Gå til innhold
Arkivverket

[#9183] Pleie-/adoptivbarn fra Afrika, Kina mv./levekår


Gjest Nina Møller Nordby
 Del

Recommended Posts

Gjest Nina Møller Nordby

I 1865 tellinga kom jeg over 2 pleie-/adoptivbarn fra henholdsvis Kina og Afrika. En av disse bodde hos en snekker. Er det mulig at de kom hit om 'slaver' på båter og så ble satt bort?Hva slags kår vokste de opp under og hva ble deres videre sjebne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Slavar? - på den tida: neppe.Det er vel heller snakk om born (kan hende foreldrelause?) som gudfryktige & velmeinande misjonærar har tatt med seg heim til Norge frå Aust-Afrika, Kina osv., og som så har blitt sett bort til religiøse, men barnlause par her heime.Perioden frå 1850 fram til 1. verdskrigen (1914-1918) er jo den store tida for norsk misjonsverksemd, om eg ikkje hugsar feil ('glansperioden' til misjonærane, for å seia det litt sleivete).Nei, afrikanske- og asiatiske slavar trur eg ikkje du finn i FT av 1865 eller seinare norske folketeljingar.Men kanskje i FT av 1769 eller FT av 1801? - men akkurat dét, Nina, er det då sikkert mange andre som kan mykje meir om enn meg og som difor kan gje deg eit betre og meir presist svar på.Mvh., Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Malin T. Petterson

Nåvel... Man kan like å tro at det ikke fantes slaver på den tiden, men se i folketellingen av 1865. ved å søke på ordet 'slave' i kategorien yrke, popper det opp flere:F. eks. Osilie Ols. Vadskerkone - Manden Slave, fødested XaniaMan skal heller ikke la seg lure av 'norske' navn, da dette var noe man ble tildelt her.Forskjellen på 1865 og tidligere, var vel kanskje at man gjerne begynte å kalle det noe annet enn 'slave' etterhvert.Vel, jeg skal ikke påstå.. Men jeg har mine sterke mistanker.Malin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Slave i 1865 var ein som sat på slaveriet; var fange altså. Slik sat det både på Bergenshus, på Bergenhus og sikkert andre stader også. Det var helst alvorlege brotsverk ein kom på slaveriet for. Og Xania er Christiania. I 1801, derimot, finst det ein negerslave utan at eg no klarer finna han. Men eg finn Vilhelmine på Stange, som var 'Fruens livegne negerinde'Elles er eg samd med Terje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Malin T. Petterson

Ja, som sagt jeg skal ikke påstå.Denne slaven fra 1801, har jeg også notert meg. fødested: Afrika, og med et svært norsk navn etter hva jeg husker. Jeg mener han var et sted i Nordland.. velvel.Xania.. Kristiania... Det hadde jeg ikke tenkt på. (takk for den oppklaringen!)Mvh malin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Og når vi no snakkar om FT for 1801 så finst det minst ein afrikanar til i N., nemleg denne:FT 1801 for Halsaae sogn, Mandals pr.gield, (Mandal i Vest-Agder):421/Alexander/-/Tiænestefolk/22/Næger og opvarter/MOg dei som vert oppvarta er 'Commisionair og kiøbmand' Giert Torrisen Giertsen og frua .... Elles gar eg mine tvil om det vart kom slavar i ordets eigentlege tyding frå Afrika og/eller Karibia til Noreg etter 1814. Eg veit at ein og annan slave hamna som oppvartar hos rikfolk (som med dei nemnde tilfella Vilhelmine på Stange og Alexander i Mandal så lenge N. var under dansk styre.Dette mellom anna sv di Danmark hadde eigne koloniar og såleis kunne 'eksportera' slavar til 'eige bruk'- ein koloni i Karibia, Jomfruøyane (m/St. Thomas, St. John og St. Croix); som dei først selde til USA i 1917, og ein i Vest-Afrika, Christiansborg ved Accra i dagens Ghana; som vart seld til England i 1850.Den rike kjøpmannen Jørgen Thor Møhlen i Bergen (som Møhlenpris er oppkalt etter) hadde visstnok eigne slavar med mørk hudfarge. Men dét var langt tidlegare, for Thor Møhlen døydde i 1709. Og i tillegg var det ein svart postfunksjonær i Arendal på 16-1700-talet.Eg held difor fast på teorien min om at afrikanske born i N. i 1865 og seinare ikkje er frigjevne slavar men adoptivbron/fosterborn som kom her til lands som følgje av den (etterkvart nokså omfemnende) norske misjonsverksemda.Mvh., Terje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Kjenner noen til om de giftete seg og fikk barn? Kanksje det finnes tallrike etterkommere som ikke kjenner til sin noe spesielle bakgrunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Takk, interessant lesning. Ser at flere døde 'mer eller mindre frivillig' i ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.