Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Barbara Lose

[#8696] Gravlegging / Jordfestning

Recommended Posts

Gjest Barbara Lose

Haaper det er ikke et dum spoersmaal:I tabellen Doede i Askvoll 1816-1865 finnes to forskjellige begravelsdata: Gravferdsdato og Jordfestning (f.eks. Gf 30.12.1832, Jf 17.2.1833 eller Gf 5.5.1934, Jf 26.7.1934). Et eller annet sted har jeg ogsaa lest uttrykken 'jordkast'. Betyr det at graver var aapen i flere uker - saagar om sommeren?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Det vanlege var at det vart sett tjukk stav på kista før grava vart fyllt med jord. Når så presten kom og skulle jordfesta vart staven dregen opp, slik at det vart eit hol ned på kisteloket. Presten kasta jord så jorda ned gjennom dette holet; jordfesta den døde. Ein måtte ordna seg praktisk i eit vidt land.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

Hjertelig takk for opplysningen.Jeg hadde aldri tenkt at beskjeftigelsen med data fra kirkeboeker og folketellinger kan vaere saa veldig interessant og laererik! MvH B. Lose

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

Det er nok noen uklarhet: Var presten fravaerende ved gravlegging, slik at den andere seremonien var noedvendig?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Presten var nok då fråverande; Norge hadde fleire kyrkjer (og gravstader) enn prestar. Staden der eg vaks opp tilhøyrte på 1700-talet Os prestegjeld. Os hadde fem sokn, med kvar si soknekyrkje, men berre to prestar; soknepresten på Os og kapellanen på Fusa. Samnanger, der eg er frå, fekk gjerne besøk av presten kvar tredje veke. Han kom då inn fjorden med båt frå enten os eller Fusa. Om vinteren, då det låg is i fjorden kunne det bli enno sjeldnare. Dermed vart det gjerne altfor lenge å venta på presten for å få gravlagt folk. Dermed vart dei gravlagde utan presten, som så kasta jord på etter neste gudsteneste, eller om han elles skulle koma til bygda.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Det er mullig at man på Vestlandet brukte en stokk, men det var ikke det vanligste. I alle fall ikke der hvor jeg vokste opp. Det var eit jernrør som ble brukt, og det var svært viktig at den jorden som presten kastet på traff kistelokket? Hvorfor. Fordi at presten skulle ved sin jordpåkastelse binde den døde til jorden, slik at han/hun ikke gikk igjen.Hvis man studerer maleriet 'En bondebegravelse' så vil en se at et jernrør stikker opp fra graven.mvh. Birger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Det har vel kanskje litt med periode å gjera; på 1800-talet fanst det jernrøyr i bondesamfunnet, tidlegare var det smått med det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

Til Jan: Naa forstaar jeg, hvorfor det finnes ingen jordfestningsdata i tabellen for gravlagde i Bergen i denne perioden.Til Birger: Hvem har malt 'En Bondebegravelse' og hvor kan man se dette maleriet?Mange takk, begge to! Barbara

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Møller Nordby

Erik Werenskiold, og bildet finner først på denne siden:Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Jeg beklager at jeg ikke skrev hvem som hadde malt bildet. Det var en glipp. Takk Nina!Nå er jeg også kjent med at enkelte mener og tror at disse rør eller stenger ble brukt som et slags gravminne i stedet for kors eller stein. Men ifølge min for lengst avdøde far som hadde ansvar for kirkegården hjemme så var det ikke det.Senere snakket jeg med en som hadde studert dette historisk og som bekreftet dette som min far hevdet. Det er bare så sørgelig at jeg ikke kan huske navnet hans (Jeg er blitt medlem av korttidsminneforeningen). Men så vidt som jeg kan minnes så var han ansatt innen for kirken eller en læreanstalt innen kirken. Birger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Møller Nordby

Som man ser av bildet ligger det nok en slags symbolsk mening i at jernrøret er plassert midt i bildet også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

Tusen takk, naa har jeg ogsaa sett paa dette bildet!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Siden temaet dukker opp igjen så har jeg lyst å tilføye at i 'gamle dager' trodde man jo på at den døde kunne 'gå igjen'. Spesielt var jo dette med rør eller stokk brukt i førkristen tid. Det har derfor forundret meg at dette fremdeles er i bruk innen kirken. Jeg har imidlertid latt meg fortelle at enkelte kirkesamfunn utenfor Statskirken ikke lenger bruker 'jordfesting'.Mvh.Birger Forsmo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

Mange takk for ditt innlegg, Birger.Good Påske! Barbara

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.