[#8904] Hvor ligger gården Olderøy i Sunndalen?

[Gjest Carsten A Berg]

I FT 1865 finner vi følgende om gården Olderøy:Romfo Sunddal Olderøien*Halvor Larss. Husmand uden Jord g 32 m Sunddal Marit Olsd. hans Kone g 35 k Sunddal Gøri Hansd. deres Datter ug 9 k Sunddal Lars Halvors. deres Søn ug 11 m Sunddal Ingebrigt Halvors. deres Søn ug 2 m SunddalDatteren Gjertrud født to år senere og død 1901 er min oldemor - men: Er det noen som kan plassere gården Olderøy i Sunndalen for meg?Øvrige opplysninger for den interesserte finnes på http://siec.winnem.com - se 'Olderøy' i den alfabetiske oversikten over slektsnavn i venstre ramme.Takk for alle mulige gode tips; jeg har rett og slett ikke klart å finne plassen på egen hånd!

[Gjest Halvor Aaby]

Ut fra FT 1865 ser det ut til at Olderøya var en plass under Knapset eller Trettvoll i Sunndalen. Knapset er ikke å finne i FT 1900 og heller ikke på NGO's kart Romfo. Den har kanskje blitt ødelagt av ras e.l. Trettvoll er den første gården du kommer til i Møre og Romsdal når du kjører riksveien mellom Oppdal og Sunndalsøra. Jeg vil gjette på at Olderøya lå nær Driva, ikke langt fra Trettvoll. Men lokalkjente kan sikkert fortelle mer om stedet.

[Gjest Berit Knudsen]

Romfo er også en gård i Sunndalen iflg. bygdeboka.

[Gjest Carsten A Berg]

Takk for svar fra dere begge. Jeg var litt upresis i mitt første innlegg, idet jeg bare tok med innføringene i førstelinjen fra oppføringen i FT 1865. For å presisere:Romfo = sogn; Sunddal = prestegjeld, Olderøien = gårdsnavn. Det tilhørte forøvrig 1. skoledistrikt.Jeg har et kart her hjemme; 'Topografisk kart over Norge, blad 42 A, Opdal', utgitt 1888, revidert pr 1919. Sunndalen er definert som Nordmøre Fgd, Sunndal Pgd, Romfo Aks. Så vi er definitivt på rett spor.Her finner jeg, som Halvor Aaby sier, Trætvold gård omtrent en kilometer fra på fylkesgrensen mot Sør-Trøndelag, helt i dalbunnen. Romfo annekskirke/kapell ligger rundt en mil lenger nede langs Sunndalselva. Knapset finner heller ikke jeg, men andre gårder jeg finner rundt Trettvoll er: Smaavold (ved elven litt vest av Trettvoll, Grændsen (på sydsiden av elven noen hundre meter sydøst for Trettvold, og Liabø (litt oppe i dalsiden nordøst for Trettvold). Forøvrig; Trætvold Sæter, husmannsplassen Liabø Ytre, osv. Her er detaljnivået ganske godt, men altså ingen Olderøien nevnt.Jeg er takknemlig for svar så langt, og ser frem til ytterligere fin-sikting hvis noen kan bidra.Et spørsmål: Vil navnet 'Olderøien' antyde en øy eller halvøy på noen måte? Jeg finner husmannsplassen Klingøien litt lenger nede i elven, men ser ikke at den er tydelig markert på noen halvøy selv om den ligger ved elvebredden. Mellom Romfo krk/kpl finner jeg en sju-åtte øyer i Sunndalselva, men ingen av dem har navn på mitt kart. Øya som ligger nærmest Trettvoll ser ut til å ligge 6-700 meter lenger vest, rundt nesset ved Småvoll.

[Gjest Asmund Lien]

Jeg vil tro at -øien betegner en ødegård, altså et bruk som har ligget ubebodd i lang tid. Det har neppe noe med 'øy' å gjøre.

[Gjest Carsten A Berg]

Spennende tanke, Asmund - og det rimer i alle fall mer med terrenget enn en øy, slik tilfellet også er med Klingøien lenger nede langs Driva (se mitt innlegg over ditt).Kan 'older' i så fall sikte til 'elder' eller 'gammel' - altså den gamle ødegården?På mitt kart står det forøvrig Driva høyt oppe i elva, mens den like øst for Romfo kalles Sundalselven. Skifter den navn underveis?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Svaret er ja, i flg. Store Norske Leksikon. Det skjer etter at den har kryssa fylkesgrensa og gjort ein stor bue mot nordvest for så å renne ned Sunndalen. Namneskiftet kjem vel då omlag ved Gjøra, kan det sjå ut til på kartet. Eg har aldri vore der.

[Gjest Osvald Rydjord]

Older tror jeg i denne sammenheng heller kommer av or. Or vokser ofte i våt jord, og at Olderøy derfor er en øy i Sunndalselva/Driva bevokst med or. Osvald

[Gjest Knut Bryn]

Navnet Olderøien burde ikke være så vanskelig å forklare. I mange stedsnavn betyr ordet eller leddet 'øy' en flat slette ved vann. Vannet kan være fjord, innsjø eller elv. I dette tilfelle er det vel elva Driva som er vannet. 'Older' er treslaget or.Jeg er enig med Halvor i at FT 1865 leder oss til området Trætvold-Småvollan. Gården Knapset ser ut til å være slått sammen med Småvollan en gang på 1800-tallet. I matrikkelen fra ca. 1888 har begge disse brukene g.nr. 4. I matrikkelutkastet fra 1950 er g.nr. 4 betegnet som Småvollan med Knapset. Plasseringen av Olderøien i FT 1865 kan tyde på at denne husmannsplassen lå under dette gårdsnummeret.Av Carstens web-sider framgår at Halvor Larsens far, Lars Halvorsen, ved en anledning kalles 'Fretvold'. Noen slik gård finnes ikke i Sunndal. Mon tro om ikke dette navnet er en lesefeil for 'Tretvold'? I så fall kunne kanskje g.nr. 3 Trætvold være vel så aktuell som eier av Olderøien. Gården kalles gjerne 'Gråura'. I kartverkets økonomiske kart skrives navnet for øvrig Gråorda. Dette skulle vel ikke ha noe med treslaget 'gråor' å gjøre?Tampen brenner altså, men nøyaktig hvor Olderøien lå, kan vel bare det lokale historielaget eller andre lokalkjente gi svar på? Hvilken gård plassen hørte innunder, kunne det kanskje være mulig å finne noe om i pantebøkene?

[Gjest Carsten A Berg]

Til Halvor Aaby og Knut Bryn:Her skjer ting fort, og mens jeg skrev mitt kom Knuts innlegg. Jeg skrev dette til Halvor:Det ser nå ut til at du må ha fulltendig rett mht Trettvoll - i alle fall hva Halvors far angår. Jeg har gått tilbake i egne papirer, og rekonstruert en undersøkelse jeg gjorde på Riksarkivet ved Sognsvann i 1998. På mitt eget nettsted http://siec.winnem.com - se 'Olderøy' - står:'I kirkebøkene for Sunndalen 1832-1846 (HF 1177) finner vi en Lars Halvorsen Fretvold, 'gaardsmand' og gift med Ingeborg Olsdatter i forbindelse med sønnen Halvors dåp 21. september 1834. (...) Et søk på (FT 1865) viser oss at (...) husmann uten jord Halvor Larssen og konen Marit Olsdatter er bosatt på gården Olderøien i Sunndal prestegjeld.(...) På gården er også den 70 gamle husmann med jord Lars Halvorsen og hans kone Ingeborg Olsdatter bosatt. Dette må være samme personer som i kirkeboken for 1834 fremstår som Lars Halvorsen Fretvold, konen Ingeborg Olsdatter og sønnen Halvor (...).'Jeg ser bare ut til å ha gjort én liten feil på Riksarkivet for fire år siden: Jeg har lest 'F' for 'T' - Fretvold må være Trettvoll. Jfr. Knut Bryns innlegg om at det ikke finnes noe Fretvold i Sunndalen. Jeg har ikke kopi av teksten fra Riksarkivet, men vi kan nærmest ta for gitt at det er feil avskrift fra min side.Vi kan kanskje ikke ut fra dette uomtvistelig koble stedsnavnet Olderøien til Trettvoll, men vi kobler i det minste Halvors foreldre til gården i 1834. Dersom de ikke flyttet på seg i mellomtiden, gjenstår det muligvis bare å sette en svart husmannsplass-prikk på kartet der plassen Olderøien under gården Trettvoll lå helt eksakt?Til alle så langt: Nok en gang tusen takk!!!

[Gjest Carsten A Berg]

Når jeg virkelig fin-studerer kartet jeg har (Topografisk kart over Norge, blad 42 A, Opdal', utgitt 1888, revidert pr 1919), finner jeg at det er avmerket to husmannsplasser uten navn i geografisk svært nær tilknytning til Trettvoll.Den ene ligger mellom Trettvoll og Småvollan, noe nærmere Trettvold der Driva gjør en liten sving akkurat langs fylkesgrensen. Avtanden mellom denne plassen og fylkesgrensen kan ikke være mer enn 40-50 meter, og til Trettvoll kanskje 2-300 meter.Den andre ligger vis á vis Trettvoll på sydsiden av Driva - rett over elven fra gården. Kanskje lå sistnevnte under gården 'Grændsen', som ligger litt lenger oppe i dalsiden syd for Driva?Andre husmannsplasser finner jeg ikke sånn i umiddelbar nærhet, og ingen langs Driva. Det gjelder også nær Småvollan - men det spørs jo hvor nøyaktig kartet er og hvor gode mine øyne er. Målestokken er 1:100000, og jeg tror det meste er tatt med.Skal jeg tro at vi har funnet plassen, mellom Trettvoll og Småvollan? Her må det naturligvis lokalekspertise inn, som både Halvor og Knut sier.

[Gjest Berit Knudsen]

Kilde: Ivar Seljedal, Sunndalsboka bd. I, s. 148.Under Småvollen kjennes bare 1 husmannsplass:Olderøyen.Husmannsplassen Olderøyen (Knapset). Her satt ca. 1834-76 Lars Halvorsen. Han var f. 1793 utenfor ekteskap, sønn av hm. Halvor Larsen Volløyen. Lars ble 1834 gift med Ingeborg Olsdatter Hafsås, f. 1804 på Halden.Barn: 1) Sigrid f.1827-død 1874 blind fattiglem på Olderøyen. 2)Halvor 1834. Han bodde som gift mann på plassen til ca. 1873, da han med kone og barn må være flyttet fra bygden.Lars Halvorsen satt på plassen til sin død i 1876, men var da fattiglem. (Finnes i FT 1865/76 iflg.boka) Konen Ingeborg døde 1883 på Jenstad.

[Gjest Carsten A Berg]

Hva dere kan, alle sammen!!! Jeg er rent ut sagt imponert! Takk til dere alle - for her ser vi jo ut til å være så godt som i mål. Og på toppen av det hele, ytterligere opplysninger om Lars' hustru Ingeborg!Fremdeles gjenstår det siste, skal jeg være virkelig vanskelig av meg: Eksakt hvor lå husmannsplassen?Stedet mellom Småvollen og Trettvoll jeg siktet til - i innlegget over Berits - lå der den nye riksveien nå går i bro over Driva, slik det ser ut på det detaljerte kartet jeg finner på Statens Kartverks 'Norgesglasset'. Det er ingen hus tegnet inn der nå, mens kartet fra 1888, rev 1919 viser en plass nord for Driva omtrent nøyaktig der broen skjærer over elven.Og for all del - uansett om jeg får svar på dette siste detaljspørsmålet: Jeg er mer enn fornøyd med all hjelp fra dere alle!

[Gjest Halvor Aaby]

En liten ting til. I 1801 er Grendsen og Knapset å finne i Oppdal, Sør-Trøndelag. Det har altså vært ei grensejustering mellom 1801 og 1865. Trettvoll er ikke å finne i Oppdal i 1801, men heller ikke i Sunndal, så vidt jeg kan se.

[Gjest Carsten A Berg]

Kjære alle gode hjelpere,Jeg har lest gjennom de aktuelle delene av Sunndalsboka selv, og takker for all god hjelp. Med mindre noen peker på en gammel grunnmur for meg nå og sier at her, akkurat her lå huset, får jeg si meg mer enn fornøyd!Om en annen husmann på Småvollan, Peder Sivertsen som bodde der til 1812, står det vekselsvis at han bodde på Trettvoll (1800), Vollan (1802), Småvollan (1806) og Volløyen (1808). Som det står: 'Disse forskjellige oppgifter kan ikke godt skyldes at mannen stadig har flyttet fra den ene til den andre av disse lokaliteter, men må vel heller bero på en sammenblanding av de nevnte fire stedsnavn, som betegner meget begrensede områder og ligger nær hverandre eller endog så å si side om side'.Det samme må jeg da tro gjelder mine, som kalles Volløyen (1793), Trettvoll (1834) og Olderøyen i senere opplysninger. Det er trangt der Driva bukter seg gjennom dalen akkurat på den plassen, og basert på det over får jeg tro de bodde på samme plassen hele tiden: Knapset/Olderøyen = Småvollen bruk 2 iht Sunndalsboka.Om kommune- og fylkesgrenser: Ja, det har vært et skifte. I 1776 tilhørte Knapset Oppdal tinglag, og selv om det var samme eier (Sliper) kunne ikke de to brukene Småvollan i Sunndal og Knapset i Oppdal slås formelt sammen. 1. januar 1847 ble Knapset ført tilbake fra Oppdal til Sunndal tinglag.Det plasserer i alle fall Olderøyen = Knapset oppover i dalen i forhold til Småvollan, og da ser jeg bare for meg en mulighet; den lille husmannsplassen som på mitt gode kart er avmerket der brua i dag krysser Driva - mellom Småvollan og Trettvoll. Der, tror jeg, må noen peke for å vise meg restene av grunnmuren, og da snakker vi om et område på 100 x 100 meter eller så...Jeg tror også at jeg kan slå fast følgende:Husmann Halvor Larsen Volløyen må etter navnet å dømme ha bodd på samme plassen i 1793 da han fikk sønnen Lars Halvorsen utenfor ekteskap, de bodde videre på samme plassen som kalles Trettvoll når sønnen Lars' sønn Halvor blir født i 1834 (som sør-trønder), og de bor fortsatt der når min oldemor Gjertrud Olderøy kommer til verden (som nord-møring) i 1867.Jeg finner riktignok en annen husmann på Volløyen i 1808 (se Peder Sivertsen i 3. avsnitt over), men siden faren kalles Volløyen når Lars blir født 1793, må det vel være noenlunde sikkert å tolke at han bodde der da - men at det er samme navneforvirring om disse småstedene tett oppå hverandre som Sunndalsboka sikter til som er ute og går.