Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Inger Carlson

[#9000] Skjønne i Uvdal

Recommended Posts

Gjest Inger Carlson

Hjelp meg nå da!! Turid Østensdotter f.1753 på Skjønne gård (Husm.pl.?)g.m Kittil Torkildsson f.1720 Hovda Uvdal. Deres datter Giertrud Kittilsd. er også en av mine aner. SÅ-- jeg har fått opplyst at Turid er fra Skjønne gård. denne gården er omtalt i Loftsgards Bygdebok fra Nore-Uvdal, men jeg finner ikke Turid Østensdotter. Mange Østenser der, men ikke Turid. Er det noen som vet noe, eller kan hjelpe med å finne hennes forfedre er jeg takknemlig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Grøndahl

Inger,I følge Familysearch (VRI) gifter Thuri Østensdatter seg med Kittil Torkelsen 6 jul 1754 så T(h)uri kan vel neppe være født i 1753 (?). I følge samme kilde er en Turi Ostensdatter Skonne døpt i Rollag kirke 17 mai 1726. Dette er vel 'din' Turi, men akk, ingen foreldre nevnt bortsett fra den selvfølgelige 'Osten Skonne' da !!mvh. Arne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnulf Pedersen

Hei.I Loftgårds Gards- og Ættesoge for Nore, Del 1, Bind 2 finner jeg følgende under no. Sjønne:ØSTEN OLSEN fra Heie i Flå var g.m. Gjertrud 3. Pedersdt no. Skjønne oml. 1714. De hadde 11 barn: 1.OLE, født ca. 1716, g.m.Kristi Tollevsdt Bakke, Uvdal, 1744 2.PEDER, født ca. 1718, g.m. enke Guri Nilsdt Sunde i 1745. 3.MARGIT, født ca. ?, g.m. Anders Ringnes, Krødsherad. 4.KARI, dpt. 1720, f. Skjønne, g.m. em. SebjørnHalvorsen Land i 1742. 5.GUNDER, dpt. 1723, f. Skjønne, g.m.Turid Bjørnsdt Rotegard, Tunhovd i 17566.TURID, DØPT 1726, f. Skjønne, g.m. KITTIL TORKELSEN HOVDA, UVDAL 1754.7.GUNHILD, dpt. 1728, f. Skjønne, g.m. Ole Snærsrud, Krødsherad 8.TORSTEIN, dpt. 1731, f. Skjønne, 1. gm. Gunnor Bjørnsdt Ro, 1761. 2. g.m. enke Inge Anfinsdt, b. Nore, 1795. 9.HALVOR, dpt. 1734, f. Skjønne, g.m. Gjertrud Olsdt, f. Sønstegard, 1779. 10.ØSTEN, dpt. 1737, f. Skjnne, gm.m. Barbro Tollevsdt Bekkeset i 1765. 11.TØNNI, dpt. 1739, f. Skjønne.Østen Olsen Skjønne døde i 1747 - 58 år gammel. Enken Gjertrud Pedersdt giftet seg igjen med enkemannen Kittil Halvorsen Hvåle i 1752. De var barnløse.Fra i NORE og UVDAL I FORN og NYE (Kåre Sønsterud utg. 2000) finner vi: Kittil Halvorsen Hvåle nevnt som stefaren og Laugverje for TURID Østensdt Skjønne i skiftet etter faren. Turid er da gift med Kittil Torkildsson, dpt. 14.12.1720 - jf. mars 1763. De ble gift 6. juli 1753 og hadde 6 barn.Moren GJERTRUDS PEDERDATTERS foreldre er:PEDER TORSTEINSSON no. SKJØNNE, g.m. KARI GUNDESDT før 1685. Vi vet om 3 barn: 1. OLAV, født ca. ?, kom til Heie i Flå2. GJERTRUD, født ca. 1685, g.m. 1. Østen Olsen Heie, Flå, ca 1714. 2, Kittil Halvorsson Hvåle i 1752.3. TØNNI, født ca 1698, g.m. Elling Olsen Rustand i 1717.Håper dette var til hjelp.Mvh. Arnulf P.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Arnulf var raskere enn meg. Alt dette står på side 662 og 663.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg vet jeg tar opp noe gammelt her, men her må det vel være forbindelser til en bror av min ane Erik Torstenson Skjønne?Denne broren het Peder Torstenson Skjønne, og var gift med Gjertrud Kittilsdatter. Foreldrene var Torstein Hansen Skjønne, og Gunhild Olufsdatter. Gunhilds far var Oluf Steinsen Enerstvedt. Hun var enten fra Mykstu i Rollag, eller Enerstvedt i Uvdal. Torstein fikk odelsretten til Skjønne i Nore, og hadde arverett. Dette skal ha forbindelse med brødrene Gjermund, Bjørn og Kittil Halvorssønner Gulsvik fikk retten til Skjønne i Nore fremfor en Tyrni som var gift med en Østen. Disse ga gården til halvsøstrere Ragnhild og Aslaug. Torstein skal være 'ættling' av denne Tyrni og Østen. Jeg har ganske mye om Gulsvikslekten, men prøver å finne forbindelsen fra Torstein til Gulsvikslekta uten å finne noe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jens Gladheim

Arvegange til Skjønne er uavklart. Heller ikke Terje Østro har greid å finne forbindelsen. STort sett alle har basert seg på Gustav Hebers avskrifter, som kan være noe 'ustødige'.Odelssaken gikk mellom Vamrelinja ved Jens Gunnulfssønn og den senere Skjønnelinja ved Torstein Hansen. I Hebers avskrifter bruker Torstein både formuleringen 'min odel' og ”min kvindes odel'. Dvs av vi ikke vet om det var Torsten eller Gunhild som hadde retten til Skjønne. I alle fall var det Torstein som la fram 'biskopdommen' av 1502 som dokumenterte Bjørn, Kittil og Gjermund Halvordssønner rett til Skjønne. Brødrene ga så Skjønne til halvsøstrene som Jens Vamres kone er etterkommer av. I og med at Torstein Hanssøn vant fram på bakgrunn av biskopdommen, må han være av bedre linje og han (eller kona) bør da være av brødrenes linjer, da disse hadde bedre rett. Han kan ikke være etterkommer av Østen Torsteinssønn eller kona, da disse ikke vant fram i 1502, og Torstein bruker denne 'dommen' som hjemmel.Torstein var en reisevillig kar, som flere ganger var i Oslo og førte sak, ditto i Skien, samt at kona var i Larvik i samme ærend. De var tydeligvis ”verdensvante” til datiden å være. Vi vet ikke hvem Torstein var sønn av. Det er så langt 2 muligheter: 1: presten Hans Einarssønn, som er det vanlige forslaget.2 Hans Gullikssønn som nevnes i Nils Stub's . I januar 1580 var han på lagtinget i Oslo og får dom for åsete på ”Loftsbø”. Det sies ikke hvor denne gården ligger, men Torstein Hanssønn førte senere saker om gårder i Tunhovd, bl annet Loftsgarden. Samtidig med at Hans er på lagtinget får Eilev Bjørnssønn dom for at Oluf Huus skal frelse ham en gård som heter Tunhovd. Koblingen av disse sakene tilsier at Hans Gunleikssønn’s ”Loftsbø” også ligger i Øygardsgrend/Tunhovd. Vi merker oss også at Sevat Halvorssønn gm Gunhild Rolfsdatter eide mye i Tunhovd før 1588. Han kan være av etterkommerne etter Bjørn Halvordssønn jfr Terje Østro.Tror at vi må lete etter Torstein Hanssønns forfedre i Hallingdal/Ringerike området. Tror også at å nøste opp i historie/slekt rundt Tunhovd kan være en måte å komme nærmere på.Mvh Jens

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Takk for interessant svar. Det er mulig jeg skal lete videre på gården Tunhovd, men hvor er Tunhovd? Ser jo at en gård i Ål heter Tune ut fra bygdebøkene jeg har derfra, men finner ikke noe Tunhovd der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg var litt rask til å spørre her, og fant Tunhovd i atlas. Googlesøk sier meg også at det er i Nore og Uvdal. Slik er det når man driver slektsforskning på steder man aldri har vært i nærheten av en gang.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vidar Larsen

Hi JensBeing a descendant of Tortsien Hansen Skjønne, I have with interest read your innlegg above, and I would appreciate if you could clarify something for me.In bygdeboka for Nore- & Uvdal that deals with Skjønne, the author (Terje Østro?) writes (on p629) 'Men det ser ikke ut til at brørne (Bjørn, Kittil og Gjermund) fekk med hod av biskopen' (Biskopdomen av 1502). And on page 630 'Men ved dei tider grodde det opp ein ættling etter den før nemde Østen Torstensen and Tyrni, som heitte Torstein Hansen'.In your innlegg you write ''biskopdommen' av 1502 som dokumenterte Bjørn, Kittil og Gjermund Halvordssønner rett til Skjønne' and 'Han kan ikke være etterkommer av Østen Torsteinssønn eller kona'If I have read the Norwegian correctly, these statements are contradictory. Could you please elaborate why you disagree with the bygdebok.Mvh Vidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jens Gladheim

Hei Beklager at det har tatt lang tid med svar. Bakgrunnen for at jeg er uenig med bygdeboka er at kildeavskriftene i rettsakene om Skjønne ikke gir grunnlag for bygdebokas konklusjon. Jeg tror at forfatteren har sett på navnelikheten mellom Torstein Hanssønn og Østen Torsteinssønn, og gjettet på at slektsforbindelsen er her.I rettesakene går det fram at Skjønne var gitt til kirken av ei Gro Sjurdsdatter(Sigurdsdatter). Skjønne ble så løst inn av Østen Torsteinssønn på vegne av sin hustru Tyrni. Dette ble påtalt av brødrene Bjørn, Kittil og Gjermund Halvordssønner, som fikk medhold på dette i 1502. De ga gården videre til sine halvsøstre. Slektsforbindelsen fram til Jens Vamres kone er greit dokumentert.Det er videre klart at Torstein Hanssønn støtter seg på 'biskopdommen', dvs at han hevder at brødrene hadde beste rett og at de løste inn gården. Hadde det vært Jens Vamre som la fram denne kunne Torstein hanssøn vært av andre linjer enn brødrene og halvsøstrene. Siden det er Torstein Hanssønn som legger fram denne må han (ev kona) være etterkommer av brødrene og således ha bedre rett enn Jens Vamres kone som var etterkommer av halvsøstrene.Interessant her er også at brødre Bjørn, Kittil og Gjermund Halvordssønner nok er de samme som bubrødrene som opptrår på Gulsvik. 3 brødre med samme navn og som opptrår på samme tid, og i felleskap, er en svært sterk indikasjon.Flere har gjettet på at Gro Sigrudsdatter er moren til brødrene og eventuelt halvsøstrene. Det virker litt for lettvint. Kan vanskelig se at Østen Torsteinssønn på konas vegne da kunne løse ut Skjønne fra kirken, dersom Gro hadde iallefall 5 barn, hvorav noen hjemmehørende i Uvdal/Nore. Han måtte i så fall vite at det var stor sansynlighet for at han mistet Skjønne.En annen mulighet er at Gro er datter av Sigurd Bonde på Gulsvik. I så fall var hun barnløs, eller hadde hennes etterkomere beste retten, og hun eller hennes etterkommere burde vært nevnt i senere saker om Gulsvik.En må her nøste opp i etterkommerne til Bjørn, Kittil og Gjermund og se om det kan finnes en forbindelse til Torstein Hanssønn eller eventuelt hans kone. Der er ihvertfall 2 generasjoner i mellom dem.mvhJens

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.