Gå til innhold
Arkivverket

[#8741] Tukthuset i Bergen


Gjest Jostein Søreide
 Del

Recommended Posts

Gjest Jostein Søreide

To av mine forfedre ble satt i tukthuset i Bergen i hhv. 3 måneder og 1 1/2 år. Hva innebar dette av straff? Er det skrevet noe om tukthuset i Bergen, og finnes tukthuset enda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Ulvund

Tukthuset var ein straffarbeidsanstalt, i motsetnad til fengsel som var ein straffanstalt. I praksis bestod skilnaden i at i tukthuset sat fangar med dei lengste straffane (frå 6 mnd frå 1842) i tillegg til at dei skulle sysselsetjast med arbeid, medan i fengslet sat dei med korte straffar, gjerne ned i nokre få dagar (kortaste var to dagar ved bøtesoning), og arbeid høyrde til unntaka. I tillegg til tukthuset hadde ein også ein del slaveri rundt om på festningane som var det strengaste straffarbeidet for menn.Heile dette systemet vart avvikla på 1870-80-talet då straffarbeidsanstaltane forsvann som straffeinstitusjon til fordel for nye typar fengsel.Tukthuset i Bergen finns, no som kommunale kontor. Du finn bilete av alle straff/tvangsarbeidsanstaltane i Bergen her. Ein intro til tukthuset finn du i D.Thrap: 'Bergens strafanstalter i 1850-60 Aarene' i Bergen historiske forenings skrifter nr 18, 1912. I tillegg kan du lese Anton M. Wiesener: 'Fængsels og arrestforhold i gamle Dage' i Bergen i Bergen historiske forenings skrifter nr. 21, 1915 og Julius Olsen: 'Politivæsen, strafferetspleien, fængsel, strafanstaltar m.v.' band I i Bergen 1814-1914, Bergen 1914Sjå også:Beretning om Beskaffenheden af Norges Strafanstalter og Fangepleie samt Betænkning og Indstilling om en Reform i begge, efter fremmede Staters Mønster, Chra 1841 P. M. Norum: Beretning og Betænkning angaaende Strafarbeidsvæsenet i Norge, Christiania 1860 Meddelelser om det noske Fængselsvæsen i det 19de Aarhundrede, Kra 1904 Den norske straffelov 1842 (1874)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 måneder senere...
Gjest Agnete Schjønsby

Hvordan var straffenivåene rundt 1850-60? Jeg arbeider med en familie der flere satt inne i fengesel for 'grovt tyveri' i 6-8 måneder i 1850-51. Neste dom - også 'grovt tyveri' var straffarbeid ved tukthuset. Bygdeboka for området (Tysnes) forteller at de var anklaget for tjuvmelking av naboens kyr. Kunne virkelig en slik forbrytelse gi en slik straff? En av brødrene var straffet for tyveri 3 ganger; først ved pisking, deretter noen måneders straff, og siste gang: Sju års straffarbeid! Betyr dette at han begikk grovere forbrytelser, eller at gjentakelsen ble straffet hardt i seg selv? Finner jeg svaret i en av kildene nevnt i Ulvunds innlegg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.