. De 8000-20000 innvandrerne formerte seg til ca. 70000 sist på 1100-tallet, men befolkingen falt så, blant annet etter en del demografiske katastrofer, til den var på ca. 40000 mennesker omkring 1800. Deretter har befolkningen vokst kraftig til dagens 270000. Man må derfor regne med at mye av genmaterialet fra de opprinnelige 8000-20000 innvandrerne er tapt, men en god del interessant om deres opprinnelse skulle allikevel være mulig å finne hos dagens islendingers gener. Alle kulturspor (skriftlige kilder, arkeologiske spor [byggeskikk]) peker entydig mot en ren norrøn opprinnelse, språk og bygningsskikk har overhodet ingen spor av ikke-norrøn inflytelse. De skriftlige kilder skrevet ca. 1150-1350 sier at flertallet av innvandrere kom fra Vest-Norge, men mange kom også fra andre deler av Skandinavia og fra de norrøne bosetninger i Skottland, Orkenøyene, Shetland, Hebridene og Irland, men altså av norrøn opprinnelse. Helgason et al. undersøkte mitokondrisk DNA (mtDNA) fra 401 islendinger som ikke var slektninger. Det undersøkte mtDNA kan man derfor (selvfølgelig med mutasjoner) anta stammer nærmest utelukkende fra enkelte (men langt fra alle) av de kvinner som kom til Island i tiden 870 til 930. Disse mtDNA sekvensene er så sammenlignet med mtDNA fra over 2500 mennesker spredt over store deler av Europa. Faktisk er fordelingen av mtDNA i den islandske befolkningen ut fra en del variabler svært forskjellig fra fordelingen i noen annen befolkning i Europa, for enkelte variable viser Island større diversitet enn noen andre populasjoner. Dette bekrefter at den islandske befolkningen har vært liten og i lang tid genetisk isolert fra det øvrige Europa, og at det blant innvandrerkvinnene var kvinner fra forskjellige forskjellige populasjoner. Helgason et al. finner at deres studier gir at det passer bra at flertallet av kvinnene var av dels skandinavisk opprinnelse, dels fra de britiske øyer (men av opprinnelig nord-britisk opprinnelse, ikke skandinavisk), men det må også ha vært iblandet mtDNA fra andre deler av Europa.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Det er et par nylig publiserte artikler til: Helgason et al., Am. J. Hum. Genet. 67, 697 (2000) og en fra i år, Helgason, A. et al., Am. J. Hum. Genet. 68, 723 (2001). I den første har de undersøkt Y-kromosom (som kun arves hos menn, dvs. en mann i dag har Y-kromosomet sitt fra sin farfars farfars farfars farfars farfars ... far) hos 181 islendinger, 233 skandinaver og 283 irer og skotter. Resultatet kan tydes slik at av de 8000-20000 innvandrere som kom til Island mellom 870 og 930 var mennene ca. 75-80% av skandinavisk herkomst og 20-25% av gælisk (irsk/nordbritisk) herkomst, mens det ikke var noe vesentlig antall av annen genetisk opprinnelse. Dette i kontrast til mtDNA (som man arver fra sin mormors mormors mormors ... mor) studiene som tyder på at blant kvinnene blant innvandrerne var det en større andel av gælisk genetisk herkomst enn av skandinavisk herkomst, og at det også må ha vært kvinner med herkomst fra andre deler av Europa.I den siste artikkelen finnes det at mtDNA andelen som kommer fra Skandinavia i den nåværende populasjonen er på Island 37,5%, på Orkenøyene 35,5%, på Hebridene 11,5% og på Isle of Skye 12,5% (med temmelig store usikkerheter).Jeg vet ikke om dette har noe med slektsforskning å gjøre, men det har i hvert fall mye med historie å gjøre angående hvordan folkeflytninger foregikk i Nordatlanterhavsområdet i vikingtiden. Men her må historikerne trå til hvis man skal tolke disse nye genetiske resultatene i en historisk sammenheng! Det er mange åpne spørsmål: Var alle de gæliske kvinnene træller, eller var de koner til skandinaviske menn? Kom flertallet til Island direkte fra Norge eller fra bosetninger på Shetland, Orkenøyene, Hebridene, Skottland, Irland etc.? Hvor store var disse bosetningene, når/hvordan kom de til og i hvor stor grad var de befolkningsmessig blandet? Hvilken rolle hadde Orkenøyene/jarledømmet der i tidlig vikingtid?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øyvind Gjervik

Hei Einar! Apropos antall menneskelige gener, så skal det etter sigende ligge på ca. 32 780. Vi er litt utenfor alfarvei nå, men det er mange og interessante innlegg her inne nå. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Thee Danielsen

20. juni 2000 kom det en ganske tankevekkende artikkel i «Ancestry Daily News» med tittelen “Double Helix Genealogy”. Artikkelen var skrevet av Mark Howell (først publisert i «Ancestry Magazine» January/February 2000, vol. 18, No. 1).Howell hadde latt seg inspirere av et foredrag av Dick Eastman (som bl.a. er medforfatter av boken «The Complete Idiot’s Guide to Genealogy»). I en ikke altfor fjern framtid, hevder Eastman, vil standardredskap for slektsgranskere under besøk på kirkegårder være et kjernebor som raskt kan trekke ut nok materiale fra diverse forlengst henfarne forfedre til å kunne foreta en DNA-analyse. Dermed ryker i verste fall en hel slektsgren. Eller kanskje tvert imot? Pga mistanke om tvilsomme kirkebokinnføringer og nærmere analyse av diverse folkesnakk — med kjernebor under armen, naturligvis! — kan slektsgranskeren fylle ut nye slektsgrener og glede seg over nye potensielle x-menninger.Dette er kanskje ikke helt “høl i hue” — men samtidig: for noen etiske konflikter vi står overfor! Uttrykket ‘gå over lik’ har liksom fått en ny betydning…Ovenstående innlegg er hentet opp etter dybdeboring i DAs debattforums katakomber. Jeg beklager at jeg gjentar meg, men vil i dag legge til følgende tankekors:Jeg var en gang vitne til at en venn som forsket i slekten B*** — la oss kalle ham Arve — ble fortalt at en kognatisk etterkommer etter B-slektens postulerte stamfar — la oss kalle denne etterkommeren for Fredrik — hadde to sønner som var adoptert. En tilstedeværende søster av Fredrik spurte så Arve om disse barna var å betrakte som etterkommere etter B-slektens stamfar. Da Arve svarte klart benektende på dette, avstedkom hans svar en viss irritasjon. Fredriks søster hadde alltid betraktet sine nevøer som sine egne barns fettere selv om “alle” — i hvert fall alle voksne — visste at de var adoptert. Arve burde kanskje heller ha antydet at disse barnas forhold til Fredriks farsslekt var hans egen slektsgransking uvedkommende, men at de ikke hadde noen større tilknytning til B-slektens etterkommere (descendenter) enn f.eks. Fredriks kone hadde. Hun var inngiftet — barna var “innadoptert”; ingen av dem hadde B’s gener.‘Genealogi’ har vel strengt tatt intet med jus å gjøre. ‘Familie’ er derimot i høyeste grad et juridisk begrep. I motsetning til praksis før adopsjonsloven av 2. april 1917, ble det med denne loven bestemt at adoptivbarnet skulle få den adopterendes familienavn. “Navneforandringen er det ytre uttrykk for det nyskapte familieforhold”, som det den gang het. ‘Familie’ er altså ikke nødvendigvis gen-relatert, men ‘genealogi’ bør vel i det lengste være det — selv om vi nok med fordel kunne avstå fra dybdeboring på kirkegårder.Hva angår DNA-analyse av islendinger, er det overraskende at disse undersøkelsene har satt ondt blod hos visse kretser på Island. Dette gjøres jo for å belyse historiske forløp — ikke for å sverte dagens islendinger. Samme negative innstilling — bare langt mer utbredt — har man vært vitne til blant amerikanske indianere som gjerne vil begrave de mange skjeletter som fins i skap og skuffer ved amerikanske universiteter. Her er det imidlertid enorme pengesummer som står på spill og som rimeligvis driver aktørene. Hvem har fortalt indianerne om de juridiske fellene som lurer annet enn amerikanske advokater som gjerne vil ha sin del av kaka? Så når det kommer til stykket, er kanskje genealogi allikevel jus-relatert… (Ta f.eks. familieanamneser basert på DNA-tester i forsikringsindustrien, etc.)Selv kan jeg for øvrig forestille meg flere steder i Europa og tilliggende områder hvor DNA-analyser av befolkningen kanskje kunne løse interessante historiske problemstillinger. Men her spøker alt fra Gobineau til diverse forestillinger om “blodets mystikk” i bakgrunnen. I et slikt klima trekker forskningen det korteste strå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest tom askeroi

Howell/Eastman opplegget skriker etter videre tankespinn. Men hvis det var mulig og ble etisk godtatt - hvor stor praktisk betydning ville det få? Hvor mange av oss kan peke ut gravplassen lenger tilbake enn bestforeldrene - i hvert fall i "urørt stand"? Og selv da er jo ofte flere begravet sammen, og hvordan vite hvem av de gravlagte er det du får en prøve av...?Så det er vel bare et "morsomt" påfunn på slektsforkernes bekostning...?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.