Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Sissil Bruun Sørensen

[#8308] Utvikling av navn

Recommended Posts

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Finnes det noen oversikt over utvikling og variasjoner av navn? Jeg har en rekke forekomster av navnet Siourd i mantall og skatteregister i begynnelsen av 1600-tallet. Jeg synes det ville vært naturlig at dette var navnet Sigurd, men det kan det umulig være, for i slutten av 1600-tallet og framover er det et tilsvarende antall Sivert'er blant etterkommerne, mens navnet Sigurd ikke eksisterer i bygda.Det er også en rekke forekomster av Oluf'er i begynnelsen av 1600-tallet, men ved kopskatten er det kun 2 Oluf'er og resten er Olle'r. På mange måter virker det som om dette er to forskjellige navn, mens andre ting tyder på at det ikke er det. I dag er det jo to forskjellige navn, på samme måte som Per, Peder og Petter er 3 forskjellige navn. Oppsto disse variantene på et senere tidspunkt, eller var uttalen forskjellig også på 1600-tallet?Sissil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Mathisen

Skulle gjerne sett at noen kunne svare deg at en slik oversikt over navns utvikling som du etterspør, virkelig fantes! Har ofte vært borte i lignende problemstillinger, som f.eks. at alle som het Mari og flyttet fra landet og inn til Bergen før 1801, heter Marie i 1801-tellingen. Mitt problem er Marthe: kunne det navnet også bli endret til Marie/Maria?Når det gjelder Oluf, er det mitt bestemte inntrykk at dette navnet var ganske vanlig i eldre tider (1700 og før?), men at det etterhvert ble Ole/Ola. Ellers har jeg sett eksempler på at Sjur eller Sjul i det minste kan være oppkalling av Sivert, og Sivert synes 'likt med' Sylfest.Hva sier fagkunnskapen her, om noen slik finnes?MVH Hans

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter Langeland

I Kruken og Stemhaug's 'Norsk Personnamnleksikon' ( Det Norske Samlaget ) finnes svaret på mange av spørsmålene deres. Petter

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Hårstadsveen

Jeg skal på ingen måte påberope meg noen fagkunnskap på feltet, men etterhvert har jeg gjort meg visse erfaringer sjøl. Hvordan navnene ble skrevet var i eldre tid opp til den som skrev - d.v.s. øvrighet (prest, sorenskriver o.l.). Disse var som regel danske eller tyske, og skrivemåtene ble preget av skriverens opphavsspråk. Mange varianter oppstår så når skriverne med forskjellig språkbakgrunn skal tolke forskjellige norske dialekter og deres uttale av navn.Oluf og Ole/Ola er det samme navnet, men førstnevnte variant er overrepresentert på 1600-tallet. Som Mathisen nevner, er også Mari og Marie/Maria mye brukt om hverandre - mer sjelden er det nok med Marte og Marie, men jeg mener å ha vært borti tilfeller av dette... Siourd har jeg i Gudbrandsdalen sett som skrivevariant av dialektnavnet Sjur og Sjugurd, og må vel si meg enig med Sørensen i at Sigurd 'virker som' det naturlige opphavsnavnet (men ikke vet jeg...).Spørsmålet er ihvertfall interessant!M.v.h Rune

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Eg er ingen spesialist, men mi røynsle er at særleg før 1800 var stavemåten avhengig av kven som skreiv. I prestemantalet frå 1660-åra hadde presten gjerne ein dansk stavemåten på namnet, t.d. Lauritz, medan futen i sitt manntal skreiv Lars om same personen. Eg vil tru at han alltid var kalla Lars. Dette er i og for seg ikkje så rart; standardisering måtte til. Om nokon sa at han heitte Tøbmøs, kunne korkje prest eller fut skriva det. Dei skriv Thomas, som var bokvarianten av Tøbmøs. At presten då skreiv Lauritz for den som sa han heitte Lars blir rimeleg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Neegaard

Prest og klokker skrev litt av hvert til langt ut på 1800-tallet også. En av mine gamle tipper ble døpt som Christian Michelsen, men begravd som Kresstian Mekkelssen! Ikke rart det av og til blir fryktelig vanskelig å lete etter personer. Forøvrig het barnebarnet til salige Kresstian Marie ved dåpen, men ble gravlagt som Maja.Mvh Arne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg får prøve å skaffe meg Norsk Personalnamnleksikon. I tilfellene jeg nevner, er det den samme skriveren som har skrevet både Oluf og Olle. For navnene Lauritz og Lars ser det ut til å være et klart skille allerede i kopskatten 1645 i bygdene jeg har sjekket.Jeg har også en del forekomster av navnet Arsele/Arsille/Aarsille som sannsynligvis er en norskvariant av navnet Ursula. Navnet ser ut til å være begrenset til en, muligens to slekter, og har en veldig konsentrert utbredelse også i 1801. Her har tydeligvis prest og skriver lagt vekt på den norske uttalen av navnet.Begrenset er også navnet Goudt - det har tydeligvis kommet utenfra. Er det noen som vet hvordan dette navnet ble skrevet i resten av landet/eventuelt i Danmark? På meg virker det som om uttalen er lagt til grunn for navnet.Sissil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Askerøi

Med fare for å dumme meg ut: Goudt fikk meg umiddelbart til å tenke på Gaut/Gaute. Men har altså ikke noen dekning for forslaget - det så bare slik ut. Ellers så er jeg enig i at stavemåten var avhengig av HVEM som skrev og NÅR han skrev. Du kan finne et utall varianter om samme person fra samme skriver. Ja, ofte har jeg inntrykk av at skriverne nesten hadde morro av å finne på flest mulig måter å skrive de samme navnene på...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Goudt er nok helt sikkert navnet Gaute, det endrer skrivemåte etterhvert. Men jeg synes det illustrerer veldig godt at (enkelte) skrivere gjorde et forsøk på å skrive navnet slik det uttales.Det var interessant det du skriver om at samme skriver benytter ulike varianter om samme person. I de tilfelle jeg har sjekket, har samme variant vært konsekvent benyttet av samme skriver. Men den sjekken var nok ikke grundig nok til at jeg kan si at dette alltid var tilfelle.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Skartsæterhagen

'Nättidningen Rötter' har en artikkel med en diskusjon av dette emnet og forslag til standardiserte navn (svenske), men den generelle diskusjonen er like relevant for Norge: http://www.genealogi.se/namnnorm.htm

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Det var en interessant artikkel, men det som slo meg var den store forskjellen mellom norske og svenske navn. Men det var gøy å se at navn som var mest vanlig i Jämtland, også er vanlige navn i Nord-Trøndelag. Jeg har bestilt Norsk Personnamnleksikon, og gleder meg til å lese den!Sissil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.