Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Øystein Lappegard

[#8716] Den store nordiske krigen 1709 1720

Recommended Posts

Gjest Øystein Lappegard

Kvar finst det opplysningar om kva for soldatar frå Hallingdal som var med i den store nordiske krigen 1709-1720? Av interesse er særleg fylgjande: 1. Veit ein navna på dei soldatbøndene som var med i kompaniet til Lars Michelsen på Nordkleiva? 2. Veit ein kven som fall i slaget på Nordkleiva 16.april 1716 og i slaget ved Moss 25. April 1716? 3. Veit ein om det var hallingar med i den dansk-norske hæren i nord-Tyskland og 1712-1716? 4. Det er nemnt Regiment Norge, 2. Trondhjemske regiment, Bergenhusiske regiment og Valdreske regiment. Finst det opplysningar om det var soldatar frå Hallingdal i nokon av desse?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ottar Solberg

I boka av Alf Kiil: 'Arkivkunnskap', s. 220 (Militærstell) stå det fylgjande: 'Statsarkiva får ofte spørsmål etter karar som har vore med i slag som er kjende frå krigshistoria vår. Dessverre er det oftast uråd å gi opplysningar om dette på grunnlag av kjelder i statsarkiva av di troppestyrkane i felten gjerne vart sette saman av soldatar frå ulike militære einingar, og det fortel ikkje dei militære arkivsakene frå heimstaden noe om.'Har du lese det som Lars og Sigurd Reinton har skrive i bind I av 'Folk og Fortid i Hol', s. 251-267. Her er nemnde nokre personar frå Hol som var med i desse kampane. M.a. heiter det om trefningane ved Krokkleiva i april 1716: 'Blandt de bønder fra Hallingdal som holdt Kleven besatt var der især en mann, Jon Trageton fra Hol, som udmerkede sig. Han lå i et bakhold i en liten dal, hvor man ikke kunde se ham, og sendte fienden den ene kule efter den annen. Til sist fikk de øye på hans lue, en av de såkalte 'sponehuer'. Da ropte de: 'Tvi me tusan! Ripa, ripa (d.v.s. flykte) gossar! Skogen er full av 'sponhuer!'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Den tidlegare statarkivaren i Bergen, Øvrebø, Egil, har skrive bok I kongens teneste : militær utskriving frå bergen stift under Store nordisk krig 1709-19.. materialet fann han i sitt eige arkiv; dermed bør det vera tilsvarande materiale ved 'ditt' arkiv; Kongsberg. Vend deg dit. Men Kiil kan vel ha rett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Så vidt eg veit var Øvrebø langt lenger enn til eige arkiv for å finne dei opplysningane han har presentert i boka. I røynda brukte han fleire tiår på å sanke i hop alt, både i Bergen og København, etter det eg har skjønt. Så noko lett oppgåve å finne tilsvarende for andre lutar av landet, er det nok ikkje.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

For Stod i Nord-Trøndelag har jeg hatt god nytte av innførsler i kirkeboken, der det står oppført hvem som døde i krigen. Soldatene blir fraktet hjem, og ofte begravet flere måneder etter sin død. Antall dødsfall i perioden 1718-1719 var langt høyere enn både tidligere år og de påfølgende. Hvis det finnes kirkebøker tilgjengelig for området, kan kanskje dette være et sted å lete.Sissil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg vet at Jo Rune Ugulen nylig har skrevet en artikkel om denne krigen - han kan kanskje gi deg mer informasjon?Sissil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jo Rune Ugulen

Artikkelen min er nok ikkje heilt ferdig enno, og den er avgrensa til finske krigsfangar på Vestlandet etter Armfeldt felttog i Trøndelag 1718. Eg skriv den for det finske tidsskriftet Genos. Hallingdøler er dermed ikkje særleg framtredande i mitt materiale. Eg kjenner heller ikkje til publikasjonar som går på det aktuelle spørsmålet her. Når det er sagt, finnest det svært mykje materiale om Den store nordiske krig i arkivet etter Kommanderende General i Riksarkivet i Oslo. Der imellom ei rekkje innberetningar frå ymse hald om krigshendingar. Det er nærliggjande å tenkja seg at det kan liggja materiale her som kan kasta ljos over delar av spørsmålet.Elles finnest det ein svært god artikkel om felttoga i 1716 og 1718. Wahl, J[ohan] O[laus]. 'Felttogene 1716 og 1718.' Norsk militært tidsskrift 66 (1903): 1-17, 157-169, 251-282, 315-336, 379-398, 423-447 og 483-495.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Jeg har samlet litt stoff om slaget i Moss 23. april 1716. Jeg har ikke funnet navn på noen av de menige soldater og underoffiserer som falt. Det var en norsk offiser som falt, og 32 underoffiserer og menige. En offiser ble såret og 90 underoffiserer og menige. Dette i følge brev datert Moss 25. april 1716 fra oberstløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt til overkrigssekretær Valentin von Eickstedt.Den falne offiser var kapteinløytnant Even Wahl fra det norske gevorbne infanteriregiment (ofte kalt Regiment Norge, i samtidskilder som regel kalt etter regimentssjefen som da var generalmajor Frederik Christopher de Cicignon, altså Cicignons regiment). Den sårede norske offiser var sekondløytnant (senere generalmajor) Peder Todderud (1691-1771) fra det Smålenske nasjonale infanteriregiment. Todderud skrev i et brev i 1757 at 'Jeg blev haardelig blesseret og Skudt igiennem livet'.Styrkene som deltok i Moss var delt i to styrker: 1) En styrke på 500 mann (5 kompanier) under kommando av oberstløytnant Huitfeldt ble fraktet på skjærbåter, galleier og brigantiner fra Fredrikstad til Kambo nord for Moss og angrep så sørover inn i byen. Denne avdelingen hadde nok de hardeste kampene, og besto av 370 soldater og landdragoner fra det Smålenske nasjonale infanteriregiment og 130 reservesoldater fra det nasjonale Bergenhusiske infanteriregiment. Kompanisjefene i denne var kaptein Hans Wilhelm Rømer, kaptein Frantz Butler, kaptein Christian Harbou og kaptein Hans Otto Steen, foruten Huitfeldt selv. 2) Over land fra Fredrikstad angrep hovedstyrken (ca. 1000 mann) under kommando av brigader Vincentz Budde (da sjef for det Trondhjemske nasjonale infanteriregiment) Moss fra syd. Denne hovedstyrken besto av soldater fra det norske gevorbne infanteriregiment, fra det Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment og fra det Trondhjemske nasjonale infanteriregiment, samt en mindre avdeling gevorbne dragoner (under kommando av løytnant Sibbern).Som du skriver var det nasjonale Bergenhusiske infanteriregiment, det nasjonale Trondhjemske infanteriregiment og det norske gevorbne infanteriregiment (bortsett fra reservesoldatene i de nasjonale regimentene) sendt ut av Norge sammenhengende i tre år, fra februar 1713 til de ankom Fredrikstad med skip fra Danmark tidlig i april 1716. De deltok i de tre årene i flere felttog i Nord-Tyskland, bl.a. erobringen av Tönning, landgangen på Rügen og erobringen av Stralsund. Først i september 1716 kom f.eks. trønderne hjem og ble demobilisert. Dette er så vidt jeg kjenner til den eneste gang norske nasjonale (altså legdesoldater, ikke gevorbne/vervede) soldater ble brukt i krig på kontinentet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Jeg vil bare tilføye at Øvrebøs bok gir en god innføring i hvilke kilder som finnes på dette området. Dimensjonene på det puslespillet han har lagt, viser imidlertid at det ikke er noen rask vei til målet hvis man vil ta fatt på en tilsvarende kartlegging for andre landsdeler eller bygder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øystein Lappegard

Takk for gode opplysningar. Eg er djupt imponert over all kunnskap og raske tilbakemeldingar. Dette var min fyrste gjestevisitt i dette forumet, men neppe den siste. Vedrørande svara så kan eg berre nemne at vi i Ål ikkje har kyrkjebøkene for denne perioden og at det gjer det heile vanskelegare og meir tidkrevande. Eg skjønar at prosjektet mitt kanskje er i overkant for ein amatør.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.