Gå til innhold
Arkivverket

[#8398] Italiensk skipsforlis ved Røst i middelalderen?


Gjest Tor Kvien
 Del

Recommended Posts

Gjest Tor Kvien

Jeg fikk følgende forspørsel i min e-post, og lurer på om noen kjenner til denne historien:I have searched through the web for something on a story I heard recently describing how Stoccafisso (and Bacala) reached Italy in the 1600 century. The story so far as I can remeber is that an Italian skipper/navigator from Vicenza, near Venice, in 1532 sailed from the Venice, which was an important and powerful Republic, to the Atlantic together with some 30 crew. They got into rough waters off the Bay of Biscay loosing the rudder and drifted all the way to the Artic Circle, where they got into further trouble and eventually landed on a deserted island. The story is well documented in detail. In fact they survived for several days having caught a 200 lbs. Cod. The smoke from their fire was sited from an inhabited nearby Island (Rost?) where the inhabitants came over to rescue the stranded sailors. Apparently they where very welcomed and stayed on for a year or so managing also to have children. While there they 'discovered' the delicacy of Stockfish and learned the receipes. How they got back I do not know. however they did and introduced Stoccafisso and the secrets of cooking it to Vicenza, and indeed started the regular import of Stockfish from this Island (Rost) to this day. THere is I understand a Guild or Confraternity of Vicentini and Norwegian exporters from Rost whose production is export almost wholly to Italy. All the names of various cods have Italian Names further confirming the antiquity of this commerce. And finally I think there is a re-union every year bertween the inhabitants of Rost? and Vicenza. Believe it or not I cant fint anything at all on this amazing story. In Vicenza or Norway websites. P:S. in 1932 a stone Stele-Monument was erected on the Island! I hope you are as curious as I am and throw some light on this: Many thanks, best regards and Happy Easter. Vic Costantini. Rome Italy.-- mvh Tor Kvien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Dette peker unektelig mot Pietro Qvirini og hans opphold på Røst i 1432:Hentet fra nettet: 'The Italian seaman Pietro Qvirini related his perplexity concerning Norwegians and their lack of coins. In January 1432 his ship foundered on the Norwegian coast. Qvirini was shipwrecked at Røst in Lofoten and remained there until May the same year. The Italians, who were housed by the locals, were fascinated by the customs of the fishermen at Røst. Qvirini relates that they would bring their catch to Bergen where German, English, Scottish and Prussian goods were for sale. And there, 'they would purchase, with their fish, all necessities since, as related earlier, nothing grows [at Røst]. They have no coin of any kind, and when they have bartered what they need, they return home.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Det er lenge siden jeg leste om dette, men så vidt jeg husker var han overrasket over at fiskerne dro ut på fiske og lot kvinnene bli igjen sammen med italienerne! Jeg mener også å huske at han nevnte at de nyfødde ble lagt under åpen himmel for å få litt nysnø på seg, og ellers noe om at det var veldig spennende med badstue!Mh Arnstein Rønning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Eide

-Norges Historie- b.4 og 5, Cappelens forlag har flere lengre utdrag fra dette Venetianske 'besøket' på Røst.I følge beretningen, seilte Piero Qverini og hans mannskap fra Kreta (tilhørte Venetia) i april 1431 med vin for det Flamske markedet.Så det var ikke bare den -Spanske Armada- som kom 'ut av kurs' i den Engelske kanal.Mvh. Geir Eide

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Det finst ei fantastisk bok om Querini, skriven av etnologen Helge Wold: 'I paradisets første krets'. Den er svært lesverdig, som alt Helge Wold har skrive. Dette er vitenskap på eit høgt nivå skrive slik at me all vert interesserte. Kan gjerne erstatta ein kriminalromar i påska.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Kvien

Dette er jo faktisk en virkelig artig historie som fortjener å bli publisert i sin helhet på inernett på 'begge målføre' (norsk og engelsk). Dette betyr vel at det er endel nordlendinger med italiensk opprinnelse :=)) Og ikke minst ser den ut til å være dokumentert i motsetning til mange andre liknende historier. Vet noen om det finns flere tilgjengelige historier på nettet om denne hendelsen, bortsett fra den som står gjengitt foran?Tor Kvien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Kvien

Det er utrolig hva en kan finne når en bare vet hva en skal søke på. Stikkordet ble Qverini, og for spesielt interessert er dette et knippe med lenker som jeg har sendt til Italia:[url="http://www.lofoten-art.no/querini.htm>http://www.lofoten-art.no/querini.htm http://home.online.no/~anlun/tipi/gruppe2.htm Lenke http://home.online.no/~boethius/senja/rost.htm http://www.lofoten-tourist.no/infoguide/de/rost/ Lenke http://www.louisianafoods.com/fishfaq/cod.html Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Eg har lese Helge Wold si bok - kjempeflott. Eg har òg fått utdrag av ei anna bok, 'Norge i andres øine' av Carl Huitfeldt kor han omtalar Querinis beretning frå side 26 til side 42. Meininga var nemleg å lage ein artikkel om dette, men eg er aldri komen så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Mamen

Anne Cath Vestly har en fyldig omtale av Querinis forlis på Røst i en av sine barnebøker, jeg tror det var boka om Aurora og Sokrates.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest David Widerberg Howden

Hei fra min Farmors slekt har jeg alltid blitt fortalt at de stammet fra noen Spanjoler eller italienere,Min forfar skulle visstnok ha vært den eneste overlevende fra et skipsforlis og skulle visstnok ha vært av adelsætt,Hans navn var Emmanulel hans sønner var Fanuel og Vincents(Dro Nordover). Fanuel stammer jeg fra. I følge familien skjedde dette et sted på Jæren men det kan selvfølgelig ha skjedd andre steder dette skjedde antakelig en gang på 1500-tallet??. Forresten hvor er Røst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Der var mange skipsforlis langs kysten på den tida. Vi har jo òg historien om restene etter 'den spanske armada' som skal ha stranda på Vestlandet. Sjå artikkelen http:home.online.no/~fndbred/armada.htmDu finn den òg ved å gå inn på 'Avskrifter og artiklar... ' under 'Nyttige lenker', høgre spalte omlag midt på.Elles er Røst heilt yst i Lofoten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Thee Danielsen

baccalà. Det er ingenting som tyder på at det spanske ordet bacalao er opprinnelsesordet — slik man er fristet til å tro ut fra Bokmålsordboka. Men den spesifikke matretten man tilbereder i Norge, kan jo godt gå tilbake til nettopp den spanske. I Veneto har man i alle fall sine egne tradisjonelle oppskrifter. Dessverre er råmaterialet i dag såpass kostbart at baccalà må regnes som et festmåltid. Den tørrfisken man får kjøpt i Padova, har jeg alltid hørt at kommer fra Norge, men i tidligere tider nevnes også Island.Det skal finnes mye materiale omkring tørrfiskimporten til Veneto i det uuttømmelige Archivio dello Stato i Venezia — “STATSarkiv” fordi jo Venezia var egen stat inntil Napoleon gjorde kål på den i 1797. Her er det interessante kulturhistoriske forbindelser mellom Norge, Flandern, Spania og Veneto som meg bekjent aldri er blitt tilfredsstillende belyst. Spania ligger nødvendigvis på veien mellom Norge og Venezia, og de som behersket havet på den tiden vi snakker om, var hollenderne i Nord-Europa og venezianerne i middelhavet. Venezia var en stormakt på havet med kolonien Kreta som kornkammer og vinprodusent i tiden 1211 til 1669. Da Quirini strandet på Røst, ble det fremdeles handlet med slaver på Kreta som på 1300-tallet var Europas største slavemarked. Slavene kom fra de fleste tenkelige steder, og mange kom fra Russland (som kunne oppvise store “ressurser” på det området gjennom middelalderen). Jeg kan ikke minnes å ha lest at det også ble tilbudt skandinaviske slaver på Kreta, men man kan vel ikke utelukke at noen uheldige nordmenn havnet der og bare ble registrert som ‘nordici’, folk fra nord. Dessuten var jo de opprinnelige fra nettopp de områdene hvor transportveiene gikk sørøver til Svartehavet (hvor Venezia hadde sine ‘kontorer’, for å bruke hanseatisk terminologi) av skandinavisk opprinnelse.Endel skip fra Den spanske armada strandet for øvrig i Irland, og over tusen sjøfolk skal ha omkommet — ifølge en minneplakett som er satt opp ved “Spanskeklippen” nord-vest for Sligo (en by i den nord-vestlige delen av Irland). Det var den irske presidenten som avduket minnesmerket på 400-årsdagen for hendelsen, men ingen personer var spesielt innbudt fordi de kunne hevde at de var etterkommere etter spanjoler som faktisk overlevde og slo seg ned i Irland.Mye tyder på at skipsforlis også kan være banebrytende for “mellomfolkelig handel og samkvem” — i beste og verste mening. Det faktum at det fins en relativt høy frekvens av mennesker med blå øyne på Kreta, og likeledes at brune øyne “uforklarlig” kan dukke opp på mer eller mindre isolerte steder i Norge eller i Irland, kan imidlertid i beste fall bare brukes som romantema. Vi vet vel like lite om slekters gang i Lofoten, i Irland eller på Kreta for et halvt tusen år siden som etter Harald Hårfagre for tusen år siden, jfr. debattema nr. 1614.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Thee Danielsen

Den siste setningen i 2. avsnitt skal begynne slik:Dessuten var jo de opprinnelige Rus’ fra nettopp de områdene hvor…Bruk aldri de “hakene” som står over komma og punktum på tastaturet i innlegg. Da forsvinner hele ordet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 år senere...
Gjest Odd Andreas Sørgård

Pietro Qvirini og to andre i hans følge skal ha skrevet ned beretningen om forliset. Er noen av disse beretningene oversatt til norsk og gitt ut i bokform?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Til (14): At det ikke er etterkommere etter spanjoler fra armadaen på Irland har sin naturlige, om enn forferdelige årsak. Svært mange av armadaskipene som ble tapt gikk ned på vestkysten av Irland. Man regner med mellom 17 og 24 skip med ca. 5000 mann. Dette var en tid med mye oppstander mot det beinharde engelske og protestantiske styret på Irland, og den engelske guvernør på Irland, William Fitzwilliam, var redd for at katolikker (armadaen hadde ikke bare spanske mannskaper, det var mange portugisere, italienere, flamlendere og tyskere med og) ville kunne slå seg sammen med irer og øke opprørstendensene. Han ga derfor ordre om at enhver overlevende fra armaden som ble tatt til fange (inklusive kvinner og barn, en del offiserer hadde visst famliene sine med på skipene) på Irland skulle drepes, men man skulle forsøke å få ut mest mulig informasjon av dem først, tortur ga han tillatelse til å bruke. Enhver ire som hjalp en overlevende skibbrudden skulle også regnes som forræder og henges. Av de 5000 omkom nok flertallet i selve skibbruddene, men et par tusen ble tatt til fange og deretter hengt i galger som ble satt opp i alle større steder langs kysten. Det er beskrevet hvor mye informasjon de fikk ut av en 14 år gammel italiensk gutt før de hengte ham. En håndfull fanger av meget høy adelig rang ble sannsynligvis spart, da man antok man kunne få store løsepenger for dem. Man regner med at et par hundre av de 5000 med hjelp av venneligsinnede irer klarte å redde seg over til Skottland der de ble behandlet bedre. Overlevende fra spanske skibbrudd i selve England som ble tatt til fange, ble derimot behandlet bra, og senere hentet til de spanske Nederlandene. En av de meget få som klarte å komme seg til Skottland og deretter tilbake til Spania var kaptein Francisco de Cuellar. Han beskrev senere sine grusomme opplevelser i et brev som man kan lese her: LenkeMen som sagt, grunnen til at det ikke er etterkommere etter overlevende fra den spanske armadaen på Irland er enkel, det var ingen overlevende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Andreas Sørgård

Fant dette om Pietro Querini i Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/Pietro_Querini - hvor det også er lag ved en liste over relevant litteratur. To andre overlevende, Cristoforo Fioravante og Nicolaus Michele, har også skrevet om hendelsene, men disse manuskriptene skal være gått tapt.Foruten 'I paradisets første krets', nevnt i et tidligere innlegg, har også Amund Helland fått med en norsk oversettelse av Querinis beretning i Nordlands amt bind 1.Mvh Odd Andreas

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.