Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars E. Øyane

[#7973] Ragnhild Ellefsdotter frå Luster til Frogn/Ås??

Recommended Posts

Gjest Lars E. Øyane

Ragnhild Ellefsdotter, døypt i Luster 9.3.1757, fekk ein 'uekte' son Anders Andersson, døypt i Luster 26.10.1788. Båe forsvinn frå Sogn!Eit landsomfattande søk i 1801 etter Ragnhild Ellefsdotter gjev berre eitt alternativ:På garden Hallangen nordre i Frogn sokn, Ås:Ole Olssen, Huusbonde, 58, gift 2. gang, Bonde og selveierRagnil Ellefsdtr, Hans kone, 44, gift 1. gangDei er nemnde med ni born frå to ekteskap, men ingen Anders Andersson!Kan dette vera Ragnhild Ellefsdotter frå Luster? Kanskje ei bygdebok kan gje svar?Hjarteleg takk på førehand!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Hei. i Frogn gårdshistorie står det en del om Ragnhild men ingenting om fødested.Men det er mulig at det finnes opplysninger i kirkebøkene for Nesodden da Ole Olsen kom fra gården Skoklefald og de kan jo ha blitt viet der. Før Ole kom til Nesodden kom han fra Knabstad i Vestby(Hj.Berner:Nesodden Herred). Mvh Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Robert Chr. Skogly

Jeg kan (foreløpig) ikke oppklare noe som helst. Ole Olsen på Hallangen nordre var forlover ved ekteskapet mellom mine aner Baltser Baltsersen Burum og Maria Caspersdtr. Brochmann i 1797. Marias far, Casper Brochmann på Hallangen søndre, var fadder ved Ole Hallangens sønn Johannes' dåp i 1795. (Således er det å anta at 'Johanne' i ft. 1801 skal være 'Johannes', med mindre ikke dåpsinnførselen er feil). Det er - som du er inne på - ikke mulig å avgjøre hvilke av de 9 barnene Ragnhild er mor til på bakgrunn av opplysningene i ft. 1801. At hun ikke er mor til de eldste, er opplagt. Om Tjernshaugen har noen flere opplysninger fra Frogns gårdshistorie, kan det være at jeg kan supplere fra Frogns (Ås') kirkebøker. Mvh. RC (rc@heimr.net)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars E. Øyane

Tusen takk, Espen, for interessant svar om Ragnhild Ellefsdotter. Det faktum at det ikkje står noko som helst om opphavet hennar i gardssoga for Frogn, kan jo tyda på at ho er innflyttar til distriktet, og eg ville ikkje verta overraska om ho var 'sendt' dit som haugianar.Det vil vera viktig å finna vigsli til Ole og Ragnhild for å sjå kva år ho kom dit, men elles lurer eg på, Espen: Sidan det står mykje om ho i Gardssoga for Frogn, står det noko om kor mange av borni som var hennar? Eller er det sagt noko som kan tyda på tilknytting til haugianarrørsli?Nok ein gong hjarteleg takk for god hjelp!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Hei igjen, Hj.Berner:Nesodden Herred,1924,nytrykk 1990,Skoklefald s.219:....Peter Brandt,kjøbmand i Kristiania,foregaaendes svigersønn,født 1751,fik skjøte 1779 for 5500 rd.,indbefattet den priviligerte 'Kvantum-Sag'. Var antagelig velstaaende,sees i hvertfald at ha endel tilgode i flere boer, og hadde væsentlig omgang med byfolk. Etter sin første kones død solgte han gaarden til Ole Olsen Knabstad av Vestby ved skjøte 1785 for 4798 rd. Olsen synes aa være en driftig mand og opnaadde at skjære de største mængder last paa sagen. Efter at være bleven fordreven fra Skoklefald kjøpte han nordre Hallangen og døde her 1809.I slutningen av 1780-aarene angret Brandt salget av Skoklefald og han indledet odelssøksmaal paa sin datter Martine Piro Brandts vegne mot Olsen og fik høiesteretsdom for sig 1790 og fik paany skjøte 1791. Haakon Falck Myckland:Bygdebok for Frogn,gårdshistorien, 1967:vestre Hallangen, ....Abraham Mikkelsen tok Veste Hallangen på odel allerede 1790 for 1699 rd.,men dette var bare en pengetransjaksjon fra hans side,for umiddelbart etterpå solgte han igjen for 2099 rd. til Ole Olsen,inklusive bygdesaga. Ole hadde da nettopp måtte forlate Skoklefall på Nesodden,fordi denne gården ble tatt tilbake etter odelssøksmål. Han var en driftig mann, som for en kort tid atter samlet hele n.Hallangen på en hånd.1790 fikk han skjøte på 16 lp. av Østre Hallangen for tilsammen 2132 rd.,bare Stormyr ble foreløpig selvstendig bruk. Ole hadde tjent godt på sagdrift de årene han brukte Skoklefald, og også på Hallangen holdt han saga ved like. Han var g.m. Rangnhild Ellefsdatter,barn:OLE,INGEBORG,ELSE,KRISTENSE,ANNE,HANS,THORER,JOHANNE,MARIA. Om Ole Olsen ble det fortalt at han engang ble bergtatt.Han var borte i flere timer, og senere var han ikke i stand til å gjøre rede for seg denne tiden. Han døde høsten 1807,64 år gammel(Nesodden Herred 1809!).Grosserer Morten Anker, som eide Frogner hovedgård i Christiania, kjøpte Vestre Hallangen for 5000 rd. av Ragnhild Ellefsdtr. i 1810. Til denne delen hørte et vannfall og den lille bygdesaga.......Østre Hallangen:.......Hans Rød skjøtet i 1787 sin halvpart,8 lp.s. for 1190 rd.til Henrik Larsen Øynes, og den andre halvparten solgte Hans Bjørnestad i 1790 for 1199 rd. til Ole Olsen Skoklefald,samme dag som Ole kjøpte Vestre Hallangen, og bare et par måneder etter at han hadde fått kjøpt Henrik Øynes part. Dermed var Ole Olsen eier av hele N.Hallangen. Hans enke Ragnhild fikk auksjonsskjøte ved siftet og satt med gården til 1810. Da solgte hun den vestre halvparten inklusive saga for 5000 rd. til Morten Anker, men betinget seg 200 bord skåret årlig for 1 skill. pr.bord, samt fri strand og lasteplass for alt åvirke fra hennes del av gården. Ragnhild solgte i 1814 også fra en part på 31/2 lp.s.,til Torger Digerud. Den omfattet bl.a. plassene Utengen og Askautrud.Torger overlot dette til sønnen Hans Torgersen som bosatte seg i Utengen. Ennå i fem år drev Ragnhild den parten som hun hadde tilbake,131/2 lp.s., før hun i 1819 overdro den for 566 spd. til Torger Digeruds annen sønn Lars Torgersen mot føderåd. I kontrakten heter det at Lars skal skaffe henne 'fritt og varmt huus,god og forsvarlig mad og drikke,som jeg nyder ved eierens bord upaaklageligt i alle dele. Ligeledes forskaffe mig fornødne klæder og sko, og en god sæng,hvortil benyttes de klæder jeg nu har,men om disse skulde blive forrslidte,skaffes mig nye.Ligeledes forbeholder jeg mig brugen og benyttelsen af halfdelen af den søndre urtehage,fri hæst til kirken og andre fornødne rejser og endelig ved venskabelig og omhyggelig opvartning saavel i sundheds som sygdoms tilfælde. Tobak forskaffer gaardens eier mig saa megetjeg forbruger.... I den nye bygning indredes nyt kammer med nyt kjøkken..' Og til sist skal hun ha på 'anstændig og sømmelig maade min begravelse etter min stand'.Dette er hva som sto om Ole Olsen og Ragnhild Ellefsdatter de to bøkene, for min egen del lurer jeg på om Ragnhild hadde en bror ved navn Anders?,jeg leter etter opphavet til en Anders Ellefsen Sagstua ved Nesodden/Frogn kommunegrense. Et skudd i blinde men man kan jo ha flaks! Til Robert Chr.Skogly: s.562,563 og 564 i gårdshistorien for Frogn omhandler Brochmann,jeg regner med at dette er av interesse for deg men jeg vil vente med å skrive det av til jeg er helt sikker på at du ønsker så,legg gjerne igjen beskjed på denne tråden. Mvh Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars E. Øyane

Dette tek til å verta riktig spennande! Ragnhild Ellefsdotter frå Luster i Sogn hadde mange søsken. Dei var ti i alt, og dei fleste flytte frå Luster i ung alder. Ein bror var Johannes Ellefson som tydeleg vart gift i Alvdal og sidan budde i Åfjord i Sør-Trøndelag, men den av søskeni som attåt Ragnhild har vore den største 'utfordringi', er utan tvil denne:Anders Ellefson, døypt i Luster 21.9.1750, gifte seg (første gongen?) i Hafslo (no ein del av Luster) 27.10.1776 med ei Martha Pedersdotter, som visstnok vart døypt i Luster 17.11.1743. Anders var i 1785 busett i Bergen, men forsvinn derifrå kort tid etter. Om Martha veit me at ho døydde barnlaus, men ingen veit kvar eller kva tid. Anders kan godt ha gift seg att, og no er eg naturleg nok nysgjerrig på denne Anders Ellefson Sagstua som du Espen etterlyser!! Kva veit du om han?Når det gjeld Ragnhild Ellefsdotter, er eg framleis interessert i alle opplysningar som kan stadfesta at ho flytte til Austlandet etter 1788.Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Jeg må nok skuffe oss begge med tanke på Anders Ellefsen hvis vi skal tro på 1801 tellinga ,Froens Annex,Aas prestegjeld,Garder(Sagstua lå under denne gården i 1801).Der finner vi skredder og husmann uten jord Anders Ellefsen,60 år gift med Kari Johnsdatter,65 år og datteren Mari Andersdatter,28 år og ugift i tillegg til tjenestedrengen Hans Aslachsen,13 år. De hadde en datter til,Elisabeth eller Lisbeth Andersdatter som giftet seg med Bent Christensen Krange som jeg er etterkommer av. Utifra aldersforskjellen på Anders sin fødsel,8-9 år, og at det blir oppgitt at de begge er i første ekteskap så stemmer ikke våre Anderser overens.Men...60 og 65 år er veldig runde tall da,tviler på om dette er riktig alder og Anders kunne jo ha en grunn til å ikke opplyse om at han hadde vært gift før,men det er jo bare spekulasjoner fra min side.Jeg tror nok gåten kan løses ved å finne vielsen i kirkebøkene for Nesodden eller Frogn,de har ikke jeg mulighet for å få sjekket desverre. Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Robert Chr. Skogly

Mine gjennomganger av kirkebøkene for Frogn (Ås) har ikke bragt noen avklaring på Ragnhilds opphav. Jeg finner henne ikke begravet i Frogn, men har ikke Frogn/Drøbaks kirkebøker etter 1823 (utskilt fra Ås). Ei heller gjenfinner jeg ekteskapsinngåelsen mel. Ragnhild og Ole i Frogn. Har også søkt etter evt. konfirmasjon for Anders Anderss. omkring 1802, uten hell. Til Tjernshaugen: Takk for tilbudet om avskrift ad. Brochmann-slekten (som jeg selvsagt sier takk til, men det er altfor mye å be om avskrift). Jeg har lest teksten i sin tid, men det var før denne interessen ble 'systematisk', så jeg har selv bare notert meg sidehenvisning, men har hverken avskrift eller kopi selv. Jeg skal holde øynene åpne for evt. opplysninger om Ragnhild Ellefsdtr. Mvh. RC (rc@heimr.net)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Tjernshaugen

Ikkenoe problem med avskrift,må bare ta det når det passer sånn. Matrikkelgården Søndre Hallangen s.562: ...Ca.1716 overtok eieren Christian Jørgensen Brochmann.Han hadde i 1701 fått skjøte på hele S.Hallangen av general Hausmann. Men selv om Christian Jørgensen i hvertfall periodevis selv bodde på Hallangen - det må være han som oppgis som bruker i 1723- hadde han forpaktere til å drive gården. En av dem var Peder Jonsen,som døde 1732,bror av Søren Rustad i Vestby og g.m.Tore Andersdtr.. Han hadde mye løsgjeld, og boet hans måtte gjøres opp med ca.40 rd. i underskudd.Brochmann var lensmann i Kråkstad til 1715 og eide flere gårder, bl.a. Grøstad,Nes,Askerud,Siggerud og Vevelstad i Ski. Han var g.m. Mari Knudsdtr.,som skal ha vært fra Danmark.Christian Jørgensen døde ca.1730. Sønnen Michel Christiansen Brochmann 1693-1769 arvet S.Hallangen etter faren og innehadde lensmannsombudet i Kråkstad fra 1716 til1746. Til 1732 bodde han på Grøstad,som han også eide, deretter på lensmannsgården Vevelstad til 1751,da han flyttet til Hallangen. i 1744 hadde Michel imidlertid solgt S. Hallangen for 1000 rd.til sin svigersønn Kristen Hansen Århus,som bodde på Ostøya i Bærum, og som året etter overdro gården til sin svoger Nils Michelsen Brochmann ca.1721-92. Han var i noen år tollvisitør og bodde på Husvik. I 1751 solgte han S.Hallangen tilbake til sin far, men det ble ikke utstedt noe skjøte. Michel Christiansen bodde da på Hallangen og ledet vel bruket av gården. I 1757 sluttet han imidlertid kontrakt med sønnen Nils,hvorved denne igjen ble eier, mens Michel for eget bruk beholdt Sandbukt-jordet,makrellfisket som hørte til m.m. samt den gamle bygning på gården, der han selv bodde og en nyinnredet matbod og et spiskammers i kjelleren til den nye bygningen,foruten den'vestre lade',Selve Hallangen gård bygslet Nils bort til Arne Kristensen fra Foss i Ski, og denne overtok ved avtale av1762 med Michel Christiansen også den jorda som Michel hadde forbeholdt seg i 1757. I denne forbindelse heter det seg at sørveggen på 'den øverste stuebygning' er dårlig og 'bør repareres med bakhun eller vrakbord'.På denne tid hører vi ikke mer om gårdssaga, men i skjøtet fra Kristian Hansen i 1745 het det at tillatelsen fra 1740 til å skjære 1000 bord i året,framdeles gjaldt. I salget gulgte det med da ' en saugs bebyggelse'. Michel Christansen Brochmann bodde på Hallangen så sent som 1762. Han døde hos sin sønn Jørgen Brochmann i Christiania 1767.(se forøvrig H.J. Huitfeldt-Kaas,Familien Brochmann i Norge,Kbh,1895,) Nils Michelsen Brochmann var g.1ste gang med Sara Marie Jørgensdtr. fra Grønland i Christiania, 2.gang m. Anna Kristoffersdtr.. Han bodde en tid på Hallangen,men fra 1768 ble også han lensmann i Kråkstad og flyttet til Vevelstad i Ski. På grunn av sitt utsvevende liv vakte han sterk forargelse blant bygdefolket. I 1763 solgte han S.Hallangen for 1900 rd. til broren Caspar Michelsen Brochmann,g.m. Anne olsdtr.Hebekk,som før hadde vært g.m. Bertel Roås. Gårdhandelen fikk forøvrig et etterspill i 1769, da Nils Brochmann tok S.Hallangen tilbake på odel for2250 rd.,slik at Caspar måtte ut med 3500 rd. for å få nytt skjøte. Han ble boende på Hallangen til sin død 1819. Blant løsøre i boet etter han ble det bl.a. registrert en huspostill i to bind,'Gudelige Betragtninger over hver dags Morgen i Aaret','Nye Aften Andagt', to bibler,tre salmebøker,enda en 'Morgen og Aften Bønnebog' samt 'endeel bøger'.I 1786 hadde han oppgitt bruken og skjøtet gården for 4500 rd. til Torger Amundsen Nore,fra Nore ved Moss. Men Torger døde allerede 1788. Da hadde han en besetning på 5 hester,14 kuer,20 geiter,4 griser. Foruten S.Hallangen eide han Nore, som han hadde kjøpt 1783, og Snellum i Vestby. Formuen var brutto 7087 rd.,netto 1622 rd. Enken Anne Erlandsdtr. giftet seg med Hans Simonsen på Nore og flyttet dit.Hallangen ble solgt for3650 rd. tilbake til Caspar Brochmann, men Anne opplyste at det var blitt hogd nokså mye tømmer og last, som for det meste var solgt til kjøpmann Peter Herfort i Moss. Caspar Brochmann tok igjen over bruken og drev i ti år, før han i 1799 overdro for 4500 rd. til svigersønnen Mogens Andersen Hambergseter, g.m. Dorthe Casparsdtr. Allerede i 1788 hadde forresten Caspar skaffet denne gård, idet han kjøpte Søndre Myklerud på Nesodden, som han overlot til Mogens i 1991. Men nå flyttet altså Mogens og Dorthe til Hallangen. Caspar fikk livøre og forbeholdt seg bare Langebåt, der han tenkte å bygge seg hus. Allerede 1803 flyttet imidlertid Mogens til Grisebo,der han døde 1812, og i 1808 skjøtet han Hallangen for 9500 rd. til Wilhelm Gabrielsen og Even Kristensen fra Røyken samt Nils Torgersen fra Ås. Dette var i forbindelse med skiftet etter Dorthe. Det ble holdt på Hallangen. Barna hevdet da at Mogens ikke var berettiget til å selge gården. De nye eierne erklærte seg også villig til å la handelen gå om igjen, og i 1811 løste Anders Mogensen,eller Monsen, for 9500 rd. Men bare noen måneder solgte han for 16000 rd. til Mikael Svendsen Lindebråte..........Vel, dette var det som omhandlet Brochmann på Hallangen. Den sistnevnte Mikael Svendsen Lindebråte er jeg direkte etterkommer av. Håper du har nytte av dette. Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Robert Chr. Skogly

Hjertelig takk, Tjernshaugen! Her skriver en for å hjelpe andre, og så ender det med at en får herlig hjelp selv! :-) Mvh. RC ( rc@heimr.net )

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×