Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kjell Hamberg

[#7970] Nils Ellingsen Sjaastad eie, Fogd eller husmannn?

Recommended Posts

Gjest Kjell Hamberg

Min tipp-oldefar Elling Nilsen (senere Wahl) ble født 8.12.1814 i Lier. Foreldrene het Nils Ellingsen og Gunild Olsdatter. De bodde på Egge eie i Lier og iflg. kirkeboka var Nils Ellingsen husmann. Så langt er allting greit.Når jeg så går bakover i tid finner jeg først Torger, f. 23.7.1812, samme foreldre, stand og bosted. Greit.I 1807 finner jeg så Oline, f. 13.12.1807, med foreldre 'Foged' Nils Ellingsen og hustru Gunild Olsdatter Stochfleth på Sjaastad eie, også i Lier.Hvis det er de samme foreldrene i 1807 som i 1812 og 1814, må de, så langt jeg kan forstå, ha hatt en skikkelig sosial nedtur. Ingen 'Foged' ville vel frivillig slå seg til som husmann.Er det noen som vet noe mer? Er det de samme foreldrene?Mvh Kjell Hamberg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Neegaard

Kjell,Jeg fant at en Niels Ellingsen giftet seg med Gunhild Olsdatter 8.6.1805 i Modum.ref. familysearch Arne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Neegaard

Kjell,Du finner også Nils Ellingsen, 26 år og tjenestekarl i FT1801 for Modum. Så husmann er nok mer sannsynlig enn fogd.Mvh Arne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løkkebø

Hei KjellHar bygdebøkene for Lier. Under Sjåstad finner jeg dette i omtale av husmenn på plassen Lelangen:'I 1804 ble det utstedt festeseddel til Nils Ellingsen på plassen : 1) . 2)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marius Hellerud

Hei! Kanskje en liten titt på konfirmanter kunne løse saken, eller i alle fall bestyrke den ene eller andre teorien? Selv hadde jeg god hjelp av dette i forbindelse med en sammenblanding mellom to blad Anders Hansen på samme husmannsplass i Tune gårdshistorie. Vennlige hilsner Marius

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Hamberg

Takk for bidrag til løsning (selv om jeg ikke har kommet til bunns ennå). Den beste løsningen er trolig å finne ut mest mulig om Modum, Lier og Nils Ellingsen og så skille snørr og barter etterpå når bildet blir tydeligere.Har kirkebøker på mikrofilm for Modum i bestilling, men oppdaget at jeg burde hatt Lier rundt 1820 også.Fant nemlig følgende vielse i IGI: Vielse 7.5.1818 i Frogner kirke, Lier mellom Niels Ellingsen og Kari Nielsdatter. Ettersom IGI aldri har noe om personenes sivilstatus eller alder ved vielser: Kan noen med spontan tilgang til diise opplysningene hjelpe meg?Hvis det er 'min' Niels Ellingsen, burde hans sivilstatus være enkemann.Hilsen Kjell Hamberg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mads Ramstad

Når du har en husmann og fogd, tror jeg heller det er en stodderfogd du har med å gjøre enn stort sosialt fall. Stodderfogd, også kalt stodderkonge, bygdevekter, fantefut og tyvetrekker kan du lese mer om i Norsk historisk leksikon (1999) side 427.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Hamberg

Takk skal du ha for den! At Nils Ellingsen var den type 'fogd' høres meget sannsynlig ut med tanke på hans videre karriere som husmann (Kan riktignok ikke ha vært stodderfogd så veldig lenge).Er det noen som vet etter hva slags kriterier man utnevnte slike?Mvh Kjell H

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Solås

Hei Kjell -En stodderfogd var en tjenestemann som både i byen og på landsbygda skulle føre tilsyn med tiggere, omstreifere og andre løse eksistenser. De første s. i Norge forekommer ved slutten av 1500-tallet. S. sorterte under den lokale politimyndighet. Etter fattigloven av 1845 skulle han innbringe alle løse eksistenser til lensmannen. Det fantes s. helt fram til århundreskiftet.Avlønningen av s. varierte fra sted til sted. Ofte fikk han sin lønn i naturalier, som han selv måtte hente på hver gård, eller han fikk utbetalt penger over fattigkassen. (I byene var det kemneren som sto for utbetalingen.) Virksomheten som s. var sosialt infamerende, dertil kom at s. gjerne ble rekruttert fra rakkernes eller omstreifernes egen krets.Kilde: Norsk Hist. Leks.Mvh. Arne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Anita Smedstad skriver i Fåberg og Lillehammer No 19 (Fåberg Historielag 2000) s 39f om Ståterkonger (av dansk staader eller norsk stotar som betyr tigger, stakkar), at han 'kom fra en lav sosial klasse, men måtte være stor og sterk. Som tegn på sin verdighet hadde han et bredt, rødt band rundt lua medet skilt over. Som våpen hadde han en sterk stav med en bjørkekule på toppen, besatt med jernpigger. Denne het 'morgenstjernen''. Du kan forøvrig se uniformen hans utstilt på Maihaugen. Jobben hans var å forvise 'utenbygds betlere, tatere eller geseller' ut av bygda, evt å overlevere løse eksistenser og tiggere til lensmannen. Hun beskriver Fåbergs første ståterkonge, Gullik Sundmann som en som var svært aggressiv sjøl, og som derfor gikk i lensmannens tjeneste for å unngå slagsmålsbøter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Hamberg

Takk til alle for lærerike bidrag! Det ser ut til at jeg har en ganske interessant 2-tipp-oldefar i den godeste Nils Ellingsen! Alt peker jo i retning av at han var både 'fogd' og husmann.Mvh Kjell Hamberg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Allikevel, Kjel, er det en ting som skurrer her: Gunild Olsdatter Stochfleth Sjaastadeie. Stochflet (Stockflet?) er ikke akkurat noe ordinært husmmannskonenavn. Har du funnet forklaringen på det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Hamberg

Er enig i at Stochfledt skurrer som etternavn på en husmannskone i 1807. Det må vel være mulig å finne en forklaring på det et eller annet sted. Jeg har kirkebok for Modum på mikrofilm for bl.a 1805 til låns. Håper det kan stå noe mer der i forbindelse med vielsen som er referert i familysearch.Mvh Kjell H

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løkkebø

Hei KjellJeg regner med at du er klar over at Stochfledt var en familie i Skien på 1800-tallet, cappelan Joachim Stochfledtr. Ei datter ble gift med kaptein Jørgen Flood Ording. Uten om jeg vet at det finnes noen sammenheng.Men, i Rakkestad, finner du en i folketellingen i 1801, Bent Stochfledt, prokurator i ytterste armod! Kan han ha hatt en datter tro?Lars

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Hamberg

Hei Lars! 'Problemet' er at faren etter alle solemerker å dømme heter Ole. Ellers har jeg også finkjemmet FT 1801 etter Stochfledts. Den nærmeste, geografisk sett, er 'Sorenskriver for Eger, Modum og Sigdal' Thomas Stochfledt, som i 1801 bor på Gilhus gård i Lier fordi huset hans på Bragernes er brannskadet (eller brent ned).Etter å ha ruget litt på det har jeg kommet fram til en mulig forklaring på at ei jente som tydeligvis endte opp som husmannskone kunne 'tillate' seg et slikt etternavn: Trolig må vi 2, tre, kanskje 4 generasjoner tilbake for å finne den 'ekte' Stochfledt, men jeg vil tro at med et slikt utgangspunkt ville de fleste prøve å holde fast ved et etternavn som markerte 'hvor man kom fra'. Selv om man etterhvert tilhørte en gren av etterkommere som ikke lengre hadde samme sosiale posisjon og status som den erverdige ane.Ettersom Gunild Olsdatter (husmannskonen, altså) er min 2-tipp-oldemor, har jeg jeg all interesse av å finne ut av dette. Håper som nevnt på at kirkeboka for Modum kan gi meg spor å nøste ut ifra.Mvh Kjell H

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Husmansfolkets opphav var jo gårdsfolket og bygdefolket selv, og husmannsvesenet oppsto vel på 16-1700-tallet ettersom befolkningen tok seg opp igjen etter svartedauen samtidig som det var et stort behov for å regulere (dvs sikre) tilgangen på arbeidskraft til gårdene. Simen Skappels merkelige tese om at husmannsbefolkningen nærmest skulle være en fremmed rase (hvor skulle så den kommet fra?) (Skappel: Om husmandsvæsenet i Norge, Kristiania 1922) er det vel ingen som tar seriøst lenger? Du ser forbindelsen tydelig i blandingen av faddere fra husmannsfamilier og gårdsfamilier på 1700-tallet (og senere), og du skal ofte ikke skrape lenge på en husmann før du finner bondeslekt. Selv døtre fra de rikeste Akersgårdene har jeg funnet igjen på husmannsplasser, rundt 1800. Jeg sitter forresten med et problem som likner ditt Gunnhild Olsdatter-problem, og har lurt på om jeg burde legge det fram her. Men det ville i såfall måtte bli et VELDIG langt og komplisert innlegg... Men det ville vel ikke være så merkelig om du bak Stochfleth-navnet skulle finne en fallert prokurator (eller hans bror som han garanterte for og som gikk med i dragsuget?), det var mange av dem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Hamberg

Takk for alle innlegg! Føler at jeg er på rett spor. Definitivt. Kirkeboka for Modum for 1805 viste bare at det var det riktige paret som giftet seg 8.juni 1805 (Heggen kirke), slik Arne Neegaard skrev. Nils Ellingsens bosted; Lelangen, Sjaastad eie.Et videre spor er hennes vielsesvitne, Torger Madsen Disen fra Modum. Han må ha en eller annen viktig tilknytning til Gunild Olsdatter ettersom Nils' og Gunilds sønn Torger, f. 1812, uten tvil oppkalt etter ham (f.eks. Gunilds onkel?). Først det 3je (eller muligens 4de barnet - de ble gift i 1805) ble oppkalt etter Nils' bestefar.Nils' vielsesvitne het Johan Guthormsen. I 1805 bodde også han på Disen, men han synes totalt fraværende i FT1801.Mvh Kjell H

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Gift 7/5 1818 Frogner enkemann Niels Ellingsen Sundager eie eller Lundager 43 år husm. og pike Kari Nielsdt. Lian 42 år, har tjent? for C.Cappelen. Forlovere Nills Wivelstad og Anders Erichsen Wivelstad. ----Fant en Gunil Olsd. Eegsetra død 25/2 1817 44 år, men vet ikke om det er riktig kone. Ellers fant jeg bare en Gunild på 66 år som døde i 1816.----Nils Ellingsen fikk festeseddel på Lelangen u/Sjåstad i 1804, men ble utsagt 3 år etter. Innholdet i festeseddelen står i boka Lier 2 s. 259. Kan S/L?undager ligge på Bragernes eller nedre Eiker? Ellers fant jeg ingen ting om han på Egge eller Sjåstad.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

'Din' Johan Guthormsen er vel kanskje han som 30 april 1803 i Modum giftet seg med Sigrid Pedersdatter (som hadde vært gift tidligere)? Det synes ellers å være flere generasjoner Torger Madsen/Mads Torgersen, ifølge FamilySearch.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Hamberg

Takk skal du ha, Berit! Jeg er 99.9% sikker på at det er den samme Nils som giftet seg på nytt i 1818 og samme Gunild som døde i 1817. Hvis min lokalkunnskap ikke svikter meg helt, mener jeg det står 'Sandaker eie' i den kirkebokinnføringen du fant. Sandaker er en gård i Lier. Det samme gjelder Lian og Wivelstad.Det ser ut som om Nils og Gunild hele tiden må ha bodd på husmannsplasser 'inne på skauen' i det som idag må regnes til Drammensmarka; først Lelangen under Sjaastad og deretter Eiksetra, som jeg vil tro lå under Egge. Er faktisk ganske godt kjent innover der.Johan Guthormsen som gifter seg i 1803 er utvilsomt den Johan G. Disen som er oppført som vitne i 1805. Om og eventuelt hvordan han ellers kommer inn i bildet gjenstår å finne ut. Kirkebøkene for Modum kommer til å gi meg mange timer på biblioteket...... Forhåpentligvis produktive.Takk til alle som engasjerte seg i dette emnet!Hilsen Kjell H

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×