Gå til innhold
Arkivverket

[#8014] Slektsbok Loss-ætti


Gjest Kjellaug Robberstad Petit
 Del

Recommended Posts

Gjest Bjørn Helge Johannesen

I 'Bergen By's historie', i bindet som omhandler reformasjonen står det at Geble Pedersøn ansatte DANSKEN Erik Loss som første skolemester ved Latinskolen (Bg Katedralskole). Har også sett andre steder (tidligere her tror jeg det var) at Erik sannsynlivis var Magister fra Universitetet i København.Jeg har lenge hatt lyst til å sjekke dette nærmere, men fant ut at protokollene over embedseksamener for denne perioden er ødelagt i brann. Forøvrig finnes både Loss'er og Lods'er i Danmark.Jeg vet at det diskuteres om Erik kom fra Holland eller Danmark.Forøvrig godt at denne saken er fremme igjen. Jeg hadde gitt den helt opp.Lykke til videre med letingen. Premie til den som finner opphavet til Erik Loss!Hilsen Bjørn H Johannesen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Presten Erik Loss - en 'hæderlig oc vellærd mand', men Dansk??Det er jo godt mulig at presten Erik Loss var dansk uten at jeg har sett akkurat det (d er nok endel som går også meg hus forbi :-D)Men jeg har i alle fall funnet en referanse til Erik Loss i et utdrag fra en boken 'Bergen udi Norrige' skrevet av en Edvard Edvardsen som kanskje kan være av interesse.Det står der m.a. at da Geble Pedersøn ble biskop 'udi Bergen' i 1537 'lot hand strax bÿgge paa Domkirckegaarden, huor endnu Skolen staar, en liden Skole, oc der til kallede en hæderlig og vellærd Mand, Hr. Erick Loss at være Skolemester'.Erik Loss var altså som Bjørn H. Johannesen helt korrekt påpeker den aller første rektor på Bergen Katedralskole. Derimot finner jeg ingen underbygging av påstanden om at Loss var dansk i det ovenfor refererte utsnittet fra Edvardsens bok (- som jeg ikke har selv).Om Erik Loss sin sønnesønn, Samuel Steffenson Loss (ca.1571 - 1659); som var prest i Os fra 1601 til 1659 [58! år, men med eldste sønnen Jens Samuelson som kapellan og medhjelper fra 1630. Jens etterfulgte faren som sogneprest i 1659, d. 1668], står det følgende i bygdebøkene for Os:'... Samuel Steffenson Loss vart tilsett i 1601. han var son til presten i Leikanger Steffen Erikson Loss og fyrste kona hans som vi ikkje veit namnet på. Ho døydde på barselseng.Samuel Loss var ein upplyst mann og gjekk med liv og hug upp i presteyrket. Han bygde på eigen kostnad eit særskild hus i prestegarden [Os prestegard] til skulestova, der bygdeungdomen fekk upplæring i katekisma, og han gjorde mykje for å hjelpa fram kristenlivet og upplysningi i bygdi. Alt me veit um Samuel Loss tyder på at han var ein framifrå prest, millom dei likaste som hev vore i Os'. ... skreiv Nils Tveit i 1932 (band I, s. 407).Ellers har jeg, som så mange andre, både Nils Stålby, Erik Loss og Eufemia Andersdatter blant mine aner. Uten at det gjør noe som helst fra eller til.God Jakt videre!Mvh. Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Jeg minnes å ha sett dette at han muligens var fra Danmark, men da jeg var i kontakt med en danske for noen år siden mente han at det var ikke riktig. Det som kunne ha vært interessant var å se hvilke navn det finnes i den danske Loss slekta da. Jeg har et utdrag fra boken Prestar i Eid, s. 122 der står han oppført som Eirik Eiriksson Loss (første gang jeg har sett han med patronymikon) Utdrag fra boken: Eirik Eiriksson Loss var fyrste presten som la seg etter å få folk i Eid inn i den nye læra. Han får lovord for å væra ein 'fin, hederlig og gudfryktig mann'. Han vart av Geble Pederson sett til fyrste styrar for Katedralskulen i Bergen. Denne posten hadde han berre nokre få år. Før 1546 vart han prestevigd av bisp Geble og sett til sokneprest i Eid. Han vart verande her til framimot 1570. Det kan så vera grunn til å vega noko meir på, om det kan vera noko i segna om at fyrste Luther-presten i Eid hadde tilnamnet Munk. Det er ikkje noko i vegen for at Eirik Loss kan ha vore ein ung munk ved Selje kloster, synt uvanlege evner, har vorte send til presteskule i Tyskland og der gått over til Luther-læra, om han ikkje hadde gått over før. At han av bygdefolket har vore kalla bror Eirik eller berre Eirik munk i ungdommen, og at dette namnet då vart sitjande att på ein omtykt protestantisk prest er lett å skjøna. Luther sjølv var berre bror Martin eller Martin munk før han reiste rørsla mot paven. Stefan Eirikson Loss vart prestevigd til kapellan hjå faren i 1567 og fekk embetet før 1571. Fyrste kona hans som vi ikkje veit namn på, døydde på barnseng i 1571, men barnet levde opp. Det var Stefan Loss som seinare vart sokneprest i Os ved Bergen. Andre kona hans var Karine Ivarsd. av adelsætt. Stefan laut føra ei langdryg arvesak mot medarvingane hennar, pådømd av Herredagen i Bergen 1578. Ikkje minder enn 10 skattebønder i Eid og Hornindal hadde namnet Steffen i 1620-åra. Det er nok ei oppkalling etter Stefan Loss.Jeg undrer meg på hvor forfatteren av denne boken har fått dette farsnavnet hans fra? Og også om det kan være noe i sagnet om at han var først munl ved Selje kloster. mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn H Johannesen

HeiDette med Eiriksson er også nytt for meg. Det samme gjelder 'munken'.Noen som vet om det (generelt) finnes skrifter fra denne tiden, over prestevigsler, utnevnelser, etc?Fikk foresten opplyst på dette forum (for noen år tilbake) at det henger et maleri av Erik L i en av kirkene i Sogn. Mener dette var i Lavik, men det er mulig jeg husker feil, og at det var i Eid. Noen som kan bekrefte dette?Dersom Geble P har utnevnt Eirik både til skolemester og prest, så er det vel ikke utenkelig at dette er dokumentert?Kjellaug P: Er det noen kildehenvisninger i boken 'Prester i Eid', hvor du refererte bl.a. fra s 122?Så nå har vi både Holland, Tyskland, Danmark og klosteret i Selje å lete videre i !Hilsen Bjørn H Johannesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn H Johannesen

Ref meldingen over.Maleriet skal være i Leikanger, hvor Eirik var sokneprest i 1552-1564, før han dro til Eid (1564-1571). Han var forøvrig også kapellan i Domkirken i Bergen (fra 1571) til han døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Jeg har nok bare en pdf fil på ca 20 sider fra denne boka Prestar i Eid. Jeg har dessverre ikke notert meg navnet på forfatteren, men det kan jeg finne ut. Det står og noe om Loss her: Om Norigs Rike av Absalon Pedersen Beyer.mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Kvien

Sidene om 'prestar i Eid' er tatt fra 'Eid og Hornindal etter Jacob Aaland: Nordfjord frå gamle dagar til no' - ved Edvard Os 1953. Desverre er det dårlig med kildehenvisninger i disse bygdebøkene. PS: Sidene er sendt på nytt :=))Tor Kvien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Solås

Hei igjen Kjellaug -Jeg var en tur innom biblioteket idag for bytte av bøker, og tok meg tid til en rask titt i A. E. Erichsens: 'Bergen Kathedralskoles Historie' (J. Griegs bogtrykkeri, Bergen 1906) for om mulig å finne noe om E. Loss der, men resultatet var mer enn magert. De aller fleste rektorer er godt beskrevet, men med Erik har også han tydeligvis hatt problemer. Det eneste som finnes, er følgende:Samtidig beskikkede Gjeble den første lutherske skolemester, hr. Erik Loss, der af Absalon roses som 'en fin, hæderlig og gudfrygtig mand'. Biskopen formanede ham 'for alting flitteligen at undervise ungdommen udi den lille Lutheri katekismus og den tit og ofte for dennem gjentage'. Denne Erik Loss, der vistnok har været af tysk herkomst, blev ikke længe ved skolen; han fik Leikanger sognekald og senere Eid i Nordfjord'.Videre følger en note: 'Norske Saml. I. 10. Naar Erik Loss i vore forfatterlexika opføres som forfatter af en i 1568 i Frankfurt udkommen latinsk katekismus, beror dette paa en misforstaaelse, efter hvad der er oplyst af dr. A. Chr. Bang i hans Norske kirkes hist. i reformationsaarh. s. 36.'Dette var desverre det hele. Siden forfatteren her skriver 'vistnok' av tysk herkomst, viser jo dette bare til problemet også han har hatt med å fastslå en sikker nasjonalitet for Erik.Vedr. Eriks patronymikon, så merket jeg meg at også forfatteren av kommentarbindet til A. P. Beyers dagbok, Halkild Nilsen, har tatt dette med; altså Erik Eriksen Loss.Ha en god helg Kjellaug, - Mvh. Arne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Takk til Tor og Arne for innlegg. Så er vi like langt får en si. Men dette farsnavnet kan da ikke bare være tatt ut av løse luften, en eller annen plass må det vel være et dokument som viser dette? Det er vel lite sannsynlig at denne Erik Munk kan være 'vår' Erik. Omtalen om denne Erik Munk er ikke så 'fin og hæderlig' som Erik Loss sin omtale etter hva jeg ser i fila fra Tor. Det ser ser ut for at han forblir et mysterium dersom det da ikke dukker noe opp i gamle arkiver. God helg-:) mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Takket være URL-n som Tor Kvien sendte til meg: Absalon Pedersen Beyers dagbok finner jeg dette : 'Utdrag fra Absalon Pederssøns dagbok : Finner dette 21.3.1571: '21. Paa denne dag gich ieg Absalon Petreius oc Jonas Petreius scole-mester her Torleffs Steinhardsons bud til her Erick loss, oc lod Her Torleffs festenøll. bede om hans dotter, huor til han fich god suar, oc de strax i faders moders søskens, oc mogs neruerelse gafue huer andre deris tro oc loffue. [...] 7 oktober, 1571 : Stod hr Torleffs Steinardsons brøllup som fich her Eriks Lossis dotter boer han i Hardanger.'Er det noen som vet noe mer om denne datteren til Erik Loss og hvem Torleff steinardson var? Finner og ut at Loss ble skrevet på forskjellige måter : Et sted er Eriks sønn Steffen/Stephan omtalt som Stephan Lossius, et annet sted er Erik omtalt som Erich Lossis. Er det da mulig at Loss ætta i Norge er den samme som Lossius ætta?Mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Prøver meg her igjen for nå har jeg kommet over noe annet interessant i Diplomene: 'b.XX s.48 Sammendrag: Regnskap fra toldopkræverne i Edinburgh, bl. a. om at der til Eindride av Losna, 'en adelsmand fra Norge, kongens tjener', blev betalt 10 /l-pund/.Kilde: General Register House, Edinburgh. Rotuli Scaccarii Regum Scotorum (Exche-quer Rolls). Trykt i The Exchequer Rolls of Scotland IV, 507.b.XX s.49 Nummer: 774.Dato: 23 mars 1429. Sted: Perth.Brevtekst (fra den trykte utgaven): - - - - - - - - Et per solucionem factam Erlando de Loss, nobili de Nor- wagia, servitori regis, ut patet per literas regis de precepto et ipsius Erlandi de recepto ostensas super compotum, x li1.' Her er Einride av Losna oppsatt som de Loss, kan det være mulig at det er en sammenheng mellom Loss og Losna??mvh Kjellaug R.P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torleiv Kløve

Tolleiv Steinson (-1593)er ein av mine forfedre og her er det eg har notert om han (det kastar ikkje noko nytt lys over Loss).Tolleiv var visstnok islending og presteson. Etter å vore gjetar i Skåne og sjømann kom han til Bergen. Tolleiv var gift fyrste gong 1571 med dotter av rektor Eirik Loss i Bergen, ho døydde få år etter. Tolleiv var fyrst sokneprest i Eidfjord. Han vart sokneprest i Ål omkr. 1574 og prost i Hallingdal frå 1585. Ein gong i 1570-åra kom Ola Olson Hus til presten og ba han fylgja seg til Haugan i Sigdal og hjelpa Ola med å fri til dotra der, den fagre Olaug. Tolleiv vart med, men då han såg den vene jenta likte han henne så godt at han fridde for seg sjølv og fekk ja. Olaug vart gift oppatt Jens Roschild, prest i Nes og tredje gong med Rasmus Gjertson, Jens sin etterfylgjar. Kjelder: O.Kolltveit: Granvin, Ulvik og Eidfjord:I s.254, Botolv Baklien: Hallingslekter , Oslo 1987 (no. 1634)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Heidi Tofterå Slettemoen

Så spennende! Finnes det bergenske kilder fra 1571, andre enn dagboken, hvor navnet til denne Eriksdatteren kunne dukke opp? Det er vel mer sannsynlig enn at vi finner så gamle kirkebøker for Eidfjord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Erik Loss må minst ha hatt to døtre ettersom en svigersønn var til stede da Tolleiv fridde til Eriks datter. Jeg lurer og på hvor vi kan finne ut av dette. Et riktig puslespill. Hadde Tolleiv og Eriksdtr barn? mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Torleiv Kløve,Din påstand: 'Tolleiv var visstnok islending og presteson. Etter å vore gjetar i Skåne og sjømann kom han til Bergen.', er etter det jeg kan se ikke hentet fra de kilder du har oppgitt: 'O. Kolltveit: Granvin, Ulvik og Eidfjord:I s.254, Botolv Baklien: Hallingslekter , Oslo 1987 (no. 1634).' Derimot har Botolv Baklien kommet med disse påstandene i en avisartikkel (Hallingdølen nr. 56, 22. mai 1999), uten at han oppgir noen som helst kilde til dette annet enn at han skal ha kommet over et skrift fra 1774 på riksarkivet. Dette presumtivt ukjente kildeskriftet har i ettertid vist seg å være: 'Forsøg til en Præste-Historie, eller nogenlunde Efterretning om det bergenske Clericie fra Reformationen til værende Tid / samlet og udgivet af Albert Hatting', Bergen 1774, 158 sider. Boken kom ut året etter i Kjøbenhavn (1775) i utvidet versjon (230 sider) under følgende tittel 'Forsøg til en Præste-Historie, eller nogenlunde Efterretning om Biskopperne og Præsterne i Bergens Bye og Stift, fra Reformationen til værende Tid ...'. Jeg ble klar over dette ifjor etter at Jo Rune Ugulen oppdaget sammenfallende opplysninger i Hattings prestehistorie (1774/1775) med hva Bakilien har gjengitt i sin artikkel (1999), hvilket i sannhet betyr at Baklien bevisst har forledet sine lesere og dermed har gitt skinn av at en har med ukjent originalmateriale å gjøre. Det vi etter alt å dømme har med å gjøre, er unøyaktigheter og sammenblandinger gjort godt over 200 år etter de faktiske hendelser på 1500-tallet. Det finnes ingen (meg bekjent) samtidig kilder som belegger at Tollef Steinsson skal ha vært islandsk prestesønn og gjetergutt i Skåne, før han kom til Bergen. Hva vi imidlertid kan holde fast ved, er at han i 1571 ble gift med datter av Erik Loss, og at han deretter ble gift med Olaug Herbrandsdotter (fra Haugan i Sigdal). Hvilke barn som var fra hvilke ekteskap er fortsatt ikke godt nok dokumentert. mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steen Thomsen

Nu bliver jeg forvirret, hed begge Erik Loss'es svigersønner Torleif? JF Lampe (Bergens stifts biskopper og præster. 1895) har den samme vielsesdato for denne svigersøn: Gregoriusen, Torleif Kapellan i Bergen. Født ca 1540 (anslået). Død 1572 i Bergen (Lampe). 1568 personlig kapellan ved Bergen Domkirke. I 1571 fik han en alvorlig påmindelse om at holde sig fra calvinisme i sine prædikener.De bedste hilsner Steen Thomsen============================================================= Steen Thomsen Frederikssundsvej 128 H st-th DK 2700 Brønshøj Danmark Tlf: +45 3880 0202 steenthomsen@danbbs.dk http://www.danbbs.dk/~stst/ =============================================================

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Er det noen som egentlig vet hvor mange barn Erik Loss hadde? Dersom denne Torleif Gregoriussen ble gift samme dag som Torleff Steinhardson, så må det være nok en datter. Dette fordi det er snakk om en 'måg' da Torleff Steinhardson kom for å fri.mvh Kjellaug R.P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 måneder senere...
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Til Per: Nei, jeg har ikke satt det opp i min data siden jeg stammer fra hennes ekteskap med Nils. Jeg har bare notert at hun ble gift med Bent Guttormsen ca 1575.Til Roald. Jeg har begge bygdebøkene fra Samnanger, men kan ikke huske å ha sett noe slikt. Hvilet tillegg er det du har fått fatt i? Dersom du mener hypotesen om at Annas mor var av Austrått ætt, så er det ingen som helst kilder for dette. Jeg var inne på det en gang med hensyn til jordgodset og da påpekte J.R. Ugulen at dette var ikke odelsgods, men oppkjøpt gods.mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roald Sjursen

I Samnanger II, Soga um Gardane og Ættene, trykket i Bergen i 1954. På side 237 står det et 'tillegg' som er heter GAMAL ÆTT OG ODAL. Det er trykket første gangen i 'Frå Fjon til Fusa' i 1950. Anna Jensdtrs mor er her ført opp som datter av Karen Knutsdtr. Bildt til Lungegård og hennes 1. mann, før Axel Mowat. Karen Knutsdtr. har aner tilbake til Austråt. Hvis dette bare er 'ønskettenkning' burde ikke denne artikkelen stått i boka i det hele.Mvh Roald

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Det var dette jeg og trodde, men etter hva kloke folk sier er det bare hypoteser. Så har vi jo dette Sissel/Siselia navnet som gikk igjen. Min mors farmor Siselia, stammer gjennom sin far, Peder Tysse i rett mannslinje fra Per/Peder Tysse (sønn av hr Hans og Anna)- at dette navnet har gått igjen over generasjonene er det ikke tvil om. Vi vet og at Per/Peder Tysse fikk tre døtre som døde små som ble kalt Sissele. Så det er mye som teller for At Annas mor het Siselia, men hvem var hun datter av? Det er en annen historie. Det er kun en hypotese at Karen Knutsdtr Bildt var bestemor til Anna Loss. Og spesielt etter som det viser seg at det ikke var noen grunn til å tro at dette var odelsgods.Jeg hadde faktisk latt dette kapittelet gå i glemmeboken etter det. mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.