Gå til innhold
Arkivverket

[#8384] Lukas Paulsen f. omkr. 1655 d. 1707


Gjest Svein Arnolf Bjørndal
 Del

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Lukas Paulsen var smed og gift og bodde på plassen Romholt under Hval på Gran på Hadeland da det var skifte etter ham i 1707.Men han synes ikke å ha vært fra Hadeland. Noen som vet hvor han kom fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 år senere...
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har funnet en god kandidat: Lucas, dpt. 17/12 1652 i Christiania av foreldre Paul Lucassen og Berthe Pedersdatter. Paul døde i 1665, og iflg. Tore H. Vigerusts kilder om Oslo-folk, hadde han ikke et hvilket som helst yrke, men var smed.Da det var skifte etter Lucas Paulsen på Romholt ble det sagt at Lucas ikke hadde brødre og ingen slekt på Hadeland. Paul Lucassen og Berthe Pedersdatter hadde ingen flere barn til dåp i Chra. t.o.m. 1661, etter det jeg kan se. De giftet seg 14/12 1651 i Chra.11/12 1697 og 11/3 1698 opptrer Lukas Smed på tinget på Granavolden i Gran på vegne av skipper Paul Jensen i Vaterland (Christiania), som hadde en gjeldssak mot Halvor Delen i Gran. Det kunne jo tyde på forbindelser til byen, kanskje?I en sak på Granavolden 28/8 1705 fremkommer riktignok bl.a. dette: Lukas Paulsen svarte på sin sønn Paul Lukassens vegne at han har en sønn som skal gå (som soldat)i stedet for sin (Lukas') eldste sønn Paul, ettersom han (Lukas) er en eldgammel mann som endelig behøver en av sine sønner til å hjelpe seg på 'hans gammel alder, der iche er goed for at forsiune sig Self til skatters udredelse'. Heller ikke den gang var man vel eldgammel med 53 år? En 'Luchas Smid' nevnes faktisk som husmann på Kjørven i Jevnaker i 1664, 40 år, men han synes tross alt å være vel gammel til å være identisk med Lukas Paulsen, med barn født i årene fra ca. 1681-ca. 1693.Det er nevnt en Lukas i 1683 og 1684 på rydningen Hvalberg i Jevnaker, i tiendeskatten for de årene. I 1681 nevnes Lars. Da sees ingen Lukas noe sted på Hadeland. Lukas betalte 1 setting rug i tiendeskatt. Hvalberg nevnes kun i tiendeskattelistene, ikke i de ordinære matriklene og jordebøkene, selv om enkelte rydninger også nevnes i matriklene. Imidlertid nevnes Hvalberg som engeland under en av de to Greftegrev-gårdene i Jevnaker i leilendingsskatten for 1673. Det hadde en skyld på 1 fjerding. Samtidig nevnes det husmannsfolk på Hvalberg omkring 1673, så engstykket må ha vært bebodd senest på den tiden. Det er i utgangspunktet fristene å anta at dette er Lukas Paulsen pga. navnets sjeldenhet på Hadeland, men på bakrunn av det faktum at Lukas Paulsen la frem bygselseddel på Romholt av 5/6 1679 (på tinget 28/7 1690), og det dessuten kjennes en finne ved navn Lukas på Hadeland, er det kanskje mest sannsynlig at det var finnen Lukas som brukte Hvalberg. Det er svært langt mellom Hvalberg og Romholt, noe som gjør det mindre sannsynlig at Lukas Paulsen har brukt begge plassene samtidig. Finnen Lukas sees i tingboka, men må være død uten etterkommere innen 1686, for det nevnes ingen Lukas eller Lukassen i finnemanntallet som ble tatt opp det året. Kan det også ha vært finnen Lukas som var på Kjørveneie i 1664?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det er samme mannen, men som så ofte tidligere antar bidragsyterne til FamilySearch ting de ikke har dekning for, som f.eks. fødested: Det eksisterer jo faktisk ikke noen kirkebok for Gran så tidlg, så uten å kunne godtgjøre at faren har bodd på Hadeland på beg. av 1600-tallet, kan man ikke avgjøre hvor en person er født.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Den første slutningen er forresten feil (at han skulle være sønn av paret i den første lenken. Argumentasjonen for dette har jeg ikke tid til å ta akkurat nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Den første slutningen er forresten feil (at han skulle være sønn av paret i den første lenken. Argumentasjonen for dette har jeg ikke tid til å ta akkurat nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Paul Gulbrandsen Vestre Morstad og Kari Dagsdatter (fra Vestre Lunner) kan ikke ha vært foreldre til Lukas Paulsen fordi de i hvert fall hadde 8 barn, hvorav i hvert fall sønnen Ole Paulsen Sau fortsatt levde i 1707 (han døde i 1729). Flere av Paul og Karis barn hadde (og har!) også etterslekt, på Hadeland og andre steder. Det passer ikke med uttalelsen fra skiftet etter Lukas Paulsen i 1707, der det går fram at han ikke hadde brødre og ingen slekt på Hadeland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det er i hvert fall en mulighet, men kanskje umulig å bevise. I hvert fall synes Lucas Paulsen f. 1652 i Chra. fortsatt å være i live i 1665, da faren dør. Moren Berthe Pedersdatter mistet han allerede i januar 1660, så som 13-åring var han blitt foreldreløs. Noen må jo ha tatt seg av ham da, men hvem vet ikke jeg.Faren giftet seg på nytt ca. 8 måneder etter at Berthe døde, 12/8 1660, med Maren Andersdatter, men der varte visst ikke lykken lenge: Innen juni 1662 hadde hun reist sin kos, så på bytinget 12/6 1662 lot Paul Lucassen fremføre en stevning over sin kone med en erklæring om å være skilt fra henne.Lukas Paulsen Romholt hadde en datter Berthe, som muligens var oppkalt etter Berthe Pedersdatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

dette er sikkert velkjent, men faren var gift minst 5 ganger - første kones navn (gravlagt 08.01.1650) kjenner jeg ikke.deretter anne gullichsdtr. død i barsel 1651 - barnet også - deretter de to nevnte og endelig anne jacobsdtr 03.07.1664 så lucas hadde en stemor i live etter farens død.håper jeg har klart å taste riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk! Nei, dette var ikke velkjent - jeg driver fortsatt å forsker på disse her, som jeg tilfeldig støtte på i går. Jeg går ut fra at du ikke vet noe om en voksen Lucas Paulsen i Chra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Dersom 'Luchas Smid', husmannen på Kjørven i Jevnaker i 1664, var identisk med Lukas Paulsen, er det en annen ting enn hans alder som kanskje kan synes påfallende: Lukas Paulsen Romholt/Molden begynner ikke å opptre på tinget før i mars 1687, selv om det riktignok hadde vært stille fra 1679, da han fikk bygsel på Romholt, og frem til da, men fra mars 1687- november 1706 opptrer eller nevnes han ganske hyppig, så det ville vel vært litt rart om man ikke hadde hørt noe fra ham helt fra 1664-87.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.