Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Erling Diesen

[#6901] "nedsatt i jorden, dog ey præsten kastet jord paa"

Recommended Posts

Gjest Erling Diesen

I Modums historie, bd II, s.99 står følgende om min 3xtippolderfar Eric Olsen: "Så vemodige er våre kilder om sundmannen Eric og hans datter at vi kan fortelle at Eric døde i 1790 og den 3. august ble "nedsatt i jorden, dog ey præsten katet jord paa". Tragedien forstår vi når vi tilføyer at Maria Ericsdatter døde i barnsnød, 28 1/2 år gammel med sitt dødfødte pikebarn. Livet kunne være hårdt og datidens kirkelige bestemmelser var ubarmhjertlige. Det er vel neppe tvil om at Maria var Erics og Berthes eldste datter, selv om alderen ikke stemmer helt".Har noen en teori om hva galt min 3xtippolderfar kunne ha gjort, ettersom presten nektet jordpåkastelse?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Ut fra det du har skrevet så står det vel ikke at presten NEKTET jordpåkastelsen. Det kan være en mulighet at de ikke hadde penger å betale med. Om det var selvmord ble vel avdøde ikke begravet på kirkegården, og da kom vel heller ikke presten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Tore Solheim

Jeg tror ikke nevnte Erik hadde gjort "noe som helst galt". Det var i tidligere tider ganske vanlig at begravelsene foregikk uten at presten var til stede. Det var ofte lange avstander, og prestene hadde i mange tilfelle flere kirker å betjene, og kunne ikke overkomme alt. Det man gjorde ved slike begravelser uten prest var at det midlertidig ble plasert en stokk/kjepp i graven, fra kisten og opp over bakken. Denne situasjonen er bl.a. illustrert på Werenskjolds maleri "En bondebegravelse" Når presten senere hadde holdt gudstjeneste i kirken gikk han ut på kirkegården, stokken ble trukket opp, og han leste over den avdøde. Denne skikken holdt seg her i distriktet til helt ut på 1920-tallet. Min svigerfar som er født i 1911 kan huske at dette ble praktisert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Ut fra setningen"dog ey PRESTEN kastet jord paa"så drar eg den slutning at det ikke er sitat fra kirkeboka. Fra andre steder så kjenner vi til at jordpåkastelse kunne foregå lenge etter gravlegging.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Det er riktig som Per Tore Solheim sier, at der ble plassert et jernrør som ble satt ned på kisten før jorden ble kastet på, noe som vises på Werenskjolds maleri "En bondebegravelse". Grunnen var den at når presten kom så måtte den jorden han kastet på treffe kisten. Dette for at ikke den døde skulle "gå igjen". Det var utgangspunket for jordpåkastelse. Birger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erling Diesen

Jo, sitatet er nok fra kirkeboka. Det er nok heller ikke slik at presten kastet jord på lenge etter begravelsen, slik tilfelle var i mange utkantstrøk. Eric Olsen bodde i Vikersund, ca. 3 km fra Heggen kirke, der presten bodde ved siden av kirken. Med henvisning til det som står i bygdeboka om kirkens ubarmhjertighet, tror jeg nok han skulle straffes for ett eller annet, men for hva?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Neegaard

Ved selvmord har jeg ofte funnet følgende:"hængte sig i villelse og blev begravet uden kikelige ceremonier..). Dette gjelder Nesodden, men jeg antar det var ganske vanlig praksis.Mvh Arne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Det var da svært så mye trøbbel med disse sundmennene i Modum!! Min TTTTToldefar var sundmann på Snarumselva i Modum rundt 1700 og han kom i skade for å ta livet av en kranglevoren Hallingdøl som skulle over elva. Selv om dette var i selvforsvar ble Peder redd for hva som kunne skje og rømte til Sverige. Saken ble likevel behandlet av retten og til slutt ble Peder frikjent. Det ble derfor ikke noen nedsettelse i jorden uten at presten kastet jord på for ham, men det var altså nære på. Dette var jo litt utenom tema, men jeg kunne bare ikke dy meg.Så til saken: En god idé kan vel være å ta en kikk på tingbøkene. På bygdetinget ble både smått og stort behandlet og de burde kunne fortelle hva Eric Olsen hadde gjort hvis det var en verdslig straff i tillegg til den kirkelige.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R.Sæther

I det fyrste innlegget er det nemnt ei dotter som døyr på barnseng. Kan han t.d. ha vore far til barnet? Det er forresten tydeleg at forfattaren av bygdeboka veit meir enn han skriv, og etter mi meining er slike "halvkvedde viser" noko som bør forkome i skikkelege historiebøker. Visste han noko, burde han skrive kva det var, og ville han ikkje skrive kva det var, burde han ikkje nemnt det i det heile.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erling Diesen

Under opprydding i mine gamle innlegg kan jeg meddele at løsningen på denne gåten var å finne i referatet fra en rettssak i ei tingbok på Statsarkivet i Kongsberg. Eric Olsen hengte seg rett og slett, og det var straffbart!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest marit. elisebet totland

Ja, det er dødsdom for slikt!Unnskyld min sleivete kommentar, men jeg kan ikke la være å undre meg over at menneskets lyst til å dømme blir så stor at en til og med dømmer de døde. Heldigvis har vi andre ordninger i kirken i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Unnskyld min innblanding i denne debatten, men jeg sikter til innlegg nr. 5. hvor Birger Forsmo nevner dette jernrøret som ble satt ned. Mitt spørsmål er derfor : Hvor gammelt er dette om Werenskiolds maleri ' En bondebegravelse,' og når begyndte de å lage jernrør ? Thorbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

'En Bondebegravelse' er frå 1885, ifl. caplex. [url="http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9340763>Lenke Framstilling av jarnrøyr er nok ein god del eldre, så for den del kunne dei godt ha vore nytta jarnrøyr. Men det er trestokkar vi høyrer mest om, og det er liten tvil om at det er ein stokk på Werenskiold sitt måleri.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest marit. elisebet totland

Har heller ikkje noko tru på at det var for at dei ikkje skulle gå igjen. Det kan i så fall vera ein tanke som er komen til i folketrua etter at skikken blei innført. Poenget med trestokken må vera at jorda skal kastast på kista, slik det blir i ei 'open' gravferd' når presten seier orda 'Frå jord er du komen, til jord skal du bli, av jord skal du atter oppstå.'Kyrkja har ikkje hatt ritualer som inneber tru på at mennesket går att etter døden. Trua inneber ein aksept av at det finnest vonde makter som ein kan verja seg mot, og kyrkja har gjennom tidene hatt ulike måtar å gjera det på. Men har det vore noko handling for å halda gjengangarar vekke, så trur eg som sagt at det har oppstått i ettertid av ordningane.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jordpåkastelsen kalles vel også jordFESTING - jeg tolker dette litt dit hen at man ved ritualet fester den døde til jorden, slik at han/hun ikke skulle gå igjen. Kirken har ofte i praksis inkorporert skikker som har eksistert tidligere i de enkelte land, selv om de ikke måtte ha rot i Bibelen.Uansett hva Kirken (offisielt) måtte ha ment, vet vi jo at 'mannen i gata' hadde tro på gjengangeri, f.eks. var det ritualer i forbindelse med utbæring av den døde fra huset, slik at vedkommende ikke skulle finne veien inn igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aslaug Andersen

Erling, du skriver at dette var i 1790. På den tida ble folk som f.eks. hadde drept noen, eller ved selvmord, ikke begravet inne på kirkegården i det hele tatt. De ble gravlagt utenfor kirkegården. Jeg har faktisk sett dette så sent som utpå 1800-tallet, men husker ikke nå hvor det var, eller det nøyaktige årstallet. Men i slike tilfeller kan jeg ikke tenke meg at det ble kastet jord på. De ble jo ikke gravlagt i vigslet jord.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Ingunn Selnes

Jeg har skriftlig et sted når lova vart endra slik at de som hadde begått selvmord, kunne bli gravlagt i vigsla jord, men kan ikke finne det i farten. Hvis jeg ikke husker feil, var det omkring 1850, kanskje 1849. Før dette ble oppheva, måtte de gravlegges utenfor kirkegårdsmuren/gjerdet, de ble ikke jordpåkasta av presten, og prestene hadde heller ikke plikt å føre dødsfallet inn i kirkebøkene.Selv etter denne lova ble oppheva, praktiserte konservative og refsende prester å følge den gamle skikken langt utover 1800-tallet på noen bygder. Jeg vet om folk som døde omkring 1880 for engen hånd som ikke er ført opp i kirkeboka.Det er sikkert noen som har det nøyaktige årstallet som jeg ikke finner nå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

Her i Holt ble kisten til en selvmorder båret over kirkegårdsmuren istedefor gjennom porten. Dette skjedde siste gang mens min tippoldefar var graver og kirketjener (1977 - 1897)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

En selvmorder i 1755 ble gravlagt på kirkegården, men i stillhet. På forhånd hadde saken vært oppe på tinget, hvor det ble dokumentert at mannen hadde vært fra forstanden - i motsatt fall hadde han ikke blitt begravet i vigslet jord.Hvis det skjedde en lovendring angående dette en gang på 1800-tallet, betydde det kanskje at alle ble gravlagt på kirkegården, uansett sinnstilstand i dødsøyeblikket?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.