Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Egil Thee Danielsen

[#8230] Hva er et ‘mellembud’?

Recommended Posts

Gjest Egil Thee Danielsen

Ifølge Riksmålsordboka er mellembud, “(i eldre tid) en slags uautorisert megler; (også:) inkassator”. Mitt forelegg stammer fra FT 1865 for Bergen og beskriver en urmakermester som på den tiden var 73 år gammel. Hans egentlige yrke nevnes ikke! Jeg fikk opp 14 personer med denne “tittelen”.Jeg forestiller meg at det kan dreie seg om noe slikt som en ‘fredsdommer’, en ‘forliksmann’, en “stilling” som f.eks. på New Zealand stadig eksisterer under betegnelsen ‘justice of the peace’ og som gis til eldre menn (sannsynligvis også til kvinner) med høy anseelse i lokalsamfunnet uten at disse nødvendigvis har noen juridisk utdannelse. Jeg har forstått det slik at det er et privilegium å kunne smykke seg med denne tittelen. En etterkommer i 4. generasjon etter ovennevnte ‘mellembud’ forsyner sin korrespondanse, både brev og konvolutt, med et stempel som har påskriften “Justice of the Peace for New Zealand — JP”.Her i Irland fantes ‘justice of the peace’-institusjonen inntil opprettelsen av republikken. Innehavere av tittelen ble da sett på som “løpegutter” for britene. I fransktalende land, jfr. ‘juge de paix’ — nevnt i Riksmålsordboka sammen med ‘justice of [the] peace’ under oppslagsordet ‘fredsdommer’ (som følgelig er en lånoversettelse i norsk) — er ordningen i dag institusjonalisert med personer som har juridisk kompetanse.Hvem ble mellombud i Bergen? Og hvordan? Var det utelukkende en honorær (dvs ikke-betalt) stilling? Hva besto oppgavene rent konkret i? Fantes ordningen med basis i en lov, eller var den tuftet på sedvane? Når ble ordningen avviklet? Er betydningen “inkassator” av relativt nyere dato?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

At eit mellombud tilsvarer fredsdommar 'Justice of the Peace' trur eg er heilt utelukka. Eg trur også at Riksmålsordboka treff litt skeivt, men kanskje ikkje mykje. Mellombud finn du berre i Bergen og det betyr nok rett og slett bud. Men sidan det også finst folk med den enkle tittel bud, er det rimeleg at mellombud er ein spesiell type bud. Og det er vel tenkjeleg at det er eit rekningsbud. Noko som tyder på det er at det ikkje finst unge mellombud. Men det er heller ikkje eit yrke som gav særleg høg inntekt; mellombud (med unntak av ein) ikkje anna familie enn kone. Eg trur egentleg at det var ein slags pensjonsjobb. Kanskje nokon hugsar budet i fjernsynsserien Matador?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Thee Danielsen

Takk for svaret!Selv er jeg fristet til å tro at betydning b) “inkassator” er sekundær og svarer til den type bud som vi ville kalle for et ‘regnskapsbud’, mens den antatte primærbetydningen a) “en slags[!] uautorisert megler” er forsvunnet fra manns minne. Jeg vil tro at Riksmålsordboka i utgangspunktet må ha et eller annet belegg for a), en betydning som er såpass forskjellig at selv om Riksmålsordboka “treff litt skeivt”, finner jeg det vanskelig å forene a) med ‘regnskapsbud’, desto mer som betydningen ‘regnskapsbud’ jo allerede ligger innbakt i b). Siden primærdefinisjonen “megler” innskrenkes med “en slags” og “uautorisert”, innbys man vel til å tro at det dreier seg om en mer spesiell stilling i Bergen enn “et slags bud”.Hvis jeg på noen måte har rett i disse innvendingene, står vi vel egentlig på stedet hvil.Er det andre som mener å kunne bekrefte at Riksmålsordboka her ikke bare “treff litt skeivt”, men i virkeligheten er “helt på jordet”?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Ved et søk på ”mellembud” finner jeg denne gamle debatten. Det er kanskje mulig å kaste noe mer lys over stillingens funksjonen(er).I Jens Baggesens oversettelse fra 1789 av Ludvig Holberg Niels Klim brukes mellembud ikke i betydningen bud, men mellommann. Det heter: ” Men Skibet selv var mig ikke Værn nok mod denne Dames Anfald, som snart ved Mellembud, snart ved Kierlighedsbreve, og snart ved Elskovs Elegier, stræbte at smelte den Iis, som omgav mit Hierte.” LenkeI to brev fra Alexander L. Kielland til broren Jacob 6. og 18. april 1899 bruker han termen i samsvar med Riksmålsordboka: “en slags uautorisert megler”. Han skriver: ”- Med Hensyn til vore Forretninger: Jeg vilde ikke røre mig før Paaske, da alle Arrangements med Flytning og færdige Huse optager Folk til den Termin; og jeg vilde hellerikke gjerne byde os frem før længere udpaa Vaaren. Men saa blev jeg lidt betænkelig ved de knappe Pengetider og gav idag Mellembudet Hærem, som Kjøber for Bergenserne, Resten af Hannasdal paa Haanden for 2 Kroner Kvadratalenen. Han skulde have 8 Dage eller saa lang Tid som han behøvede, for at reise til Bergen. Ellers Vilkaar som ved siste Handel: Contant o.s.v. Løen flyttet til 14 April 1900. Der er c. 27,000 Kvadratalen; men jeg lader Stykket maale nøiagtigere op conducteurmæssigen, saa vi som sist kan sælge efter Kortet pr. Alen.“”18d April 1899. Kjære Jacob! [...] Vort Mellembud Hærem var her netop, han bragte ikke andet end et fast Bud paa 1,60, hvorfor han strax blev vinket af. Men jeg er dog paa min Post, da jeg føler, at vi nærmer os disse svimlende Tiders Zenith. Jeg gav ham 8 Dage til paa Haanden, da Bergenserne netop ere saa optagne i disse Dage med at afvikle sine store Kjøb og betale. Han slog paa 1,75, og det tager vi naturligvis, hvis det er gode contante Folk; men imidlertid holder vi endnu i 8 Dage paa 2 Kroner.” Lorentz Dietrichson (Svundne tider : af en Forfatters Ungdomserindringer. 1896) bruker den om en deklassert kjøpmann, som gjerne kan ha blitt bud, men også kan ha blitt en lite vellykket megler/inkassator.: ”Ved Siden af ham boede en fattig, forhenværende Kjøbmand, der nu, efter at det var gaaet tilbage med hans Forretning, gjorde Tjeneste som 'Mellembud'.En litt nærmere analyse av forekomstene i folketellingene utelukker at i hvert fall halvparten av mellembudene kan ha vært bud eller regningsbud; de må ha tilhørt Bergens middelklasse. I 1865 var det 13 mellembud. 5 hadde tjenestepike, hvorav to med to tjenestepiker. 1875 var det 20 mellembud. 10 hadde tjenestepike, hvorav to hadde to og en hadde tre tjenestepiker. Det er lite opplysninger om sønnene, men noen av dem var studenter. Disse sosiale indikasjonene tyder på at Riksmålsordbokas definisjon er riktig.Naboenes yrker for den andre halvparten av mellembudene kan være en indikasjon på mellembudenes egen sosiale status. Naboenes yrker tilsier neppe på at heller ikke den andre halvparten av mellembudene bør betraktes var bud.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else Reither

Min tippoldefar står oppført som mellombud og agent i FT 1891 - Bergen. Jeg har oppfattet det som at han var vare- og/eller eiendomsmegler, antakelig helst det første. I følge min farmor var han kjøbmann da hun var liten litt ut på 1900-tallet.Sitatene fra Alexander L. Kiellands brev til broren kan vel tyde på at det mellombudet det er snakk om her mekler fast eiendom, og forsterker min oppfatning av at et mellombud er det vi i dag kaller en mekler, men da i betydningen en som er bindleddet mellom en selger og en kjøper (eller omvendt), ikke en som mekler i konflikter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lill Juelsen

Interessant at dette temaet blir tatt opp.Min oldefar står oppført som mellombud i Bergen. Mellembud Peder Moe. Det pussige er at han skal ha vært MEGET velstående en periode - og tidligere kjøpmann:-),senere har det nok dessverre gått dårlig med økonomien.Jeg har funnet at et av hans barn nok har hatt et 'von' med i navnet som voksen - og har forsøkt å lete videre om de øvrige 17 barn eller så kan ha båret det samme - foreløpig uten hell. (Kan ha kommet fra morssiden, men den gode Peder stammer nok fra Benkestokkene og Miltzowslekten på Voss).Mvh Lill Juelsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Thee Danielsen

Takk for oppfølging av en gammel lenke! Dette var interessante tilleggsopplysninger omkring min tipp-tipp-oldefars pensjonisttilværelse!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Det finnes en nyttig bok som heter 'Ord og uttrykk i Bergens bymål'. [Andreas Paulson, 1942]. Her oversettes mellombud med 'varemegler'. Et søk på denne yrkesbetegnelsen i FT 1865, 1875 og 1900 tyder på at dette var et (hoved)yrke av økende omfang: 2 i 1865, 6 i 1875 og 27 i 1900. Men kanskje kalte mange varemeglere seg bare for 'megler'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.