Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Sol. H. Ulvestad

[#8105] Anna Pedersd. - brend som heks

Recommended Posts

Gjest Sol. H. Ulvestad

I avisa las eg om at det skal reisast eit monument i Bergen over Anna Pedersd., som vart brend som heks der i 1590. Kvar kan eg finne litt stoff om denne Anna Pedersd.?I Olav Riste sin komentar til Avskrifta av 'Jens Christensens Lesemester Dagbok', står det litt om Anna Pedersd. Jens Lesemester engasjerte seg i denne saka og ville prøve forhindre brenninga av Anna.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Du finner noe om henne på linken over dersom du går litt lenger ned og klikker på 'En trollkvinne skal du ikke la leve'mvh Kjellaug R.P.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Kvien

Hei Sol, Jeg har notert litt om Anne Pedersdtr.: 'Vi vet lite om Anne Pedersdatters opphav. Vi vet at hun var fra Trondheim, og at hun giftet seg med Absalon Pedersen Beyer i 1551. Hun var antagelig født rund 1530. Vera Henriksen anslo alderen til 58 år da hun ble brent som heks i 1590 (romanen 'Skjersild').Bakgrunnen for at Anne ble anklaget for å være heks var i stor grad politiske. Hennes mann, Absalon, hadde aktivt bekjempet overtro, og dessuten lagt seg ut med de hanseatiske kjøpmennene i Bergen. Han hadde dessuten skaffet seg mange uvenner da han sammen med bergensbiskopen, Schjelderup, fjernet de gamle helgenbildene fra katolsk tid fra kirkene i Bergen. Anne ble første gang anklaget som heks like etter sin manns død, men biskopen holdt sin beskyttende hånd over henne så lenge han levde. Vera Henriksen, som har studert det historiske kilematerialet beskriver i sin roman på en glimrende måte noe om bakgrunnen for saken i en dialog hvor romanens hovedperson forteller en fabel til den nye lensherren på Bergenshus, Peder Thott:'I byen var der en kone som visste mer enn andre koner. Ikke bare kunne hun lese og skrive, hun kunne latin. Og hun kunne tale lærd med de lærde. De andre konene ristet på hodene og sa 'Tisk, tisk!' - det gikk ikke an for en kone å vite på meget, noe måtte være rav ruskende galt. Stolt var den formastelige konen også, og hadde en skarp tunge. 'Hun er ikke som vi' sa de andre konene. 'Det er synd og skam!' Men de torde ikke riste på hodene for hardt eller si 'Tisk!' for høyt. For den lærde konen var gift med en mann som hadde makt og innflytelse, en prest som stod seg vel med både biskop og lensherre'Det er skrevet et skuespill om Anne Pedersdatter, men det antas å være fri diktning og har sannsynligvis lite med virkeligheten å gjøre.'Utfra Absalon Pedersens dagbøker ser det ut som hun hadde en bror som var embedsmann i Trondheim, men jeg har ikke rukket å finne mer ut om det ennå.Tor Kvien

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Skjerve

Hei Solbjørg Takk for sist. Jens Lesmester er en av mine aner (og som du nok vet, også en av dine aner). I min biografi om Jens har jeg bred omtale av heksebrenningen med henvisninger. http://home.online.no/~leskjerv/aner/2429.htm Vennligst Leiv

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Kvien

Ut fra dagboknotatene til Absalon Pedersen ser det ut som Anne Pedersdtr. KAN vær søster, eller i familie med lagmann Seffrin Pedersen i Trondhjem. Kunne vært interessant om noen vet noe om dette?Tor Kvien

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Skjerve

Severin Pedersen Skriver var bror av Absalon Beyers hustru Anne Pedersdatter ifølge: Svein Tore Dahls bok: Embetsmenn i Midtnorge i tiden 1536-1660

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Kvien

Takk til Leif Skjerve. Dette avkrefter i hvert fall antakelser som jeg har lest tidligere om at hun var en vanlig fattigpike av 'almuen', og forklarer noe av at hun skulle være være vel skolert, jfr. mitt tidligere innlegg. Vet noen noe mer om hennes og brorens familebakgrunn?Tor Kvien

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

I boken 'Frostating lagmannsembete og lagmenn inntil 1797' av Gunnar Nissen (Trondheim 1956) står det en liten side om Severin Pederssøn som var lagmann 1551-65, men det står ikke noe om familiebakgrunnen hans.Hvis han var bror av Anne Pedersdotter, må han ha vært mye eldre enn henne, for da ettermannen Jørgen Pederssøn ble beskikket til lagmann 5/1 1565 het det: 'efterdi Severin Pederssøn (Skriver) lagmand udi Trondhjem ikke længer kan for hans alderdoms og svagheds skyld forestaae lagmands befaling og derfor har sagt sig af med....'.Nissen sier at han var bror av Anne Pedersdotter. Jeg tar med det siste avsnittet:Severin Pedersøn døde i Bergen 29/3 1565 ( det henvises her til Norske Magasin I s 280 og R.R. I s 444) etter at han på grunn av alderdom og svakhet hadde sagt fra seg embetet. Hans svoger Absalon Pedersen Beyer skriver om dette i sin kapitelsbok: 'Døde Sefrin Person, lagmann i Trondheim, min hustru Anne Pedersdotters frende, var han en retfærdig og myndig mann, gudfryktig oc from, døde han om aftenen mellom X oc elleffue effter han hafde verit i bad oc talede han udi døden oc trøstede sig med denne sentenzie: sic deus dilexit mundum, ut filium suum unigenitum etc. Bars der fore honnum voxlius oc degnene finge klede oc giorde sin hustru Thore til sin arfning effter laagen.'Jeg har sammenlignet dette med Absalons dagbok i tekstsamlingen til Dokumentasjonsprosjektet, og har funnet en liten forskjell som jeg imidlertid synes er ganske vesentlig. Absalon: - - oc giorde sin hustru, h: Thore til sin arfning- - - Thore bar altså hustrutittel, og tilhørte vel derfor lavadelen, såvidt jeg kan forstå. Både av fødsel og ekteskap? En lagmann på den tiden måtte minst tilhøre denne standen, tror jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Kvien

Det kan vel tilføyes at Anne Pedersdtr. og Absalon hadde 7 barn, og at den ene sønnen Absalon ble prest i Gloppen i Nordfjord. Jeg kjenner ikke til hvor det ble av sønnene Hans og Peder, men det vet kanskje noen andre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.