Gå til innhold
Arkivverket

[#7992] Lauge Hansen = Ludvig Egge?


Gjest Sissil Bruun Sørensen
 Del

Recommended Posts

Gjest Sissil Bruun Sørensen

I dag fikk jeg en forespørsel om jeg har funnet ut noe mer om sorenskriver Lauge Hansen i Inderøy Fogderi. Jeg gikk gjennom kopskatten 1645 uten å finne Lauge Hansen, selv om han burde ha vært der. Men det slo meg at Ludvig på Egge kunne være en god kandidat. Han er oppført med odel på Ramstad på vegne av sin kone, prestedatteren Kirsten Eriksdatter, men utover det betaler han ikke skatt.Jeg lurer også på om det er Kirsten Eriksdatter som etter Ludvigs død gifter seg med fogden Jens Pedersen Randulf? Jens Pedersens Randulfs enke har ifølge tingprotokollen odel i Overrein. Denne odelen står i 1661 oppført på Sten Christophersen Darre, som var gift med Kirstens mor Lisbeth. Er det noen som vet noe mer om disse?Sissil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Det gikk visst litt fort i svingene her. Sten Christophersen Darre var gift med Kirstens søster, og var eier av den nedre delen av Overrein, mens Kirstens mor (og deretter bror) var eier av den øvre delen. Siden jeg ikke fikk respons, legger jeg også inn en forespørsel på Jens Pedersen Randulf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Var Lisbeth navnet på Kirstens mor eller søster? Har du navnet på begge? Og hva het faren og event. brødre?Kfr. ellers spørsmål/svar under Jens Pedersen Randulf (i forumet idag).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg var bortreist da jeg skrev de første innleggene, så jeg hadde bare hodet mitt å stole på. Nå er jeg hjemme igjen, og kan kan være litt mer konkret.Lisbeth Michelsdatter var navnet på Kirstens mor. I følge Svein Tore Dahls 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536 - 1700' ble Lisbet anklaget (og frikjent) for hekseri i 1649. Da kommer det fram at datteren Kirsten er gift med Ludvig Egge.Lisbeth var først gift med Erik Nielsen, prest i Stod fra 1601-1619. Hun er oppført som 'Enchen' i 1620/21. Ved odelskatten i 1624 står Lisbeth og hennes sønner oppført med odel i en rekke gårder, bl.a. Neder Rein. Kirsten må også være fra dette ekteskapet, fordi hun heter Erichsdatter ved kopskatten 1645.Lisbeth gifter seg igjen med Anders Bjørnsen, sogneprest i Stod 1619-1637. Svein Tore Dahl sier at Anders Bjørnsen trolig er sønn av Bjørn Haagensen, som var prest i Stod 1582 - 1600. Anders har rikelig med jordegods med seg inn i ekteskapet. Lisbeth og Anders er bosatt på Berg i Stod. De har ihvertfall sønnen Erich og datteren Ingeborg, som ifølge Svein Tore Dahl blir gift med Steen Christophersen Darre (disse to, sammen med Kirsten, arver godset etter Lisbeth). I 1645 er Lisbeth enke, sønnen Erich er gift med Berit Povelsdatter, begge bosatt på Berg i Stod.I 1661 er Erich Andersen bosatt på Overrein og eier selv 4 øre, mens Steen Christophersen eier 3,5 øre i Neder Rein. Erich Andersen er fremdeles på gården i 1680.Fra tingprotokollen 1691: 'Effterdj i Rette leggis den ærdydige Matronis, Kirsten Sl. Jens Pedersen Randulfs bøxel eller bevillings Zedel, til hendis Sl. Mands gammel tiener Anders Larsen paa hendis och hendis børns oddelsgaard OfreRein, huor udj hannem samme mand bevilgis for schatterne allene, Daa eragtis for Ret och billigt, at Sr. Jens Bing, som er medejere paa Reens Closters vegne, søger sin landschyld hos welermelte Kirsten Sl. Jens Randulfs, som gaarden med bøxel tilhører, Effter lovens anledning, i den 3 bogs 14 Cap. 3 Artich, pag 486.'Fra tingprotokollen 1704: 'Christopher Steensen lod læse sin shiøde, paa efftershr:ne odels gods i Neder Rein, som hand selv beboer, huilchet har løst af sine sødshende, som eldste broder, nemlig Elisabeth Steensdaatter 1 øre 2,5 ml, Anna Steensdaatter 1 øre 2,5 ml, Erich Steensen tienende ved Artigleriet udj Bergen, 2 øre 5 ml, huorfor dennem er betalt for huer ml. en half Rixdahler, De tvende Søstre Dat. Neder Rejn den 3. Julj 1704, och broderen Erich Steensen Dare at hand har solt sin andeel, Dat. Neder Rejn den 3 aprill 1704, til witterlighed undershrevet af magr. Christopher SognePrest paa Stoed, och Olle Steensen Dare.'Når det gjelder Ludvig Egge, oppdaget jeg i dag at Svein Tore Dahl kaller ham Ludvig Madsen Egge. Og at Mads Michelsen Egge var en tidligere fogd i Innherrad. Han oppgir ingen kilder for dette. På bakgrunn av navnetradisjoner har jeg tidligere hatt en magefølelse av at Lisbeth Michelsdatter var en søster av Mads, bl.a. fordi det også finnes en Lisbeth Egge og (eller samme person) en Lisbeth Michelsdatter Steinkjer som fadder helt i begynnelsen av 1690. Mads Egges datter Boel (hjemmeboende datter i 1645) er oppgitt som Boel Madsdatter Steinkjer da hun dør 61 år gammel i 1688.Mitt opprinnelige spørsmål var om Ludvig Egge kunne være Lauge Hansen, som jeg altså ikke finner i kopskatten i det fogderiet han skulle være sorenskriver for. Dersom Ludvig heter Madsen, kan det ikke være samme person.Det andre spørsmålet, som jeg velger å sette inn her istedet for i den andre gruppen, er om Jens Pedersen Randulf var gift med Kirsten Pedersdatter eller Kirsten Erichsdatter. Jeg synes det virker logisk at det var Kirsten Erichsdatter, men finnes det kilder som sier noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Et lite apropos: Dersom Ludvig er sønn av Mads - hvorfor er de da oppført med hvert sitt hushold i 1645, så lenge det kun er Mads som betaler skatt av hele gården? I 1661 er det Ludvig og Peder som står oppført sammen på Egge. Peder er gift med enken etter sorenskriver Søfren Hansen. Tyder ikke det på at Egge først og fremst er en gård for sorenskrivere/fogder på dette tidspunktet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Langås

Sissil B. S.Husker du Søren Hanssen (d. c1654) på Mære i Sparbu? Du sendte meg en del data om ham og kona Sissel Kristensdatter for ei tid tilbake. Av deres barn nevnes en Tage Sørensen, fenrik på Nord-Møre ved skiftet etter mora i 1690. Jeg kan ikke forstå annet enn at denne Tage er identisk med Tage Sørensen Borch, omtalt i Ovenstads militærbiografier.For et års tid sia sendte jeg forespørsel om denne familie kunne ha tilknytning til en Kristen Hanssen Borch på Bergenshus. Akkurat dette fikk jeg ikke svar på. Derimot fikk jeg rede på at den Lauge Hanssen du omtaler hadde en sønn Jakob Laugesen Borch (1647-c1719). Aldersmessig kan Lauge ha vært en bror av Søren Hanssen, og at Borch dermed var et familienavn de hadde med seg. Er dette sannsynlig?Mvh Arne Langås - eutrollet@hotmail.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Akkurat den koblingen mellom Lauge og Søren hadde jeg også mistanke om, men den faller dersom Ludvig heter Madsen. Jeg har en veldig sterk mistanke om at han kanskje ikke heter det.... Det kan kanskje være aktuelt å lete etter en Hans Borch. Problemet er at man er ikke særlig raus med slektsnavn i dette området. Jeg kan se f.eks. se på navnetradisjonene at Darre-familien må være veldig utbredt i Stod, men det hører til unntakene at de blir benevnt med slektsnavn. Jeg skal ihvertfall prøve å lete videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Sissil!Jeg kan fortsatt ikke finne kilden for Jens Pedersen Randulfs ekteskap med Kirsten (Christine)Pedersdatter Falch, men mener det må ha vært Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Her er forøvrig det jeg har sakset om ham, kanskje Yngve Nedrebø ved SIB vet noe mer om dette?:Faren Peder Randulf var trolig rådmann og borgermester i Kjøbenhavn. Bodde i gnr. 7 i Trondheim. Fut i Gauldal og Orkdal. (Kilde: Hogne Holst slektstavle). Eide 23 gårder/parter i 1661. Vi har dessverre ikke mye å bidra med i slektshistorisk sammenheng for Jens Pedersøn Randulf. Han skal ha vært danske, og hans embetstid strekker seg fra 1649-1661. I motsetning til sine forgjengere står han fram som en rettskaffen og særdeles hederlig mann. Han fikk vitnemål av allmuen i 1655. Attesten var slik, sitert fra Gloppen bygdebok, han hadde 'skikket og forholdt sig vel og kristelig mod dem, og ei nogen i ringeste maade forurettet eller forfang gjort, og alle takkede ham herfor og ønskede ham ære og godt i alle maader'. Enda mer overraskende er det at han på tinget i Davik i 1660 fikk en frivillig gave fra samtlige menn, 6 skilling fra hver 'for den umag og store bekostning fogden i lang tid har havt' (igjen sitert fra Gloppen bygdebok). Futen hadde selv sørget for å dekke opp for de bøndene som ikke kunne betale sine skatter - rett nok mot pant. Men det var bakgrunnen for bøndenes gavmildhet. Litt overraskende da at han forlot futedømmet året etter. Det er selvsagt trist at det er de 'hederlige og kristelige' som har satt minst spor etter seg i kildene! (Yngve Nedrebø, Statsarkivet i Bergen, 31.07.99 07:28).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Randulf: Jeg har også sett anetavler hvor han er gift med Kirsten Pedersdatter, men ingen kildehenvisning. Jeg vet ikke mer om ham enn det som står i tingbøkene etter hans død, og at det også finnes et par andre Randulf i området. Men det utdraget jeg siterte fra tingboken, der hans trofaste tjener får bruke gården uten avgift, viser jo litt av hans storsinn. Det var forøvrig flere slike embetsmenn i dette området - mange har jeg fått stor respekt for.Borch: Jeg har funnet noen potensielle kandidater, og funnet navnet Hans som et 'Borch'-navn. I tingprotokollen 1694 står Peder Nielsen Borchs sønn Hans Pedersen Borch nevnt som prest i Overhalla.Videre fant jeg som lektor ved Trondhjems Katedralskole i 1599-1627 Peder Iversen Borch i Svein Tore Dahls tidligere nevnte bok. Dahl sier at Peder Iversen trolig var sønn av Iver Nielsen Borch. Han var andre gang gift med Mette Jacobsdatter, en enke etter Hr. Amund Sigvardtsen, sogneprest i Inderøy.Hans etterfølger i 1667-1660 er Hans Søffrensen, som var gift med Gjertrud Eriksdatter, datter av Hr. Erik Lauritsen og Birgitte Samuelsdatter. Gjertruds mormors far er Hr. Sigvald Amundsen. Disse to hadde 15 barn, hvorav de som er kjent er Søren, som ble rektor, senere sogneprest, og Ane gift med Peder Christensen Rise.Med denne navneporteføljen er det ikke så vanskelig å forestille seg at disse er aner til både Peder Nielsen Borch, Søren og Lauge Hansen. Men hvem og hvordan kan det jo bli et puslespill å finne ut av.Jeg har også noen personer på Storbjørka i Sparbo som kan passe inn i denne familien - bare så synd at vi kanskje aldri får fasiten.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sølvi Arntzen

I Henry Bergs 'Trondheim før Cicignon' står det bl.a følgende om Jens Pedersen Randulf: Han var 1650 fogd i Nordfjord, bosatte seg 1661 på Reinskloster, som han fikk i forlening samtidig som han ble foged i Gauldal og flyttet to år senere til Trondheim. I 1668 hadde han plass i Domkirkens 13. stol, mens hustruen Christine, datter av fogden i Helgeland Peder Jacobsen Falch, hadde plass i 7.Det er mulig Henry Berg tar feil med hensyn til hvem Christine var datter av.I min database har jeg datteren Christine (ca 1643-1718) til fogden i Helgeland Peder Jacobsen Falch (1591-1643) som gift med Jens Albrigtsen Aakvik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg skal ikke påstå noe, men det kan jo virke som om Berg kan ha tatt feil. Rein Kloster ligger i sørenden av Fosenhalvøya, mens Kirsten som enke er bosatt på gården Overrein i Stod, ved Steinkjer. Det virker litt unaturlig at Christine fra Helgeland ville bosatt seg som enke i Stod, som ligger i Inderøy Fogderi, mens Randulf var fogd i Gauldal. Jeg har ikke årsfallet for dødsfallet til Kirsten, men Overrein er øde i 1701, og arvingen Peder Lund selger gården i 1704. Det stemmer jo ikke helt med de årstallene du har for Christine.Et annet moment er at de er ganske flinke til å skille mellom navn i Inderøy. F.eks. er det et klart skille mellom navnene Lars og Lauritz, selv om ettertiden ser ut til å blande disse navnene. Navnet Christine forekommer ikke i Stod før 1720, men da skilles det klart fra Kiersten. I tingprotokollen, hvor Kirsten er nevnt flere ganger, samt en skifteprotokollen er navnet konsekvent Kiersten. Samme sorenskriver omtaler også Anne Kierstine Orning flere ganger, og er da like konsekvent i sin stavemåte.Jeg har også funnet litt mer i Svein Tore Dahls bok 'Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1630'. Her står henvist til en herredagsdom av 1597, hvor det framgår at Mads Michelsen Egge (rettere sagt at den som overtok Egge) er gift med Ludvig Muncks frilledatter. I 1622 er han imidlertid Mads gift med Anne Nielsdatter. Dahl sier videre at 'Hans sønn var trolig den Ludvik Madsen som nevnes på Egge i 1630-årene'.Eske Madsen er sorenskriver i Inderøy Fogderi 1627-1637, og han skal være bosatt på Egge i 1635. Lauge Hansen overtar etter Eske i 1638. Jeg stiller fremdeles spørsmålstegn ved hvorfor Lauge ikke er oppført som bosatt i fogderiet sitt, og hva Ludvig bestiller siden han ikke driver gården Egge. Kan det ha vørt 2 Ludvig'er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.