[#8932] 7 av 10 knivmakere prata totning - hvorfor?

[Gjest Torbjørn Ellingsen]

FT 1900, velg ''yrke'' inneholder ''kniv'', velg alle alternativ, og se hvordan yrkestitler med ordet ''kniv'' fordeler seg: 117 totalt, 97 i Oppland, og av disse hele 85 i Vestre Toten.Siden vi har leita slekt i dette området, spurte jeg Per Braastad på et arrangement i regi av Gjøvik og Toten slektshistorielag denne vinteren om han hadde noen forklaring på at over 70% av landets knivmakere og -produsenter befant seg akkurat her. Han kunne bekrefte at mange var knivmakere, men hvorfor fikk jeg ikke greie på.En mulighet er jo at den som utførte datainnsamlingen til FT1900 i dette området var nøye med å få med akkurat knivmakere i sine nedtegnelser, og at det ikke ble sett på som like viktig andre steder. (Telemark har 5 treff totalt, Hedmark likedan).Eller kan det være en annen forklaring?

[Gjest Heljar Westlie]

Joda, det var nok ikke bare den som gikk rundt i Vestre Toten og samlet inn info til FT 1900 som hadde interesse for kniver. Har skrevet av FT 1875 for V. Toten og deler av FT 1891 og kan bekrefte av V. Toten var en storhet i knivproduksjonen. Har faktiskt ikke tenkt på å sortere til antall, men et stort antall familier var avhengig av at produksjon/salg gikk raskt unna.Se forøvrig FT 1875 V. Toten, snart også deler av FT 1891, på www.slektshistorielaget.no Veldig mange andre avskrifter finnes også på samme sted.

[Gjest Ketil Harbek]

Vil på ingen måte betvile totningenes kvaliteter i knivmakerkunsten. Det bestyrkes jo også av andre kilder. Men man må trekke ut slike opplysninger av FT med noen klyper salt:Jeg søkte på yrke som inneholder 'ljå' eller 'ljaa', og fant 121 ljåsmeder i riket. (Praktisk talt ingen andre yrkestitler med 'ljå'.) Det var sikkert mange flere som smidde ljåer, men kanskje ikke så mange som hovedbeskjeftigelse.Men det påfallende var at 48 av disse var i Tinn i Telemark, og 35 i Hornindal i Sogn og Fjordane. 13 fylker hadde ingen ljåsmeder. Jeg tror at de som registrerte i 1900 hadde nokså avgjørende innflytelse på dette resultatet. Men det sier nok noe om at yrket var velansett i Tinn og Hornindal.

[Gjest Rune Hårstadsveen]

At enkelte bygder nærmest hadde spesialisert seg på enkelte håndverk, er godt beskrevet av bl.a. Eilert Sundt. Visst ble det produsert både kniver og ljåer i de fleste bygder, men i noen bygder hadde enkelte håndverk spesielt stor betydning som næring - slik som kniven på Toten (spesielt Vestre Toten). Totenkniven var på slutten av 1800-tallet å få kjøpt rundt i store deler av landet.Årsaken til at totningene ble så ivrige på knivproduksjon har jeg ikke noe konkret svar på, men kan henvise til en artikkel i TOTN årbok 2000/2001, der det ihvertfall er trukket sammenlikninger med Mora i Sverige. At mange småbruk og husmannsplasser, spesielt i V. Toten, ga for lite avkastning til at man kunne leve på det alene forklarer at det var behov for en 'attåtnæring'. Men dette var jo tilfelle i svært mange bygder, og forklarer ikke hvorfor akkurat knivproduksjonen ble valgt som tilleggsinntekt...M.v.h. Rune